Nettkurs gir deg muligheten til å anvende et stort antall vurderingsformer.

Når du skal velge vurderingsformer og beskrive vurderingskriterier, bør du jobbe med det ganske tidlig i planleggingsarbeidet. For eksempel, forskningen er temmelig samstemt på dette punktet (Nilson & Goodson, 2017). Beskrivelse av vurderingskriterier er gjerne noe du bør jobbe med, før du lager det faglige innholdet eller setter opp nettkurset i plattformen du skal bruke. Siden det er anbefalt, bør vi gjøre deg oppmerksom på at design og produksjon av vurderingsformer også er tidkrevende. Det er nesten like krevende som å lage videoer, skrive faglige tekster, etc. Når det er sagt, bør du tenke over hvilken rolle den enkelte vurderingsform har, og hvordan det bidrar til å bygge opp under et helhetlig læringsdesign. Vurder om en type vurderingsform, digitale tester, skal være det bærende elementet i nettkurset. I NETTPED var vi konsekvente på det. Vi hadde en rekke «test-deg-selv-quizer» som var gjentakende i modulene. Dette ga læringsdesignet en gjenkjennbar ramme. Når studenten kom til neste modul, visste han eller hun at de måtte jobbe med det. Sluttmodultester ga studenten også anledning til å vurdere utviklingen av egen læring. Men, vurderingsformer kan også ta andre fasonger. Det trenger ikke være test-deg-selv-quizer i hele kurset, men også skriftlige tilbakemeldinger på refleksjonsoppgaver.

Å beregne tid på vurderingsarbeidet

I vurdering er det vanlig å skille mellom summativ og formativ vurdering. Summativ vurdering kan vi definere som bedømming av studentens læring som finner sted til slutt i læringsløpet. Summativ vurdering skal kontrollere studenters læring. Det kan for eksempel være eksamen eller tentamen. Formativ vurdering kan vi definere som vurdering av studentens læring som foregår underveis i læreprosessen. Det har ikke som mål å kontrollere læringen, men den skal virke læringsfremmede på læringsarbeidet. Underviseren kan benytte vurderingsformen til å undersøke om studenter har forstått eller misforstått noe. Formativ vurdering er også en anledning til å gi tilbakemeldinger på hva studenten bør jobbe med, eller, hva man må fokusere på i eksamensforberedelsene. Vurderingsformen bør i liten grad være utøvd som kontroll for å påvise feil eller mangler, men praktiseres etter prinsippet etter hva som har forbedringspotensiale.

Tidligere i studiet har vi vært inne på at det er vanlig at du jobber med formativ vurdering og at det er del av et pågående vurderingsarbeid. På et vis, du er dypt engasjert i en spesiell vurderingspraksis, mens du har nettundervisning. Du jobber hele tiden med det. Du gir mange tilbakemeldinger, kanskje for mange til tider. Men det tar tid å lese igjennom elev- og studentarbeider. Dersom du har mange elever eller studenter, vil det selvsagt ta mer tid å komme igjennom «rettebunken». Dermed sier det seg selv at det er ressurskrevende å jobbe formativt. Spørsmålet er hvor grundig du skal være når du gir tilbakemeldinger, og, hvor ofte det skal gjøres. Hvor mange oppgaver skal du ha i en modul som krever at du skriver enten en liten eller stor tilbakemelding? Dette er problemstillinger som dukker opp når du gir tilbakemeldinger og har nettkurset ditt i drift.

Dette betyr at du bør planlegge hvor mye tid du skal bruke på vurdering. Dette kan du gjøre fra to utgangspunkt.

For det første, du bør beregne hvor mye tid du skal bruke på å gi tilbakemelding på læringsaktivitetene. Hvor mye tid du bruker, vil være avhengig av vurderingsformen, og selvsagt, oppgavedesignet. For eksempel, hvis du buker selvrettende digitale tester med automatiserte tilbakemeldinger, gjør du ikke noe vurderingsarbeid. Du må kun beregne tid på å lage testen. Dersom du har gruppeinnleveringer, og elever eller studenter skal skrive en prosjektrapport, er det et større arbeid inne i bildet. For eksempel, i NETTPED tenkte vi igjennom hvor mye tid en underviser skal bruke på vurdering. Vi gjorde et skille mellom enkle og komplekse vurderingsoppgaver. Enkle oppgaver ble designet ut fra en idé om at sensor ikke skulle bruke mye tid på vurdering. Vurderingsjobben besto av å godkjenne oppgavene etter vurderingskriteriene, og legge til en utfyllende kommentar. Komplekse oppgaver, hvor studenten leverte en digital tekst og en begrunnelse, krevde selvsagt grundigere tilbakemeldinger. Sensor må sette seg inn i innleveringen og tenke nøye igjennom hva tilbakemeldingen skal si.

For det andre, du bør også vurdere hvor mye tid det tar for eleven eller studenten å gjennomføre læringsaktiviteten som skal ha formativ tilbakemelding. Igjen, du kan gjerne gjøre et skille mellom enkle og komplekse læringsaktiviteter i planleggingen. Når du skal designe oppgaven, bør du formulere vurderingskriterier slik at eleven eller studenten vet hva de blir vurdert på. I tillegg er det viktig at oppgaven er avgrenset og har presise instruksjoner. Den lærende må vite hva de skal gjøre, og hvordan levere oppgaven. Dessuten, oppgaver bør være knyttet til læringsmål, og være designet slik at den lærende kan anvende kunnskapene og ferdighetene de har lært seg.

Ulike vurderingsformer fremmer og måler ulik læring

Når du skal velge vurderingsform, er det andre momenter du bør vurdere.

For det første, bruk forskjellige vurderingsformer. Ikke bind deg til en bestemt type. Læringsplattformer gir deg muligheten til å bruke et rikt utvalg. De er gjerne integrert som funksjonaliteter i plattformen du skal bruke som for eksempel digitale tester. Du kan også benytte deg av tredjepartsløsninger. Tredjepartsløsninger er plattformer som ligger utenfor den du har tenkt å bruke. Et eksempel er Peergrade som ofte brukes til hverandrevurdering.

For det andre, når du velger vurderingsform, bør du forsikre deg at den er designet for det den skal gjøre. Sørg for at vurderingsformen måler læringen den skal vurdere. Det er spesielt viktig at vurderingsformen står i forhold til læringsmålene. Hvis læringsmålet er at studenten skal vise og forstå begreper som er sentrale i konnektivismen, bør det stå i svaralternativene i quizen.

Et annet spørsmål du bør vurdere når du skal velge vurderingsform, er hva vurderingen skal brukes til, hvilken læring som måles, og hvilken kunnskap som skal utvikles. For å designe vurderingsformen i den retningen, finnes det ulike rammeverk du kan bruke. For mange vil Blooms taksonomi være aktuell. Du kan gjerne gå tilbake til modul 2 og 3 for å finne andre rammeverk eller tilnærminger som kan brukes til vurdering for læring i ditt nettkurs.

Hvilken vurderingsform passer for deg?

Nedenfor har vi satt opp et utvalg av vurderingsformer du kan bruke i ditt læringsdesign.

Tester og quizer: Dette er en vurderingsform hvor du på forhånd lager spørsmål med svaralternativer. Den er egnet for prøving og forståelse av faglig innhold. Du kan bruke den til å vurdere elevens eller studentens forståelse i begreper og definisjoner.

Flervalgstester: Dette er en vurderingsform hvor den lærende skal evaluere eget arbeid eller avveie egne erfaringer opp mot læringsmål. Ofte har den likt oppsett som digitale tester, men består av flere spørsmål og svaralternativer som eleven eller studenten kan velge imellom. Dersom du lager gode og forskjellige svaralternativer, er den godt egnet til å fremme refleksjon.

Hverandrevurdering: Dette er en vurderingsform hvor de lærende vurderer hverandres innleveringer. Både oppgaven og vurderingskriterier er bestemt av læreren på forhånd. Vurderingsformen er også kalt selvvurdering og brukes ofte for at lærer skal spare tid og ressurser i vurderingsarbeidet. Tilbakemeldinger til hverandre kan enten være skriftlige kommentarer eller rubrikker.

Individuelle innleveringer: Dette er en vurderingsform der elever eller studenter bedømmes ut fra en oppgave. Innleveringen er individuell og den enkeltes elev eller students læringsarbeid vurderes. Oppgaven kan ha vurderingskriterier og man får formativ tilbakemelding. Refleksjonsnotat med tilbakemelding fra lærer er et kjent eksempel. Dette har vi blant annet brukt i NETTPED.

Student- og prosjektoppgaver: Dette er en vurderingsform hvor elever eller studenter får tilbakemelding på individuelt læringsarbeid. Innleveringen kan være et essay eller en prosjektoppgave. Vurderingsformen gir læreren muligheten til å vurdere om eleven eller studenten oppnår læringsmålene, men den tar lengre tid å vurdere.

Gruppearbeid: Dette er en vurderingsform hvor elever eller studenter skal jobbe sammen om et felles sluttprodukt. Vi understreker at digitalt gruppearbeid er utfordrende å gjøre i praksis. Den bør ikke være designet slik at innleveringen blir et venstrehåndsarbeid. For eksempel, elever eller studenter må lære å fordele oppgaver og roller seg imellom. God arbeidsfordeling skal hjelpe dem til å levere fra seg et felles produkt. Innleveringen kan være en rapport. Vi vi fremheve at vurdering av elevers eller studenters innsats i gruppearbeid er også utfordrende å bedømme. Hvis gruppearbeid skal telle som en felles karakter, bør du ha strategier som synligjør den enkeltes innsats.

Mappevurdering: Dette er en vurderingsform som sammenstiller en samling av arbeider som skal gi et helhetlig bilde av elevens eller studentens utvikling og læring. Det er vanlig at mapper blir vurdert summativt. Når det er tilfellet, er praktisering av forskjellige vurderingsstrategier viktig. For eksempel, vurderingen kan i mange tilfeller ikke ta utgangspunkt i alle innleveringene. Kun et utvalg bør vurderes opp mot fastsatte vurderingskriterier. Men andre vurderingsstrategier kan også benyttes. For eksempel, læreren kan vurdere hvordan mappearbeidet står i forhold til læringsmål og viser utvikling i elevens eller studentens læring. Faglærere kan også vurdere en eksamensmappe ut fra en helhetlig tilnærming og ikke legge vekt på enkeltinnleveringer.

Litteratur:

Nilson, L. B., & Goodson, L. A. (2017). Online Teaching at Its Best: Merging Instructional Design with Teaching and Learning Research: Jossey-Bass Inc., Publishers.