Vi fortsetter med å tenke over hvordan du kan tilrettelegge for samarbeidslæring i ditt planlagte nettkurs.

Gjør avklaringer rundt sammensetting av grupper

Avklaringer på hvordan grupper skal settes sammen og følges opp, er også et moment du bør vurdere når du skal tilrettelegge for samarbeidslæring i nettbaserte læringsomgivelser. Fra erfaring vet undervisere at å sette sammen grupper er utfordrende. Elever og studenter kan lett finne hverandre og danne grupper når de møter hverandre, men å få til dette i en formell utdanningskontekst er vanskelig. Vi kan også slå fast at samarbeid på nett er også utfordrende. For å kunne lykkes bør du designe læringsaktiviteter som gjør at de lærende klarer å jobbe sammen om å levere et sluttprodukt som kan vurderes. I tillegg er det viktig å få fram læringsmålene. Derfor er det viktig at du tenker igjennom hva slags grupper du vil ha, størrelse og sammensetting.

Hva slags type gruppe du skal bruke vil være avhengig av det overordnede målet, oppgavens art og tilmålt tid. For eksempel, du kan ha grupper som deles tilfeldig opp i en synkron undervisningsøkt eller som jobber fast sammen om en oppgave over en lengre periode. Du kan også ha faste grupper som jobber sammen igjennom hele undervisningsperioden. Når dette er sagt, vurder også hvordan du skal sette sammen grupper. For eksempel, du kan sette sammen gruppene tilfeldig. Eller, deltakerne velger selv hvem de vil jobbe med. Du kan også dele opp grupper etter deltakernes bakgrunn. Grupper kan bli inndelt etter å ha lik eller ulik bakgrunn. Alder, kjønn, utdanningsnivå eller yrke kan være slike personlige bakgrunner. Hvis man har grupper som består av elever og studenter med ulik bakgrunn, kan det utfordre dem på å erfare andres perspektiver. Det kan fremme god læring. Siden det er vanskelig å ha gode begrunnelser på hva som fungerer av gode gruppesammensettinger, vil undervisere som ofte sette sammen grupper etter et tilfeldig utvelgelsesprinsipp. I en nettbasert undervisningskontekt bør gruppestørrelsen være på tre til fire personer.

Sørg for at de lærende engasjerer seg i læringsarbeidet

I samarbeidslæring er ansvaret overført til de lærende. De skal gjennomføre en læringsaktivitet du har laget. Du skal i praksis følge opp en læreprosess som er lite lærerstyrt og baserer seg på at elever eller studenter skal være selvorganiserte. Vurder hvilke tilnærminger du vil bruke for å følge den opp. Til dette formålet finnes det ulike strategier du kan bruke.

For det første, vurder hvordan du skal presentere læringsaktiviteten. Presenter oppgaven og målsettingen skriftlig. I presentasjonen beskriver du også hva elevene eller studentene skal gjøre. Dersom de lærende vet hva de skal gjøre, vil dette spare deg for masse spørsmål. Du kan gjerne beskrive oppgavens målsetting ved å bruke eksempler. Sett en klar tidsramme for oppgaven.

For det andre, tenk over hvordan du skal følge opp gruppeprosessen. Du bør ha klart for deg at det ikke er du som skal gjøre samarbeidsoppgaven. Dette er elevenes eller studentenes jobb. De har ansvaret for å fullføre samarbeidet. Derfor bør du finne en balansegang i hvordan du skal følge opp. For eksempel, du kan ha enkle sjekkpunkter der du dropper innom. Eller, du kan sirkulere mellom gruppene og høre hva som er status og om de trenger hjelp til noe.

For det tredje, du bør være klar på hvordan de lærende skal levere sluttproduktet. For eksempel, skal dette være en prosjektrapport eller en økt Zoom på med presentasjoner? Hva som passer, vil selvsagt være avhengig om det er en synkron eller asynkron undervisningsøkt.

For det fjerde, når samarbeidet er over, vurder om du skal organisere en avslutning. Avslutninger er viktig for å synliggjøre og feire at man har gjennomført en læringsaktivitet. Dette kan bidra til at elever og studenter ser fordelen og nytten med samarbeid. Det kan bidra til at de får en positiv læringsopplevelse.

Lag deg en plan for hva og hvordan vurdering skal foregå

En utfordring du vil stå overfor, er vurdering av samarbeidslæringsaktiviteten. Det finnes ingen riktige eller gale svar på hva som er det rette å vurdere i samarbeidslæring. Når dette er sagt, vurderer undervisere vanligvis samarbeidslæring fra to forskjellige tilnærminger. Enten vurderer de sluttproduktet eller prosessen som utgjør samarbeidet.

Du kan bruke både formativ og summativ vurdering i samarbeidslæring. Barkley, Major, and Cross (2014) mener at vurdering i samarbeidsprosesser ikke bør fokusere på enkeltaktiviteter. Det er gruppeprosessen som bør vurderes. Derfor egner formative vurderingsformer seg bedre i samarbeidslæring. Formativ vurdering kan synliggjøre læringen som foregår i samarbeidsprosessen og at det er læring i prosesser som fremmer læring fra samarbeid. Dessuten, du trenger heller ikke å lage mange læringsaktiviteter og ha som mål at disse skal bli vurdert i en gruppeprosess. Følg heller noen tilnærminger som er vanlig i vurdering. Du kan lage en liste over mange forskjellige ting som du vil at dine elever eller studenter skal bli vurdert på. Om de kan bli vurdert på flere ting er dette bra fordi elever og studenter har forskjellige måter å lære på. Sørg også for at det er mange læringsmål og læringsaktiviteter, samt at du lager tydelige vurderingskriterier slik at de vet hva de blir vurdert på.

Det er også et annet moment vi må belyse som du må ta stilling til. For eksempel, er det deg som underviser eller dine elever eller studenter som skal stå for vurderingen? I tillegg må du tenke over om det er den individuelle prestasjonen til eleven eller studenten eller deltakelsen i gruppearbeidet som skal være vurderingsgrunnlaget.

Vurdering i samarbeidslæring kan foregå på ulike måter. For individuell vurdering, kan du utarbeide en liste over mål som eleven eller studenten skal nå. Læringsmålene kan også være vurderingskriterier og vise hvilken kompetanse de oppnår. Du kan også basere deg på at elever og studenter skal gi egne vurderinger. De kan vurdere sitt eget arbeid og innsats opp mot egne mål og se dette opp mot andres innsats. Hvis du bruker det, formuler spørsmål som får eleven eller studenten til å reflektere over hvordan de lærer. Du kan stille spørsmål som: hva har du lært om deg selv og din egen læring og hvordan kan du anvende det i nye situasjoner? Du kan også bruke en vurderingsform der du ber elever og studenter vurdere hverandre. Dette kan være passende fordi elever og studenter har god kjennskap om hva som har skjedd i samarbeidet de har vært med på. Gruppevurdering er også en vurderingsform som du kan designe inn i ditt nettkurs.

Litteratur

Barkley, E. F., Major, C. H., & Cross, K. P. (2014). Collaborative learning techniques : a handbook for college faculty. In The Jossey-Bass Higher and Adult Education series Collaborative learning techniques.