Når du skal i gang med å lage et nettkurs, jobber du med idéarbeid. Du er engasjert i det kreative.

I den første fasen av å lage et nettkurs eller nettbasert undervisningsopplegg, er gjerne det meste tvetydig og usikkert. Du vet ikke hvordan nettkurset ditt kommer til å se ut i praksis. Du ser gjerne til andre for inspirasjon og ideer. Fra erfaring vet du at fra å designe undervisning, kommer det til å skje endringer underveis. Vi kan slå fast at det som vil ligge foran deg, på et vis, er at du vil være engasjert i idéarbeid som skal resultere i et konkret produkt, ditt nettkurs. Men finnes det en lignende arbeidsprosess du kan sammenligne deg med, for å kunne beskrive hvilke utfordringer du vil stå overfor? Ja, det tror vi. Faktisk har det vært forsket på hva som skjer i ide- og utviklingsarbeid.

De siste årene har det blitt forsket på idéarbeid i organisasjonsforskning (Avital & Van Osch, 2013; Gaim, Wåhlin, & Jacobsson, 2019; Gish & Clausen, 2013; Gish, Clausen, & Hansen, 2009; Gish & Hansen, 2013; Håkonsen Coldevin, Carlsen, Clegg, Pitsis, & Antonacopoulou, 2019). Denne forskningen prøver blant annet å etablere hva idearbeid «er» og hva som skjer i en idéarbeidsprosess. Forskningen viser blant annet at idearbeid er noe som gjerne er tett koblet til enten små eller større prosjekter og skjer ofte i produktutviklingsarbeid eller utvikling av større teknologier. Forskningen beskriver også at idéarbeid sjelden er del av en lineær prosess, men har ulike definisjoner og meninger.

Idéarbeid har blant blitt definert av Avital og Van Osch som: “the process of engaging in acts of absorbing and generating ideas in the context of everyday work practices” (2013:116). Avital og Van Osch hevder at en utfordring med studier av kreativt arbeid i organisasjoner, er at man gjerne ser det som en statisk og lineær prosess. I tillegg vurderer man idéarbeidet ut fra sluttproduktet, ikke selve prosessen. Dette er noe av en feiltakelse, mener Avital og Van Osch. Avital og Van Osch forklarer at idéarbeid kan ha ulike betydninger som ikke er forbundet med å være del av en lineær arbeidsprosess. For eksempel, ideer kan oppstå som følge av «idekobling», som viser til en aktivitet som skjer når personer kobler en idé til en annen ide som finnes i den sammen konteksten som ideen er en del av (Birkinshaw, Hamel, & Mol, 2008). «Idekontekstualisering» er en type idearbeid som består av å forme ideer gjennom fram-og-tilbake forhandlinger mellom tidligere problemer som har blitt tatt opp og blir møtt med mulige løsninger på en idé (K. Weick, 1989). «Idéraffinering» kan bli forstått som en type idearbeid som består av prøve-og-feile tilnærminger, og som skal konseptualisere konsekvensene av en ide av hvordan noe kan se ut i praksis eller i bestemte kontekster (Birkinshaw et al., 2008). «Idétesting» kan forstås som implementering av ideer for å kunne forbedre en allerede eksiterende ide (K. E. Weick, 2003). Med andre ord, vi finner altså at forskningen viser til at idearbeid ikke trenger nødvendigvis være del av lineær og statisk prosess.

Skaperkraft i idéarbeid

Et viktig forskningsspørsmål er å vite hvordan nye ideer blir til. For eksempel, Avital og Van Osch (2013) forklarer at idéarbeid er utvilsomt knyttet til arbeid i prosesser. Og når man jobber i prosesser, skjer det gjerne ting. Vi viser vår skapende kraft. Skaperkraften skjer ofte i kontekster som er oppgavedrevet, hvor personer skal løse en bestemt oppgave eller problemstilling. Når mennesker står overfor det, sier forskningen at vi har egenskaper som gjør oss i stand til å lage ideer. Disse ideene leder til innovasjon eller skaper noe av verdi. Men hva er egentlig en ny idé? Avital og Van Osch forklarer at vi produserer nye ideer gjerne når vi sammenligner eller sammenstiller den på grunnlag av allerede etablerte løsninger vi kjenner til. Forskningen påpeker også at nye ideer kan bli til i gruppearbeid eller som er del av større kollektive prosesser i organisasjoner. For eksempel, når ulike personer, grupper eller et fellesskap av mennesker forhandler og konkurrerer mot hverandre, er det god mulighet for at nye ideer blir til. Dermed blir nye ideer skapt i iterative prosesser. Forskning viser også at nye ideer kan oppstå som en følge av tilfeldige øyeblikk.

Gish et al. (2009) forsøker å beskrive hva som skjer tidlig i en ideutviklingsfase. Gish et al. mener at en idéutviklingsprosess består av fire deler. For det første, når man setter i gang med idéarbeidet, jobber du egentlig i en kompleks prosess. Du prøver å koble din idé sammen med mange andre aktiviteter både i og utenfor den konteksten hvor idéutviklingen foregår. For det andre, man må forvente at ideer utvikler seg, kan kombineres, og vil endre seg over tid. For det tredje, idé- og utviklingsarbeid er også innledningen til et større samarbeid og samhandling med kjente og ukjente aktører. For eksempel, du må forberede deg på å involvere deg med et bredt spekter av aktører, som kan være entusiastiske eller skeptiske til idéen du jobber med. For det fjerde, dersom du introduserer nye ideer, vil det også kreve en kontinuerlig mobilisering av støtte fra ulike aktører. Ideene dine må forankres på ulike nivåer i den konteksten du er i. Med andre ord, idearbeid er ikke en lineær og rett fram prosess som går av seg selv uten skjær i sjøen. Du vil møte på barrierer.

Håkonsen Coldevin et al. (2019) viser hvor komplekst idéarbeid kan se ut i praksis i sin forskning. Håkonsen Coldevin et al. studerte blant annet hvordan idearbeid foregår blant geologer som bruker hydrokarbon prospekter i oljeleting og hvordan manusarbeider pitcher ideer til nye filmer og TV-serier. Studien viser to forskjellige tilnærminger til idearbeid. For det første, idearbeid kan sjelden knyttes til et lineært utviklingsarbeid som er uten hinder og barrierer. I mange tilfeller er idéarbeid del av en større kontekst. For å kunne utvikle en idé og for at den skal få mening, må den knyttes og vurderes opp mot et større felt som består av andre ideer og aktører. Når ideer kan bli sammenlignet med andre idéer, ser vi konturene av et kommunikasjonsfelt eller et sosialt nettverk av ideer. For det andre, Håkonsen Coldevin et al. viser også at idéutvikling foregår som del av en symbolsk legitimerings- eller «maktkamp». Dette skjer gjerne i kreative industrier som i TV-produksjon. For å få gjennomslag for en idé om en TV-serie, for eksempel, bruker kreative medarbeidere forestillinger eller bilder på hva ideen er verdt eller hva den kan bli til. I en slik ideutviklingsprosess, blir også nye ideer skapt, koblet med andre ideer, vurdert og spisset til nye ideer for TV-serier eller mulige filmprosjekter.
Med andre ord, poenget vårt med å gjennomgå noe av forskningen, er å påpeke at utviklingsarbeidet som du står overfor vil kanskje ha noe av de samme utfordringene.

Litteratur

Avital, M., & Van Osch, W. (2013) The generative archetypes of idea work. In: Vol. 4. Advances in Appreciative Inquiry (pp. 115-133).

Birkinshaw, J., Hamel, G., & Mol, M., J. . (2008). Management Innovation. Academy of Management Review, 33(4), 825-845. doi:10.5465/amr.2008.34421969

Gaim, M., Wåhlin, N., & Jacobsson, M. (2019). The role of space for a paradoxical way of thinking and doing: A study of idea work in architectural firms. Creativity and Innovation Management, 28(2), 265-281. doi:10.1111/caim.12288

Gish, L., & Clausen, C. (2013). The framing of product ideas in the making: A case study of the development of an energy saving pump. Technology Analysis and Strategic Management, 25(9), 1085-1101. doi:10.1080/09537325.2013.832746

Gish, L., Clausen, C., & Hansen, C. T. (2009). A case study of idea work in the early phases of product development. Paper presented at the DS 58-1: Proceedings of ICED 09, the 17th International Conference on Engineering Design.

Gish, L., & Hansen, C. T. (2013). A socio-technical analysis of work with ideas in NPD: An industrial case study. Research in Engineering Design, 24(4), 411-427. doi:10.1007/s00163-013-0159-z

Håkonsen Coldevin, G., Carlsen, A., Clegg, S., Pitsis, T. S., & Antonacopoulou, E. P. (2019). Organizational creativity as idea work: Intertextual placing and legitimating imaginings in media development and oil exploration. Human Relations, 72(8), 1369-1397. doi:10.1177/0018726718806349

Weick, K. (1989). Theory Construction as Disciplined Imagination. Academy of Management Review, 14, 516-531.

Weick, K. E. (2003). Enacting an environment: the infrastructure of organizing. In R. Westwood & S. Clegg (Eds.), Debating Organization. (pp. 184-194). Blackwell Publishers: Malden.