Behaviorisme

Behaviorisme er en psykologisk tilnærming til læring, som vil si at det er en måte å forstå hvordan læring kan skje. Denne måten å se læring på ble utviklet i USA tidlig på 1900-tallet. Behaviorismen ble utviklet blant annet med bakgrunn i forsøkene til fysiolog Ivan Pavlov, som påviste klassisk betinging i forsøk med dyr.

DALL·E 2023-12-14 15.29.14 - An illustration depicting the concept of Behaviorism. The image shows a classroom setting with a teacher and students, where the teacher is using trad-1-1.png

Bilde: Dall-E3

Prinsippene utvikles

Læring fra et behavioristisk perspektiv innebærer en type læring der et individ kobler sammen en biologisk viktig stimulus (eksempelvis det å få mat) med en annen stimulus (eksempelvis det å høre en lyd). Når de to stimuliene opptrer sammen over tid kobles de etter hvert, og nå vil alene lyden signalisere at maten også kommer. Individet lærer dermed gjennom å gjøre en kobling mellom de to stimuli og derfor også mellom årsak (lyden) og effekt (maten).

Behaviorismens sentrale begreper

Begrepet behaviorisme oppsto rundt 1910 med John B. Watson. Men B. F. Skinner er kanskje den mest kjente behavioristen. Han sto, gjennom mer enn femti års virke, bak flere sentrale bidrag til denne tradisjonen. Basert på en rekke dyreforsøk i sitt laboratorium, lanserte han teorien om operant betinging (Skinner, 1938). Det sentrale elementet her er at atferd eller respons kan styrkes ved forsterkning (stimuli i form av konsekvenser) tilført fra omgivelsene.

Gitt en situasjon der omgivelsene ønsker å påvirke et individs atferd, skisserte Skinner fire typer forsterkning:

positiv forsterkning: for eksempel ros eller belønning
negativ forsterkning: for eksempel fjerning av byrde (å slippe lekse dersom du er usikker på hvordan du kan gjøre det)
straff: som medførte tilføring av en negativ forsterkning
straff: som medførte fjerning av en positiv forsterkning

Behaviorisme i skolen

Behavioristisk læringsteori antar altså at overføring av kunnskap i skolen best kan skje når en lærer foreleser, basert på et systematisk oppbygget pensum, til lyttende (ofte passive) og konsentrerte elever. I dette perspektiv på læring vurderes læringsutbytte ved å ha fokus på om elevene kan huske og gjenta den kunnskap som læreren har presentert for dem.

Drivkraften for slik læring er ytre motivasjon, i form av positiv forsterking av elevenes arbeid med øvingsoppgaver i læreprosessen. Dette kan være ros og anerkjennelse, eller også belønning for å ha få feil i en prøve, for å bevare roen i klasserommet eller for å kunne huske det faglige innholdet. Vi omtaler gjerne slike læringssituasjoner som kateterundervisning eller frontalundervisning med systematisk bruk av belønningssystemer.

Kritikken mot behaviorisme

I midten av det 20. århundret ble kritikken mot behaviorismen ganske massiv. Et sentralt aspekt ved kritikken var antakelsen om læringens lovmessighet. Det vil si at man mente at man kunne forutse læring og så og si sette den på formel.

I tillegg ble det etter hvert åpenbart at de behavioristiske teoriene ikke kunne forklare de mer komplekse sidene ved læring. Menneskelig læring er langt mer komplisert enn det den behavioristiske læringsteorien tilbyr oss (med forsterknings- og betingings-prosesser) og den har derfor siden blitt ansett for å være for simpel. Man fikk deretter fokus på å forstå menneskets evne til rasjonell tenkning og kognisjon.

Behavioristisk læring, oppsummert

undervisning og læring er i høy grad knyttet til overføringsmetaforen, der elevene bearbeider, trener og husker informasjonsdeler som læreren (eller teknologien) gjør tilgjengelig for dem
læring må organiseres sekvensielt og hierarkisk. Læringsmålene må brytes ned i delmål og knyttes til systematisk undervisning og oppgavearbeid (læring på formel)
vurdering innebærer testing og feedback underveis for å sikre at mestring oppnås som grunnlag for progresjon (læring kan måles ved å teste hva som huskes)
motivasjon er ytre og basert på positiv forsterking av mange små trinn i læreprosessen
behaviorismen tilbyr oss et forenklet og teknifisert syn på hvordan mennesker samspiller og lærer av hverandre

Behavioristiske digitale læremidler

Det som kjennetegner digitale læremidler bygd opp etter behavioristiske prinsipper er:

læring skjer gjennom utforming av assosiasjoner og er drevet av ulike former for atferd
klare mål og vurderingskriterier og presise tilbakemeldinger
undervisning og læring er tilpasset elevenes prestasjoner og kunnskapsnivå
undervisningsmaterialet er delt i små enheter
vurdering rettet mot reprodusert kunnskap
representerer læring som memorering av fakta
forsterkning av riktige svar gjennom levering av ytre belønninger

Video: Mer om behaviorismen

Odd Eriksen kommenterer sammenhengen mellom behaviorisme og IKT i videoen ovenfor.

📝Kilder:

Gilje, Ø. (2014). Læring og undervisning med digitale medier. I JH Stray & AL Wittek (red.). Pedagogikk. En grunnbok, 369-388.

Light, P. (1997). Annotation: computers for learning: psychological perspectives. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 38(5), 497-504.