ChatGPT og lignende tjenester skaper både utfordringer og muligheter i utdanningssektoren. Det kan være mange fordeler ved å bruke kunstig intelligens (KI) til å innhente, organisere og presentere informasjon for oss. Samtidig er det fortsatt behov for å være kildekritisk, og å kunne skille mellom hva som er elevens tanker og ideer – og hva som er produsert av en chatbot. Vi har benyttet versjon 4 av algoritmen til ChatGPT.

Som du så av forrige side vil man også trenge ferdigheter for å bruke en slik KI i læringsarbeidet. Den trenger ofte å få stilt gode spørsmål, og oppfølgingsspørsmål, for å få gode nok svar. Likevel er vår erfaring at den har store svakheter også med faktakunnskap, så her får vi ta i betraktning at dette er ganske ny teknologi som i tillegg fungerer dårligere på norsk enn på for eksempel engelsk. ChatGPT 3.5 søker bare i informasjon fra før 2021, den er derfor ikke oppdatert med nyere informasjon.

Vår erfaring med ChatGPT4.0 er at den gir bedre svar enn 3.5 og at dersom man bruker denne type teknologi kan det være en fordel å betale for tjenesten da kvaliteten øker. I tillegg har ChatGPT4.0 integrert multimediastøtte, for eksempel DallE-3 - som kan brukes til å generere bilder basert på en tekst. Sent 2023 kom tjenesten med mulighet for at brukeren kan lage egne tilpassede språkmodeller, hvor man kan laste opp kildemateriale som språkmodellen skal bruke i sine besvarelser. På den måten kan man få enda bedre kvalitet på svarene man får.

Vi har også erfaringer med at ChatGPT “lager forklaringer” på temaer, eller uttrykker seg i svært generelle ordelag. Typisk vil ord som “hybelkanin” eller uttrykk som “å ha skjegget i postkassa” skape utfordringer. En forklaring på “hva er en hybelkanin?” fører til en lengre forklaring hvor noe av det som framsettes er: En hybelkanin er en kanin som er avlet for å holdes som kjæledyr. Hybelkaniner har en mer tam natur enn ville kaniner, og de er ofte mer tilpasset å leve i et koselig hjem enn ville kaniner. Hybelkaniner kommer i ulike størrelser og farger, og de har ofte et mykt og luftig pels. De har også en tendens til å være mer rolige og mindre aktive enn ville kaniner. Dette er derfor et eksempel på en forklaring som er laget av chatboten uten at den faktisk vet hva ordet betyr.

ChatGPT er derfor tatt i å gjøre feil mange ganger. Dette betyr at uansett bruk må teksten sjekkes for feil. Kildekritikk har aldri vært viktigere. Det å be om kilder kan derfor være noe man bør innføre i oppgaver man gir.

På spørsmålet “hvor er det best å reise på ferie?” svarer ChatGPT innledningsvis; “Det er vanskelig for meg å si hvor det er best å reise på ferie, da dette avhenger av mange faktorer, inkludert personlige interesser, budsjett, og ønsket reisemål”. Dette er et eksempel på et generelt svar, og denne begynnelsen av svaret vil du gjenkjenne nesten uansett hva du spør om så lenge du stiller spørsmål hvor du ber om å få en anbefaling – enten det er hva slags kjæledyr du bør anskaffe, hvilken bil som er best, hva slags julegave du bør kjøpe eller hvilket fotball-lag du skal holde med. Svarene er i seg selv ikke gale, men så generelle at det er vanskelig å dra noen læringsmessig nytte av dem.

ChatGPT er adskillig flinkere til å komme med rene faktasvar, selv om vi også her finner direkte feil i flere av svarene vi har fått på spørsmål vi har stilt. Kildekritikk er derfor svært viktig - både i forhold til hvilke kilder som ligger til grunn og i forhold til hvilke sider du blir presentert for.

For å dra nytte av ChatGPT til å innhente informasjon og presentere disse kreves det derfor at man er flink til å stille spørsmål, og oppfølgingsspørsmål for utdyping. Elever kan nok få sammendrag av faglig innhold på faktanivå, men vil nok ha større utfordringer dersom man skal argumentere og reflektere – uten at de er flinke til å stille oppfølgingsspørsmål for utdyping selv. Så kan man diskutere om ikke også dette gir en form for læring?

Selv om man kan be ChatGPT om å oppgi kilder, eller til og med angi hvilke kilder som skal benyttes, så opplever vi at ChatGPT “lager kilder” som ikke finnes. De bygger på ting fra virkeligheten, men kilden er i seg selv ikke-eksisterende.

Som lærer betyr dette at du må tenke gjennom hva slags type oppgaver du gir dine elever. Hvis du etterspør rene fakta eller sammendrag av temaer er dette informasjon som er lett tilgjengelig. For så vidt er ikke dette så mye annerledes enn å søke, klippe og lime fra Internett – men det er enklere fordi noen gjør også denne jobben for deg. En bedre måte å se dette på er å la eleven finne et kunnskapsgrunnlag på denne måten, og så anvende dette kunnskapsgrunnlaget i sine refleksjoner, argumentasjoner og diskusjoner.

Prompt	Hva (etterspørre fakta)	Beskriv noe	Sammenlign og Finn likheter og/eller Finn forskjeller	Anbefal noe (her må man ofte ha kontekst)	Hva tror (prediksjon)	Definer	Forslag til løsninger	Skriv en tekst	Generer ideer	Gi eksempler
Eksempel	Hva er hovedstaden i Danmark? Finn fakta om…	Beskriv en solnedgang i ord	Hvordan ligner x på y? Hvordan skiller x seg fra y?	Kan du anbefale en god bok? (ofte lite nyttig)	Hva vil skje hvis…?s	Definer begrepet kunstig intelligens	Hvordan løser jeg…? Finn forslag til løsninger på?	Lag innledning til en historie om…, skriv en kort fagtekst om..	Kom med nye ideer om….	Gi eksempler på gode tilbakemeldinger i matematikk
Prompt	Finn argumenter	Utdyp	Omskriv	Framhev	Oversett	Sorter	Rette tekst	Skriv sammen-drag	Konverter og Regn ut	Fullføre og forbedre
Eksempel	Finn argumenter for og mot….	Utdyp med mer forklaringer eller eksempler	Skriv om denne teksten slik at den passer for en 10-åring eller skriv om teksten slik at den blir mer akademisk (sjanger)	Framhev de tre viktigste punktene i denne artikkelen	Oversett denne teksten til..	Sorter denne informasjonen etter disse kriteriene	Rett skrivefeil og grammatikk i denne teksten	Skriv sammendrag av …..	Konverter valuta, måle-enheter	Fullfør denne teksten, Gjør denne teksten bedre

Som et eksempel knyttet til vurdering kan du jo tenke deg følgende; Hvis vi ba studenter på dette studiet om å skrive en kort fagtekst om vurdering som eksamensbesvarelse vil vi risikere at flere av studentene brukte ChatGPT til å formulere denne besvarelsen. Hvis vi derimot ber dere om å lage et undervisningsopplegg innenfor et selvvalgt fag og tema, og så peke ut hvordan dere har tenkt vurderingen av dette opplegget og forklare hvorfor dere mener at dette viser god vurderingspraksis – spesielt med fokus på formativ vurdering, da kan kanskje ikke ChatGPT gi en like god besvarelse?

Vi ba ChatGPT om å gjøre akkurat dette, og fikk følgende svar:

Et eksempel på et fag og tema som jeg kan skissere et undervisningsopplegg for, er historie og temaet "Verdenskrigene i det 20. århundre".

Undervisningsopplegget kan se slik ut:

Introduksjon til temaet: Læreren introduserer emnet og gir en oversikt over de viktigste hendelsene og konfliktene som skjedde under verdenskrigene i det 20. århundre.
Lese og forstå kilder: Læreren gir elevene ulike kilder å lese, for eksempel brev, dagbøker, avisartikler og historiske dokumenter, og gir dem oppgaver som hjelper dem å forstå innholdet i kildene.
Diskusjon og gruppearbeid: Læreren gir elevene mulighet til å diskutere og reflektere over kildene de har lest, og de kan jobbe i grupper for å løse ulike oppgaver og diskutere sine tanker og ideer.
Formativ vurdering: Læreren kan gjennomføre en rekke aktiviteter for å vurdere elevenes læring og forståelse av temaet. Dette kan for eksempel være spørsmålstime, hvor læreren stiller spørsmål om temaet og gir elevene mulighet til å diskutere og svare. Læreren kan også gi elevene oppgaver der de skal skrive en kort tekst eller lage et presentasjonsprosjekt om et bestemt aspekt av verdenskrigene. Gjennom disse aktivitetene kan læreren få en bedre forståelse av hva elevene har lært og hvor de eventuelt har behov for å lære mer.

Formativ vurdering er en god vurderingspraksis fordi det gir læreren mulighet til å justere undervisningen og hjelpe elevene med å forbedre læringen sin underveis i prosessen, i stedet for å vente til slutt av semesteret eller læringssyklusen for å vurdere deres kunnskap. Dette gir elevene mulighet til å lære mer effektivt og få en mer meningsfull læringsopplevelse.

Etter vår mening er dette veldig generelt som besvarelse, og denne ville ikke blitt godkjent av oss. Vi ønsker en mer spesifikk besvarelse, med praktiske eksempler. I dette tilfellet kan vi godt se at ChatGPT kan ha en funksjon i forhold til å gi studenten en oppsummering av hva som menes med vurdering og vurderingspraksis, som igjen kan danne bakteppe for å lage selve undervisningsopplegget og reflektere over dette som en besvarelse.

På sikt vil ChatGPT bli bedre i sine besvarelser fordi den trener gjennom å bli brukt. Som bruker kan du angi om et svar er godt eller dårlig, eller om informasjonen var nyttig – og også gi tilbakemeldinger om dette. Da vil den kunstige intelligensen senere kunne revidere og justere sine svar for brukerne.

ChatGPT kan også brukes av elevene til å kvalitetssikre egne besvarelser, for eksempel å be om at en tekst vurderes mot rettskriving og grammatikk, eller at den skal omformuleres – for eksempel at den skal ha en bestemt sjanger eller “språkdrakt”.

En slik KI kan også brukes for å få inspirasjon, for eksempel å be om å få en innledningstekst hvis du selv mangler kreativitet for å komme i gang - prøv for eksempel å skrive følgende instruks: skriv innledning til en psykologisk thriller som omhandler cyberkriminalitet. Vi fikk to starter:

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli offer for cyberkriminalitet. Jeg var en vanlig person, med et vanlig jobb, og et vanlig liv. Men en dag, da jeg satt foran datamaskinen min, skjedde det uventede. En ukjent person kontaktet meg via chat, og fortalte meg at de hadde hacket seg inn i datamaskinen min. De fortalte meg at de hadde tilgang til alle filene mine, og at de kunne publisere dem på nettet hvis jeg ikke gjorde som de sa.
Det var en mørk og stille kveld da jeg satt foran datamaskinen min. Jeg hadde akkurat logget på nettbanken for å sjekke saldoen min, da jeg oppdaget at det var trukket et beløp på flere tusen kroner fra kontoen min. Jeg ble først sjokkert, så begynte jeg å panikk. Hvordan kunne dette ha skjedd? Hvem kunne ha gjort dette mot meg?

Vi vil nok se at denne type teknologi blir mer avansert og brer mer om seg i samfunnet i tiden framover, og som lærer bør du derfor allerede nå begynne å reflektere over hvordan du ønsker å forholde deg til denne type tjenester.