Vi ser på et eksempel om idémyldring av en modul.

Før vi starter arbeidet med idemyldring må noen premisser være på plass, for eksempel hvor mange timer vi kan bruke, hvem som skal være med i produksjon av modulen, hvor lang tid studentene skal bruke på modulen og når den må være ferdigstilt.

Når vi skal begynne arbeidet med å produsere en modul starter vi med en idemyldring. Vi bygger på prinsippet baklengs planlegging (Backward Design) når vi planlegger innhold. Det betyr at vi først tar utgangspunkt i den overordnede ideen (den store ideen) - altså hvorfor dette er viktig innhold å ha med i kurs/studium. Deretter ser vi på hva deltakeren skal sitte igjen med av kunnskap, ferdigheter og annen kompetanse når modulen er gjennomført. Vi begynner også da å tenke på hvordan vi skal skaffe bevis (dokumentasjon) på at studenten faktisk har lært det som skal læres.

Etter dette kan vi begynne å tenke på de ulike innholdselementene som skal føre fram til dette målet. Når vi føler at vi har en oversikt over hovedinnholdet overfører vi punktene som sider (hovedoverskrifter) og punkter på hver side. Dette ser du eksempler på senere i modulen.

Det er ulike måter å jobbe på, men dette er en metode som fungerer for oss. Den kan kanskje virke litt "rotete", men gir mening og gir oss oversikt for videre arbeid. Du må finne en metode som passer for deg/dere. Det er imidlertid viktig å tenke på at man ikke blir for stram i regien når man skal jobbe med idemyldring.

Som et eksempel på at det å lage store og rigide systemer ikke alltid fungerer så godt vil vi dele en erfaring fra produksjon av et HMS-system for en studentkro. Der ble det laget et flott system som ivaretok alle lover og regler, fine skjemaer man kunne fylle informasjon inn i - samt at det ble gjennomført opplæring av de frivillige på studentkroa. Her skulle man tro at alt lå til rette for å gjøre en god jobb.

Dessverre viste det seg når det kom tilsyn fra Mattilsynet at dette systemet ikke fungerte i det hele tatt. Det var ikke ført inn temperaturer fra kjøl og frys i temperaturskjemaet, og det var ikke ført et eneste avvik på avviksskjema. Årsaken var ikke manglende kunnskap, men at dette var et system som ikke fungerte i praksis for de som jobbet der. Løsningen ble å lime opp temperaturskjema på døra til kjøl og frys, henge en blyant i en snor fra dørhåndtaket - da var det enkelt å påføre temperaturen når man var på vei inn for å hente noe. Avviksskjemaene ble kastet og erstattet med en kladdebok under kasseapparatet i baren - der skrev de som var på jobb inn ting som hadde skjedd eller som måtte bestilles inn. Da kunne krovert se på dette neste dag.

På den måten fikk man til slutt et system som fungerte med god nok dokumentasjon, samtidig som det passet inn i arbeidsflyten til de som var på jobb. Vi mener derfor at det å lage for mange skjemaer ikke alltid fører til et godt resultat - og at man derfor må finne sin vei når man skal planlegge nettkurs.

I vår idemyldring prøver vi å notere ned alle ideer, selv om vi vet at vi kommer til å forkaste noen av dem etter hvert. Mange vil kanskje ha fordel av å gjøre opptak av idemyldringen slik at man ikke glemmer bort ideer og innspill som kommer. I utgangspunktet er ingen ideer "dumme". Ofte vil vi slå sammen ulike punkter som omhandler samme tema (gruppere ideer). Det er også viktig å tenke en viss progresjon gjennom modulen. I praksis kan det bety at man introduserer begreper først, deretter ferdigheter og avslutter med kompetanse.

Som eksempel på dette kan vi ta vurderingsmodulen som vi har vist i videoen. I denne videoen viser Eva og Magnus hvordan de tenker når de skal idemyldre om hvordan en modul skal se ut. Eksempelet viser idemyldring for en modul om vurdering. Der introduserer vi først begrepene knyttet til vurdering, før vi går over til praktisk bruk av for eksempel tilbakemeldinger - og avslutningsvis en refleksjon rundt ulike måter å vurdere på og hvor de passer best inn i en vurderingspraksis.

I PowerPointen under kan du se eksempler på idemyldring i flere moduler som har blitt laget på Høgskolen i Østfold, blant annet modulen om vurdering som brukes som eksempel i videoen over.

Nedlastbar PowerPoint: Eksempelfil i PowerPoint