Hva må revideres?

Som nevnt for et par sider siden, så har vi på HiØ både et krav og en filosofi om at vi driver med kontinuerlig utvikling og revidering av faginnhold og læringsdesign. Hva og hvor mye som må revideres, vil naturligvis variere ut i fra nettkursets form, innhold og omfang. Noen kurs vil trenge mye, andre mindre, og det vil kunne variere fra år til år. Noen år vil man revidere forholdsvis mye, mens andre år vil man revidere mindre. Det er altså ikke nødvendigvis slik at man bruker like mye tid og ressurser for hver revideringsrunde.

Dessuten vil det ofte være ulike årsaker til at man må revidere kurset sitt. For det første vil jo læringsanalysen være førende for hva og hvor mye som må endres. Revideringer av HiØs moocer skjer på bakgrunn av de datapunktene som du har lest om og jobbet med tidligere i modulen (studentevalueringer, data fra LMS, tilbakemeldinger fra relevante fagpersoner, egne betraktninger osv.). I tillegg vil behovet for revideringer kunne avhenge av "eksterne" faktorer, som lovendringer eller andre pålegg fra overordnede. Kravet om universell utforming er et godt eksempel på en slik lovendring. Universell utforming har for eksempel gjort at vi har vært nødt til å legge til undertekster på undervisningsvideoene våre - og dem er det ikke få av! I våre moocer reviderer vi ofte bare noen moduler i hver revideringsrundet. Vi velger ut de modulene hvor vi ser at forbedringspotensialet er størst, eller moduler hvor det har skjedd utvikling etter at modulen ble skrevet eller revidert sist gang.

For vel så viktig for revideringsarbeidet, er jo det å sørge for at det faglige innholdet er riktig og relevant. For oss som jobber med digitale teknologier og læring er kontinuerlig revidering av undervisningsdesign noe vi må forholde oss til hele tiden i våre nettkurs. Noen elementer er kanskje tidløse som etablerte læringsteorier, mens digitale teknologier, siste forskning og endringer i utdanningspolitikken, er noe vi må ha et øye til hele tiden. I mange tilfeller jobber vi innen et felt hvor det kommer nye ting hele tiden, enten gjennom nye teknologier eller konsepter, som gjør at vi må foreta revideringer i hva vi baserer våre MOOCer på. Det kommer alltid noe nytt som vi aldri har hørt om. Andre ganger krever læringsdesignet revidering fordi vi oppdager at det vi la opp til, helt enkelt ikke fungerte slik vi forestilte oss det ville gjøre. Presentasjonen av lærestoffet kan ha vært for vanskelig eller for lett.

Hvem skal revidere?

Hvem som skal, eller må, ta ansvar for å revidere det nettbaserte kurset vil avhenge av flere faktorer. I noen tilfeller er det bestemt av institusjonen, hvem som har hovedansvaret, mens i andre tilfeller vil det være åpent. Ved HiØ er det i første omgang den som er emneansvarlig som skal utarbeide en emnerapport og gi innspill ved behov for revisjon av emnet, men det kan også komme føringer fra "lenger oppe i rekkene" om ting som må revideres, for eksempel på grunn av nye eksamensregler eller lignende. I HiØ-moocene våre er det som oftest den som har undervist i emnet og/ eller den som skal undervise neste gjennomføring, som tar hovedansvaret for revideringsarbeidet. Det betyr ikke at én person reviderer alt alene, men snarere at emneansvarlig sørger for å lede arbeidet. Ofte har vi, som skal være faglærere i emnet, et oppstartsmøte, der vi går gjennom behovene for revidering og fordeler arbeidet mellom oss. Andre ganger inviterer vi inn "nye øyne" i revideringsarbeidet, altså andre relevante faglærere eller eksterne personer, som kan bidra med ny eller oppdatert kunnskap, og som kan se moocene våre i et nytt perspektiv. Det å samarbeide med andre om revidering er nyttig og også noe man bør strebe etter å få til, selv om man er alene faglærer/ kursholder i et nettkurs. Hvis du for eksempel drifter et lite nettkurs selv, så bør du tenke gjennom hvordan du kan få samarbeidet med, eller få input fra, andre også.

Når bør revideringen foregå?

Våre emner går enten om høsten eller om våren. Og når nettstudiene våre har "semesterpause", bruker faglærere og andre relevante personer å revidere innholdet. Som nevnt tidligere, kan det være fornuftig at ca. 1/3 av ressursene for drift av et kurs brukes til revidering før neste gjennomføring. Da kan man både få samlet inn og analysert relevante data, som man kan bruke i arbeidet. I vårt tilfelle betyr det for eksempel at LSNPED1 Nettpedagogikk og nettundervisning gjennomføres på høsten og revideres på våren, mens LSNPROD121 Praktisk produksjon av nettkurs og fleksible undervisningsopplegg gjennomføres vår og revideres høst. Men det er selvfølgelig store forskjeller på ulike studier og kurs, og man må ta hensyn til omfang, gjennomføringsperiode osv. Noen kurs vil være en del av en større helhet og vil måtte forholde seg til ulike typer frister, som ofte er tilfellet i skole- og UH-sektoren, mens andre kurs vil stå friere. Det viktigste er at man lager et system og en plan for når revideringen må foregå, før neste gjennomføring.