Hva er klasseledelse?

Det finnes mye forskning som peker på at læreren har avgjørende betydning for elevers læring (for eksempel Hattie, 2009). Det å lede elevene gjennom gode læringsprosesser og å være en god klasseleder, er en kjerneoppgave i læreryrket. Men hva vil det egentlig si å være klasseleder? Hvordan forstår og utøver du klasseledelse i ditt klasserom? Er klasseledelse et statisk begrep som har stått uforandret opp gjennom tidene? Er det forskjell på å være klasseleder i et fysisk og a-digitalt klasserom, et fysisk og digitalt klasserom og et heldigitalt et? Dette er spørsmål vi ønsker å gi deg mer kunnskap om og innspill til gjennom arbeidet med modulen. Vi håper på å få i gang både refleksjoner og handling.

Opp gjennom historien har det vært ulike forståelser og definisjoner av hva klasseledelse er. Ogden (2020) trekker frem flere perspektiver fra ulike skoleforskere:

Doyle fra 1886 vektlegger lydighet: “Klasseledelse viser til handlinger og strategier som lærere bruker for å løse problemet med orden i klasserommet” (s. 81)
Freiberg og Lapointes fra 2006 fokuserer på samhandling: “Klasseledelse defineres som den evnen lærere og elever har til å enes om og videreføre en felles forståelse av en sosial og skolefaglig samhandling, gjennom å skape et klima for innsats innenfor et sosialt mønster, og som til slutt leder til selvdisiplinerte elever" (s. 81)
Wubbels mfl. fra 2015 har fokus på det relasjonelle og det sosio-emosjonelle: “... framhever læreres handlinger, men også tanker og holdninger som påvirker det sosio-emosjonelle aspektet i læringsmiljøet” (s. 81)

Ogden lener seg på skoleforsker George Bear fra 2015 når han kommenterer videre på disse definisjonene: “Det som først og fremst skiller mellom definisjonene, er deres primære målsetting, som enten kan være lærerbaserte tiltak for å oppnå ro og orden, elevenes engasjement og aktivitet, eller felles innsats for å fremme samarbeid og elevenes selvdisiplin” (s. 81). I følge Ogden utdyper Wubbels (2011) dette ved å peke på at “lærere skal vise at de aksepterer elevene, at de skal ha sans for humor og komme med hjelpsomme forslag. De skal kunne planlegge og organisere timene, og gradvis innarbeide gode rutiner, men uten å overbelaste elevene. Hvis det oppstår forstyrrelser, skal de gripe tidlig inn for å unngå at problemene trappes opp. Og sist, men ikke minst skal de legge mer vekt på læring enn på en støyfri atmosfære. Hvordan lærerne skaper ro og orden, er like viktig som om de skaper ro og orden” (s. 81).

Kilder:

Ogden, T. (2020). Skolens mål og muligheter. Oslo: Gyldendal.

Illustrasjon. Hentet fra Pexel https://images.pexels.com/photos/4019754/pexels-photo-4019754.jpeg?auto=compress&cs=tinysrgb&h=750&w=1260 Fri Lisens
Illustrasjon. Hentet fra Udir https://www.udir.no/contentassets/b063844946504c1bb6789b5f5ef805e0/udir-logo-rgb-pos.png