Hva må du vurdere når du skal design vurdering i nettkurset?

Et viktig spørsmål som blant annet blir tatt opp i forskningen er om det er forskjell mellom vurdering i en fysisk eller nettbasert undervisningskontekst. Hvis ja eller nei, vil dette være avgjørende for hvordan du skal designe lærings- og vurderingsaktiviteter i ditt nettbaserte undervisningsopplegg. For eksempel, i den vedlagte artikkelen i denne modulen argumenteres det for at det ikke er stor forskjell mellom vurdering i en fysisk eller nettbasert undervisningskontekst (Rovai, 2000). Men, det som spiller en rolle for vurdering, er hvordan vurdering er tenkt inn i selve læringsdesignet. Ikke minst, hvor du velger å benytte deg av lærings- og vurderingsaktiviteter i læringsdesignet, omfanget og dybden av det, er også ting du må tenke over. Spørsmålet er hvordan dette ser ut i praksis, og hvordan det blir til som del av et helhetlig læringsdesign som fremmer refleksjon.

Vi kan bruke NETTPED som et eksempel på hvordan man operasjonaliserer vurdering og anvender refleksjon for å fremme læring i et nettbasert undervisningsopplegg. I NETTPED er disse to aspektene en viktig del av læringsdesignet. Grovt sett, kan vi si, vurdering og refleksjon for å fremme læring skjer ved bruk av frivillige og obligatoriske oppgaver. Disse skulle studenten gjøre i løpet studiet. Vi kan fokusere på de obligatoriske oppgavene og hvordan vi tenkte rundt dem. Vi brukte blant annet mappevurdering som vurderingsform og som grunnlag for karaktersetting. I emnet skal studenten gjøre ca. 25 obligatoriske eksamensoppgaver. Vurdering var satt til godkjent eller ikke-godkjent. Alle oppgavene måtte være godkjent av sensorer for å få bestå studiet. Emnet hadde ikke en eller to avsluttende tester med bokstavkarakterer, som for eksempel en hjemme- eller skoleeksamen, som er en vanlig måte studenter blir vurdert på i høyere utdanning. Istedenfor var de obligatoriske eksamensoppgavene fordelt utover i modulene. Hver modul hadde ca. tre obligatoriske eksamensoppgaver. Disse varierte i design og var knyttet til læringsmålene. Noen oppgaver var enkle, mens andre krevde mer innsats fra studentens side. Eksamensmappen ble også fylt opp med godkjente eksamensoppgaver etter hvert som de ble gjort.

Med andre ord, vi benyttet oss ikke av en avsluttende eller en summativ vurdering. Det var heller sterkt fokus på å gi formative vurderinger med tilbakemeldinger på oppgavene. Målet var at sensor skulle gi raske tilbakemeldinger på de obligatoriske eksamensoppgavene, helst en uke etter at tidsfristen for å gjøre dem hadde gått ut. Dette var godt synlig for studenten, siden tidsfristene var satt opp i en progresjonsplan og i læringsplattformen. Studenten fikk også vite om oppgaven var godkjent eller ikke, og hadde muligheter til å levere oppgavene inn på nytt for ny vurdering, dersom man ikke fikk den godkjent. Dessuten, tilbakemeldingene skulle også peke framover i læringen. De skulle motivere til læring, ikke være en type «dom» med fokus på å finne «feil» over dårlig utført studentarbeid. Vurdering for læring var dermed del av en pågående læreprosess som foregikk i hele studiet. Dette vil si at vurdering og refleksjon var i tråd med vanlig nettundervisningspraksis, vurdering er pågående og nettpedagogen blir en veileder for studenten.

Fire tilnærminger til vurdering for å fremme refleksjon og læring i nettkurs

NETTPED hadde flere tilnærminger i læringsdesignet i hvordan bruke vurdering for å fremme refleksjon og læring blant studentene. Dette var designet i det forhåndslagde nettkurset, men hadde også en praktisk side som ble brukt mens emnet gikk. La oss ta en titt på de ulike perspektivene.

For det første, vurdering for å fremme refleksjon var tilrettelagt i de digitale testene eller quizene. I hver modul var det laget digitale tester med forhåndslagde eller automatiserte tilbakemeldinger. De digitale testene ble designet slik at studentene kunne teste seg selv i modulenes læringsinnhold. I hver av modulene var det en obligatorisk sluttmodultest som var del av eksamensmappen. Disse var basert på de frivillige testene i modulene. Dette er en måte for studenten å lære seg pensum og sjekke om de har forstått viktige begreper og teoretiske perspektiver, for eksempel. I tillegg var de digitale testene og automatiserte tilbakemeldingene laget på en slik måte at de fikk studentene til å tenke og reflektere over læringsinnholdet.

For det andre, i en del av de obligatoriske eksamensoppgavene ble det designet vurderingsaktiviteter som skulle fremme refleksjon og læring. For eksempel, i tillegg til at studentene skulle gjøre praktiske oppgaver, som å lage podcast og videoer, måtte de også begrunne sine valg i innleveringene. De måtte skrive refleksjonsnotater som beskrev utfordringer med å undervise på nett, samtidig som de ble bedt om å knytte prinsipper fra læringsteoriene til egen undervisningspraksis. Å be studenter og forklare hvorfor de har tenkt som de har tenkt, kan blant annet fremme dybdelæring. Refleksjonsnotater med klare instruksjoner er en vurderings- og læringsaktivitet som kan brukes til dette formålet.

For det tredje, vurdering for å fremme refleksjon og læring ble brukt i formative tilbakemeldinger på de obligatoriske eksamensoppgavene i nettkurset. Studentene fikk mange tilbakemeldinger i løpet av studiet, i prinsippet på hver eneste obligatorisk eksamensoppgave. Avhengig av designet og omfanget på oppgaven (noen oppgaver krevde lite mens andre større arbeidsinnsats av studenten), for eksempel, var noe førende på hvor detaljert og grundig tilbakemeldingene skulle være. Hvis det var en mindre oppgave, ble disse ofte gitt en enkel kommentar og ble godkjent, mens større oppgaver fikk grundigere tilbakemelding. Tilbakemeldingene hadde flere mål: som å fremheve positive sider ved innleveringen, knytte oppgavene til læringsmålene, peke på faglig innhold i nettkurset som kunne være relevant for studentens læring, eller, peke på forhold som studenten burde jobbe videre med i sin læring. Med andre ord, tilbakemeldingene skulle gis for å motivere studenten til å lære mer og se framgang i sin egen lære- og kunnskapsutvikling.

For det fjerde, diskusjonsforum ble også brukt til å fremme refleksjon. I læringsdesignet var det laget flere frivillige diskusjonsoppgaver, men de var ikke direkte knyttet til vurderingsformer slik som vi nettopp har gjennomgått. Noen av modulene hadde utstrakt bruk av diskusjonsoppgaver, mens andre hadde det ikke. Dette var også en del av det planlagte læringsdesignet. For eksempel, noen moduler hadde som mål å aktivere studentens forhåndskunnskaper og knytte begreper og perspektiver fra læringsinnholdet til egen undervisningspraksis. For å få til det, benyttet læringsdesignet seg av refleksjonsspørsmål. Når nettkurset gikk, var det også faglæreres rolle å ha en sterk digital tilstedeværelse og stille spørsmål og gi kommentarer til studentene i diskusjonsforumet. Dette er også en tilnærming som kan brukes for å fremme refleksjon.

Litteratur

Rovai, A. P. (2000). Online and traditional assessments: what is the difference? The Internet and Higher Education, 3(3), 141-151. doi:https://doi.org/10.1016/S1096-7516(01)00028-8