Noen enkle tips til bruk i alle fag

Nå som vi har trukket opp de større linjene på de foregående sidene for å prøve å få en forståelse av hva klasseledelse er, så skal vi zoome oss inn i klasserommet ved å prøve å komme med noen konkrete tips til klasseledelse som vi mener kan brukes uavhengig av fag.

Christensen og Ulleberg (2020) skriver i boka Klasseledelse, fag og danning at “(...) klasseledelse kan aldri bli behandlet løsrevet fra de overordnede verdiene for skolens virksomhet” og må sees “i sammenheng med virksomheten forøvrig, ikke bare som teknikker, grep eller metoder som kan læres uavhengig av innholdet i opplæringen” (s. 13). Til tross for dette, så vil det være vanskelig for enkeltlæreren å kunne bygge opp en god klasseledelse uten å ha noen generelle triks i ermet som kan brukes uavhengig av fag. Sølvik (2020) avslutter kapittelet om å forberede elevene på framtiden i det samme tankesporet:

Sjølv om læraren legg til rette for trygge læringsmiljø der kunnskap blir kopla saman, og der elevane får opne og tverrfaglege oppgåver med vekt på refleksjon og kritisk analyse, er det ingen garanti for at elevane vil utvikle djupare læring. Til dømes vil rammefaktorar, strukturar og elevane sine føresetnader også påvirke læringsprosessane (s.93).

For å få på plass de nevnte rammefaktorene, er det nødvendig å ikke bare planlegge selve undervisningen, men også ha noen tanker om oppførselen til elevene på forhånd.

Skill mellom elev og dårlig oppførsel

Elever lever opp eller ned til dine forventninger. Hvis du mener at du har en problemklasse, vil de også oppfylle dine forventninger. Elever som får negative merkelapper på seg, styrker sitt dårlige selvbilde. Elever trenger håp for å endre oppførsel.

Selv om elever kan oppføre seg dårlig, er dette en handling, og det er handlingen man ønsker å endre. Eleven kan være en god person, men som gjør dårlige valg. Vis eleven at de kan lykkes ved å velge en bedre oppførsel neste gang.

Gi valg

Påvirk elevene til å gjøre de rette valgene gjennom å gjøre dem oppmerksomme på at ved å velge å oppføre seg på en bestemt (og dårlig) måte, så velger de også å få konsekvensene av dette. I praksis kan det bety å si "hvis du ikke følger med framover, så velger du også å måtte sitte her framme". Man kan også gi råd før advarsler; "hvis du slår andre, vil de ikke leke med deg" eller "skru på korken, ellers vil tusjen tørke ut".

Fokuser på primærhandlinger

Når man snakker til elever, vil de ofte slå over i primærhandlinger, for eksempel ikke-verbale (sukk, heve øyebryn). Overse slikt kroppsspråk, forbli rolig og gjenta korreksjonen slik at de kan gå tilbake til den aktiviteten de skal gjøre.

Sekundærhandlinger kan også være verbale, for eksempel at de spør "x gjorde også det samme, hvorfor snakker du ikke til x?" eller sier "vanligvis får vi lov av x å gjøre dette". En effektiv måte å håndtere dette er ved å bruke ord som kanskje og men likevel: for eksempel "kanskje lar andre dere få lov til å sitte i grupper, men jeg trenger likevel at dere sitter enkeltvis".

Tillit og støtte

Tillit må bygges opp: det kommer ikke med stillingen som lærer. Vis at du er til å stole på gjennom for eksempel:

å ha klare og tydelige grenser. Å sette grenser er omsorg, og gjør ting forutsigbart
vær konsistent i forventninger og krav
hold løfter
vær sensitiv mot den enkelte elev
legg merke til detaljer (husk navn, ønsk dem velkommen og lån bort en blyant)
ha en positiv innstilling (smil, nikk, gi tommel opp og si positive kommentarer)
gi ros når det er fortjent, men ikke gi banal ros
vis at du lytter
gi støtte gjennom gode (konstruktive) tilbakemeldinger
dersom noen ikke arbeider med de de skal, kan du minne dem på det: "du har ikke startet med oppgaven ennå", eller "nå har du reist deg fra stolen igjen"

Modellér oppførselen du ønsker

Vær en god rollemodell. Du må walk the talk! Husk at elevene skal beholde verdigheten og integriteten sin, selv om de har oppført seg dårlig. Hvis du bruker sanksjoner, må det være uten nag (ikke straff dem for hvordan de har oppført seg tidligere, og sørg for at saken er ute av verden før timen er omme). Unngå sarkasmer: det er overraskende mange som føler at de blir mobbet av læreren sin. Å gjøre feil er en del av læringen, så vis elevene at dette var valg som ikke virket, og hvordan man kan gjøre nye valg. Ikke la følelsene ta overhånd.

Før timen er slutt

Sørg for å få snakket med eleven så raskt som mulig etter at du har korrigert ham/henne. Dette må skje før timen er slutt, slik at eleven skjønner at når han/hun har endret oppførsel så henger det ikke mer igjen i lufta før neste time. Hvis ikke dette skjer, kan det være at eleven går rundt og har det vondt, og gruer seg til neste time.

Det er ikke sikkert at det er nødvendig med mer enn et smil, og et spørsmål som hvordan går det? eller trenger du hjelp?

Tenk over dette: hva kan du overse av dårlig oppførsel, og hvor lenge? Når mener du den beste tiden er for å gripe fatt i et problem, og hva er det minst påtrengende du kan gjøre for å få elevene tilbake på rett spor?

Planlegg for god oppførsel

Klasseledelse handler ikke bare om det man gjør i klasserommet der og da, men også hvordan man planlegger og legger opp undervisningen. I mange tilfeller kan uønsket oppførsel hindres av god planlegging. Et godt tips er mengde tid du bestemmer at en oppgave skal vare. Dersom elevene får for kort tid kan det skape uro og stress hos elevene, men for lang tid kan også føre til at elevene bruker den ekstra tiden på uønsket adferd. Dette er selvfølgelig ikke alltid lett å gjennomføre ettersom elever løser oppgaver i forskjellig tempo, men å planlegge for at elevene skal unngå mest mulig dødtid i timen kan være med på å skape et bedre læringsmiljø.

Å legge til rette for at elevene kan være mer selvstendige er en viktig del av planleggingen og er også noe digitale verktøy kan bidra med. Å opprette en Onenote side (vises senere i modulen) der læringsmålet, oppgaven og eventuelle hjelpemidler i form av video og tekstforklaringer kan bidra til at elevene ikke blir sittende å vente på hjelp. Det er ofte i disse situasjonene noen elever velger å finne på "noe sprell". Hjelpemidlene trenger ikke forklare hele oppgaven, men for eksempel hvordan eleven kan utforme svaret eller sette i gang prosessen.

📝Kilder

Christensen, H., Ulleberg, I. (2020). Klasseledelse, fag og danning. Oslo: Gyldendal akademisk

Sølvik, R,. (2020). Djupare læring og undervisningspraksis - å førebu elevar på framtidig læring. I Ertesvåg, S K., Sølvik, R. (Red.), Ledelse i klasserommet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.