Vurder hvilke læringsressurser som støtter og fremmer læringen.

Hva slags typer læringsressurser støtter læring? Her er det ikke noe fasitsvar, og man kan kanskje si noe om at det handler mer om hva den enkelte student trenger for å lære mer enn type ressurs. Det innholdsmessige og måten det presenteres på har stor betydning. For nettbaserte studier er det også viktig å få interaktivitet og variasjon i ressursene. I motsetning til tradisjonell undervisning hvor lærer kan tilpasse både til studentgruppe og den enkelte vil man i nettbasert undervisning måtte jobbe mer i forhold til prinsippet "one size fits all". Undervisningen er jo laget i forkant, uten at man vet hvilke studenter som vil delta og hvilke forutsetninger de har. Vi må derfor prøve å lage innhold som passer for alle - slik at alle klarer å tilegne seg det de skal i studiet. Noe innhold vil derfor være mer relevant for noen enn andre - basert på de erfaringer de kommer inn i studiet med.

Siden alt i våre studier foregår asynkront må vi derfor lage innhold som likevel gir en følelse av tilstedeværelse fra faglærere. Det er noe av grunnen til at mye innhold kommer som video. I tillegg har video noen fordeler i form av hvordan man kan formidle innhold - andre ganger formidles innholdet bedre med andre teksttyper.

Vi har gjennom flere år sett på hva våre studenter foretrekker i forhold til læringsressurser. I tillegg har vi bedt om å rangere ressursene ut fra hvor viktige de var for studentens læring - altså hvilke læringsressurser føler de at de har lært mest av. Dette er studentenes subjektive opplevelser, og er derfor ikke en fasit.

I bildet under ser du hva studenter har svart i studentevalueringen knyttet til iktpedmooc i 2019. Her har vi spurt hvilke ressurser de har brukt i studiet og hvordan de har vurdert ressursene i viktighetsgrad - fra svært lite viktig til svært viktig. Vi har også et valg på ikke brukt. Svarene - representert i søyler - viser at det studentene mener er de viktigste ressursene er i prioritert rekkefølge video, quizzer/flervalgsoppgaver, tekst og praktiske oppgaver. Her kan det ligge en feilkilde i at video er hyppig brukt innholdskomponent i våre studier, samt at det er obligatoriske innleveringer i form av en flervalgsoppgave i slutten av hver modul, samt praktiske oppgaver som også er obligatoriske i modulene. Når det gjelder multiple choice vil det i modulene både være frivillige test-deg-selv-oppgaver og obligatorisk flervalg i slutten av modulen. Resultatene som vises her samsvarer med resultater fra tidligere år.

Ut fra dette kan man tenke seg at det er disse teksttypene som studentene føler de får størst læringsutbytte fra. Samtidig må man ta høyde for at ulike fag/kurs har behov for ulike typer ressurser. Som et eksempel kan man tenke seg at et kurs som omhandler det å bruke teknologi kanskje har mange opplæringsvideoer for programvare eller tjeneste. Det vil der være mer naturlig å formidle dette som screencast framfor tekst. Hvis man skulle vise de ulike delene av en blomst ville dette kanskje vært best illustrert av en tegning med piler som forteller hva de ulike delene heter.

En annen erfaring vi har gjort oss er at de ikke obligoriske flervalgsoppgavene (test-deg-selv) har vist seg å være svært populære. Da kan studentene vurdere seg selv i forhold til om de har fått med seg det vesentlige læringsinnholdet, og det som er spesielt viktig her er de formative tilbakemeldingene studentene får i forhold til hvorfor et svar er riktig eller galt. Dette er derfor en del av støttestrukturen vi bygger inn i studiene. Vi har også oppdaget at den obligatoriske flervalgsoppgaven i slutten av modulen oppfattes i stor grad som positiv og læringsfremmende, og ikke som kontrollerende - som vi i utgangspunktet trodde den ville bli oppfattet som.

Læringsresurser bruket i IKTPEDMOOC 2019.jpg

Bildet under er hentet fra en presentasjon av Johannes Heinlein, Senior Director of Strategic Partnerships edX på NHOs Årskonferanse 2014. edX er en av verdens største mooc-plattformen. Tallene i tabellen viser data fra alle edX-studier i 2013. De røde søylene er alle studenter og de blå søylene viser de øverste 10% av studentene (de med best resultater). Tid brukt er markert i x-aksen, mens y-aksen viser antall studenter totalt. Noe av det første man kan legge merke til her er at de studenter som brukte mest tid på studiene var også de som fikk best resultater.

De andre tingene man kan tolke ut av dette bildet er at de som ligger i topp 10% er høykonsumenter av video og quizzer (assessements i hovedsak i form av flervalgsoppgaver), og brukte mindre tid på tekst. Dette er i stor grad det samme som vi kan se av resultatene fra våre mooc-studier på HiØ.

Kilde : Johannes Heinlein, Senior Director of Strategic Partnerships edX på NHOs Årskonferanse 2014
https://www.nho.no/arskonferanse/Laeringslivet/Nyhetsarkiv/Online-revolusjon/

Frivillig lesestoff

Om du vil gå mer i dybden på dette tema anbefaler vi den frivillige artikkelen skrevet av våre lærere Irina Engeness og Magnus Nohr "Engagement in Learning in the Massive Open Online Course: Implications for Epistemic Practices and Development of Transformative Digital Agency with Pre- and In-Service Teachers in Norway" 2021. Dataene i artikkelen er bygger på svar på studentevalueringer til 310 studenter i emnet IKTPEDMOOC (Pedagogisk bruk av IKT) i perioden 2016-2019.