Mange studenter og elever leser faginnhold og prøver å memorere alt som står der. Ofte er fokus på å huske detaljer, årstall, personer, formler og lignende. Det fører også til at man tester seg selv akkurat på disse områdene. Men skaper dette god læring? Det avhenger selvfølgelig av hva som skal læres.

I videoen nedenfor viser Eva Bratvold forskjell på å etterspørre faktakunnskap (finn svar i teksten) og det å stille spørsmål som handler om forståelse:

Et annet eksempel kan være hvis målet er å bli en god bilkjører. Da trenger du kunnskap om trafikkregler, forståelse for hva de forskjellige skiltene betyr og noe kunnskap om hvordan biler fungerer. Samtidig er ikke dette nok når du skal ta førerkort: da må du også vise at du er i stand til å tolke trafikkbildet og gjøre de riktige prosedyrene.

Det å kunne velge ut hva som er det essensielle i læringen kan være svært vanskelig for den enkelte. Det er derfor viktig at også undervisningen er tilrettelagt og peker ut retningen slik at man ikke fokuserer sin oppmerksomhet rundt uviktige detaljer framfor å forstå hva som egentlig skal læres. Det ligger derfor et stort ansvar også hos læreren om å tydeliggjøre hva man skal lære og hvorfor man skal lære dette.

Eksempel fra matematikk (grunnskole)

Se på tabellen nedenfor, som handler om ulike nivåer av læring i matematikk: fra å memorere og bruke prosedyrer til å se sammenhenger og utvikle et matematisk tankesett. Denne tabellen er hentet fra et refleksjonsverktøy i matematikk (ekstern).

Samtidig betyr ikke det at man ikke skal automatisere. Også automatisering av kunnskap må være på plass. Men man må vite hva som kan og bør automatiseres og ikke automatisere alt.