Hvorfor spørreskjemaer?

Før vi kan si noe om hvordan, må vi først spørre hvorfor. Hvorfor spørreskjemaer? Spørreundersøkelser kan brukes i svært mange sammenhenger og til svært mange ulike formål. Vi har nå fokus på spørreundersøkelser som en måte å innhente informasjon for å bedre lærerens praksis og utvikle sitt nettkurs, men det å lære seg å lage gode spørreundersøkelser kan også være nyttig i andre sammenhenger. Spørreundersøkelser kan brukes til alt fra å finne ut når det passer for flest ansatte å ha sommerfesten, til å undersøke kollegaer/ ansattes mening om en sak eller arbeidsforhold, eller det kan brukes til større markedsundersøkelser. I forskning er spørreundersøkelser også en vanlig og anerkjent metode for å samle inn både kvantitative data (telling, målbare enheter, kalkulasjoner, statistikk ol.) og kvalitative data (tekstsvar, åpne spørsmål ol.). Gode spørreundersøkelser kan være utgangspunkt for å kartlegge og å diskutere, samt en måte å ta beslutninger på informert grunnlag. Dessuten kan man bruke spørreundersøkelser til å sammenligne resultater, for eksempel hvis man bruker samme undersøkelse over flere år, noe som igjen legger grunnlag for å evaluere og evt. gjøre endringer. Å lage og å distribuere digitale spørreundersøkelser er dessuten ofte både en enkel, billig og effektiv måte å skaffe verdifull informasjon og tilgang til data man har behov for.

Å bruke spørreundersøkelser er verdifullt fordi det kan gi tilgang til viktig informasjon, feedback, meninger og kommentarer. Samtidig er det viktig å huske på at det man får, er nettopp den subjektive meningen fra enkeltpersoner. Derfor er det viktig å huske på at disse meningene kan variere i stor grad. Det noen synes er bra, kan andre synes fungerer dårlig og omvendt. Når du leser og analyserer dataene må du derfor passe på å se etter de større svarmønstrene og ikke nødvendigvis "henge deg opp i" at én eller to har svart noe som er helt annerledes enn flertallet. Hvis for eksempel 2 av 100 har svart at de ikke har hatt utbytte av kurset og er lite fornøyde, så er det lett å bli mer opptatt av disse, enn å huske på at 98 har svart mer positivt.

Når du skal lage en kursevaluering, må du også bestemme om det skal gjøres anonymt eller ikke. Her vil det være flere hensyn som spiller inn, for eksempel antall deltakere, alder og formålet med evalueringen. Dersom det er viktig at du vet hvem som har svart hva, må du gjøre det tydelig for deltakerne. Det vanligste og, etter vår mening, beste er å ha anonyme undersøkelser. Dersom spørreundersøkelsen er anonym er sjansene større for at respondentene svarer ærligere, enn om du stiller samme spørsmål i en ikke-anonym undersøkelse. eller i et intervju eller samtale.

Men: Det å lage en skikkelig god spørreundersøkelse- og da tenker vi på innholdet, ikke verktøyaspektet - er ikke nødvendigvis så enkelt som man kanskje tror. Det er derfor viktig å bruke tid og krefter på å tenke gjennom hva du lurer på og hvordan du skal få de svarene du har behov for å få. Som med så mye annet her i verden, gjelder uttrykket "godt planlagt er halv gjennomført" når det kommer til å lage gode spørreundersøkelser. Vi foreslår derfor at du setter deg inn i hva en god spørreundersøkelse er/ kan være og bruker tid på å planlegge og teste, i hvert fall dersom det er snakk om større undersøkelser/ datainnsamlinger.

Fem kjennetegn på gode spørreskjemaer:

De har et tydelig formål.
De er lette å administrere (lage/ dele).
De er enkle å gjennomføre for den som skal svare.
De produserer korrekte, nøyaktige data.
De lar deg ta velinformerte beslutninger.

(Kilde: https://www.surveygizmo.com/resources/blog/purpose-of-survey/)

Hvordan lage gode undersøkelser?

Forhåpentligvis kan fasene og eksemplene under brukes som inspirasjon i ditt arbeid med å lage gode spørreundersøkelser. Nb! Listen er på ingen måte uttømmende, men kan være til god hjelp likevel.

PLANLEGGINGSFASEN:
- Definer målet med undersøkelsen! Hvorfor skal den i det hele tatt gjennomføres? Hva ønsker jeg/ vi å oppnå?
- Hvem er målgruppa og hvilken betydning har det for utformingen og distribusjonen av spørreundersøkelsen? Skal undersøkelsen være anonym, eller skal vi samle inn personopplysninger? Er det behov for å ta hensyn til GDPR-regelverket og databehandleravtaler?
- Hva slags data er vi ute etter? Hvilke spørsmålstyper er best egnet for å få den informasjonen vi ønsker.

UTFORMING AV UNDERSØKELSEN
- Hvilket digitalt verktøy er best egnet for vårt formål?
- Hvilke spørsmål skal være med og hvor mange?
- Lese gjennom undersøkelsen og sørge for at delingsrettigheter, rettskriving, riktig rekkefølge på spørsmål osv. er på plass

TESTE/ VALIDERE:
- Det kan være en fordel å teste undersøkelsen på noen få, før du sender den ut til mange.
- Det gir mulighet for å få feedback på:
  - om noe er feil med undersøkelsen
  - at du får svar på de spørsmålene du er ute etter, altså at spørsmålene fungerer slik du ønsker
  - andre innspill fra de som har testet, f.eks. om det er så mange spørsmål at respondentene risikerer å ikke orke å fullføre undersøkelsen
- Etter testing kan du evt. revidere undersøkelsen, før den deles i større skala.

DISTRIBUERE:
- Hvordan og når skal undersøkelsen distribueres?
- Hvordan sikre at du når flest mulig i målgruppa?
- Skal man, og evt. hvor mange ganger, purre på/ følge opp mulige respondenter, før man "stenger" undersøkelsen?''

ANALYSERE:
- Når dataene er samlet inn: Hvordan skal de analyseres? Av hvem?

ANVENDE:
- Hvordan kan dataene og analysene av dem anvendes for å nå målet vi hadde med å gjennomføre spørreundersøkelsen i første omgang? I vårt tilfelle: Revidere og forbedre nettkurset

Tips nr. 1:

Filmen fra Elon University gir råd til hvordan lage gode spørsmål:

'

Tips nr. 2:

Kvantitative eller kvalitative spørsmål? (Og hva er egentlig forskjellen?) Hvor mange spørsmål orker noen å svare på, og skal vi velge likert-skala, flervalg eller tekstbokser?

LES dette heftet, som hjelper deg i gang: SurveyGizmo Guide to Great Survey Design.pdf

Det aller viktigste når man lager et evalueringsskjema er å tenke over hva slags informasjon du ønsker og hvilke spørsmål du trenger svar på. Spørsmålene kan for eksempel være knyttet til organisering og gjennomføring av kurset og/ eller det kan handle om faglige element.

Når det gjelder organisering, vil man for eksempel kunne spørre om:

Hvor lang tid har du brukt på studiene per uke?
Hvilke informasjonskanaler har vært viktigst for deg å følge med på for å kunne gjennomføre studiet (Canvas, Facebookgruppe, e-post.)?
Hvilke veiledningstilbud har du benyttet deg av og hva er din erfaring med disse?
I studiet har du fått fortløpende tilbakemeldinger på oppgaver. I hvor stor grad har det bidratt til din motivasjon for å gjennomføre kurset?

Når det gjelder det faglige vil man ofte stille spørsmål som:

Var læringsressursene av en slik type at du klarte å tilegne deg innholdet på egen hånd?
I hvilken grad synes du innholdet var relevant for ditt arbeid/praksis?
I hvilken grad opplever du at du lærte noe nytt?
Hva synes du om omfanget?
Andre innspill?

En iterativ prosess

Til slutt vil vi minne om fagstoffet fra Nettpedagogikk 1 og modul 3, der du lærte hvordan man lager tester, og at det å utvikle gode tester er en iterativ (gjentagende og videreutviklende) prosess . Modellen fra modul 3, som viste hvordan man kan dele prosessen inn i fire faser, kan også være nyttig for oss i denne sammenheng - vi kan bare bytte ut ordet test med evalueringsskjema:

Designe en digital test

Prosessen handler altså om å utforme, gjennomføre, vurdere og forbedre. Spørreskjemaer som brukes for å evaluere ulike HiØ-moocer er utviklet på slik, gjennom flere år og gjennomføringsrunder. Samtidig kan det være et poeng å ikke endre spørsmålene i undersøkelsen alt for mye, dersom man for eksempel ønsker å sammenligne resultater over tid. Det gjelder altså å finne en god balanse mellom å tenke nøye gjennom hvilke spørsmål som skal være med i første omgang og hvordan den skal utformes, og det å være villig til å forbedre og videreutvikle når det er nødvendig.

Vi håper du har fått noen gode tips og råd for å komme i gang med å lage evalueringsskjema til ditt nettkurs. På de neste sidene skal du få tips til konkrete digitale verktøy, samt få se eksempler på evalueringsskjema fra våre nettkurs.

Litteratur:

Fernandez, K. (2014, 26. september). 7 tips for good survey questions [video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=Iq_fhTuY1hw&t=5s

SurveyGizmo. (2015). Quantitative Question Guide. Fra The SurveyGizmo Guide to Great Survey Design. Widgix.