ny_ide_lyspære.jpg

(Bilde: Lyspære i stikkontakt som illustrasjon på ny idé. Bildet er tatt av Colin Behrens fra Pixabay.)

Vi utforsker hvordan utvikling av nettkurs hos HiØ foregår.

Det er ulike grunner til at man ønsker å lage et nytt nettkurs. På HiØ handler dette ofte om at det enten er behov for etter- eller videreutdanning innenfor ulike fagområder. Forskjellen på etter- og videreutdanning er at etterutdanning er uten studiepoeng, mens videreutdanning er med studiepoeng. Begge har til hensikt å øke kompetanse til kursdeltaker. Den mest praktiske forskjellen for HiØ er om disse studiene er betalingskurs eller inngår som en del av det ordinærere studietilbudet - hvor man kun betaler semesteravgift.

De første mooc'ene på HiØ kom som en følge av digitalisering, som også førte til nye måter å undervise på. Det var derfor et behov for en utdanning som tok for seg bruk av teknologi i skolesektoren. Samtidig var det en nysgjerrighet i om dette kunne gjøres som nettbasert undervisning - tidligere var dette gjort som delvis hybridundervisning. På den måten kunne man også nå en større studentmasse enn tidligere fordi man kunne rekruttere fra hele landet, og ikke bare nærområdet. Det viste seg ganske raskt at man i dette studiet måtte fokusere på grunnleggende verktøybruk - da dette var den største utfordringen på den tiden for å ta i bruk teknologi i egen undervisning.

Det første mooc'en ble derfor skapt som en følge av et udekket behov i markedet, som et middel for økt rekruttering - og en nysgjerrighet knyttet til det å undervise på andre måter.

Etter å ha testet ut det første mooc'et viste det seg at gjennomføringsgrad og tilfredshet hos studentene var svært høy, og ledelsen spurte derfor om man kunne gjøre det samme med et eksisterende studium innenfor pedagogisk bruk av IKT. Vi sa ja under forutsetning av å kunne bygge opp studiet fra bunn, med en læringsdesign som passet for nettundervisning. Dette ga viktig lærdom; for det første så må nettbaserte studier bygges annerledes enn tradisjonell undervisning - dette krever mer ressurser og gid til utvikling.

Dette andre mooc'et ble derfor til som en følge av ønske om å digitalisere eksisterende undervisningstilbud og rekruttere bedre til studiet.

Det tredje og fjerde mooc'et oppstod som følge av søknad på utlyste midler for utvikling av nettbasert undervisning som skulle støtte lærere i å undervise i programmering valgfag for ungdomstrinn. Vi syntes det var interessant å søke siden dette var et helt nytt tilbud, samtidig som teknologi og læring var områder vi hadde mye fokus på allerede. Det var også basert på et ønske om å teste ut om vi kunne ta med oss det læringsdesignet vi allerede hadde testet ut over i andre fagområder.

Disse mooc'ene oppstod derfor som en følge av at staten ønsket nye studietilbud fordi man fikk nye satsingsområder i utdanningssektoren.

Det utvikles et større tilbud av MOOCer

De neste mooc'ene ble vi forespurt om å lage av DIKU - Direktorat for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Disse studiene hadde fokus på profesjonsfaglig digital kompetanse i utdanningssektoren. Dette kom som en følge av innføring av rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse i Norge. Her ser vi derfor et behov som skulle dekkes i forhold til kompetanseheving - både generelt og i fag.

Det ble laget et arbeidslivsmooc - og dette oppstod som en følge av coronapandemien. Vi måtte raskt snu oss rundt våren 2020 for å tilby kompetanseheving for arbeidsledige og permitterte. Dette var nasjonale stimuleringsmidler for å gi et tilbud, og samtidig øke kompetanse, til de som ble rammet av permitteringer eller sagt opp i forbindelse med pandemien. For å få til dette tilbudet måtte vi gjenbruke mye av innholdet vi tidligere hadde laget fordi studiet raskt måtte kunne igangsettes. Vi søkte disse midlene fordi vi mente at vi også har et samfunnsansvar, og her kunne vi være en del av den nasjonale dugnaden.

I forbindelse med et Erasmus+-prosjekt har vi også forsøkt å ta med oss våre erfaringer inn i et internasjonalt prosjekt. Sammen med deltakere fra Danmark, Belgia, England og Norge utviklet vi derfor et mooc på engelsk.

Studiet du nå deltar i nå har blitt igangsatt fordi DIKU og Kompetanse Norge utlyste stimuleringsmidler. Når utlysningen kom hadde vi allerede hatt i strategien at vi ønsket å utvikle et studium hvor vi kunne dele våre erfaringer med å lage nettbasert undervisning. Det passet derfor godt å søke om å få midler til denne utviklingen. Vi sendte inn søknaden rett før pandemien startet, og vi tror at pandemien har vist behovet for en slik type utdanning.

Som det framgår har det derfor vært ulike faktorer som har ført til at vi har skapt ulike utdanningstilbud. Det er også nasjonale føringer for at man må tilrettelegge for mer fleksible utdanningsformer, slik at alle kan få utviklet seg uavhengig av tid, sted og økonomi. Hovedpunktene kan oppsummeres som:

statlige føringer om nye studier, f.eks. innføring av nye emner eller fagområder
udekket behov for kompetanseheving - knyttet til grunnleggende kompetanse
behov for fleksible undervisningstilbud - uavhengig av tid, sted og økonomi
statlige satsingsområder
samfunn og teknologi utvikler seg - og det er behov for livslang læring
utprøving av og forskning på nettbasert undervisning
delingskultur - ønske om å dele og spre kunnskap

Nettkurs gir effektiv kompetanseheving

Innenfor både offentlig og privat sektor har pandemien tydelig vist behov for å endre praksis. I skolene har man måttet ta i bruk nettbasert og hybrid undervisning i en helt annen grad enn tidligere. Dette har ført til både muligheter og utfordringer - og vist at mange har hatt behov for økt kompetanse på denne formen for undervisning.

I næringslivet generelt har man nok i lenger tid brukt digital opplæring, av vekslende kvalitet. Likevel har pandemien vist at man kanskje må tenke nytt når det gjelder opplæring. Her kan vi f.eks. se at kurstilbud som tidligere var fysiske samlinger i større grad har blitt gjort om til digitale løsninger. Også her ser vi at mange trenger kompetanse - som vi har nevnt tidligere handler digitalisering i liten grad om å bare distribuere pdf og vise lange opptak av foredragsvirksomhet.

Vårt inntrykk er at de fleste har som mål å øke kompetansen hos egne ansatte eller medlemmer gjennom deltakelse i nettbaserte kurs - som enten er utviklet internt eller kjøpt av eksterne leverandører. Kompetanseheving er nok den sterkeste driveren for at man setter i gang utvikling av interne tilbud eller kjøper disse tjeneste fra andre. De ser at det er kostnadseffektivt å kunne foreta mye av denne kompetansehevingen på nett, slik at man ikke trenger å reise bort for å delta.

For enkelte bedrifter er selvfølgelig det å utvikle og drifte denne type kurs også forretningsmodellen - hvor målet er å tjene penger på virksomheten.