Hvorfor?

Gjennom å få sammenhengene mellom disse, kan du enklere velge og bruke digitale verktøy og medier ut fra en bevisst strategi for læring. I motsatt tilfelle kan det bli teknologien som styrer din pedagogiske virksomhet og din undervisning mer eller mindre tilfeldig, fordi det avgjørende kan bli hva slags utstyr og programvare du har tilgjengelig. For å bli bevisst på dette og kunne treffe kvalifiserte valg må du kunne basere valgene på din kunnskap om hva læring er.

DALL·E 2023-12-14 15.24.10 - An illustration representing learning perspectives and technology, focusing on teachers' views on learning, learning theories, and the use of ICT in e-1.png

Introduksjon til læringsteori

I følge Säljö (2016) blir begrepet læring brukt i mange forskjellige sammenhenger. Noen lærer seg for eksempel å spille tennis, gå på hendene og svømme, mens andre ikke gjør det. Vi lærer å lese, skrive og regne, samt å bruke ulike målesystemer og en mengde begreper fra vitenskapen, som hjelper oss med å forstå konsepter som natur, samfunn og historie. Vi lærer oss også mer subtile ting, som å ta hensyn til hverandre, å ha et demokratisk sinnelag, å ha en følelse for rettferdighet og å ta ansvar for vårt eget og våre medmenneskers liv. Alle disse sammenhengene kan beskrives som læring, og forståelsen av begrepet kan hjelpe oss med å forstå hva som menes med det.

Man skiller gjerne mellom tre hovedretninger blant teorier om læring:

behavioristiske
kognitive
sosiokulturelle

Innenfor hver av disse hovedretningene finner vi en rekke beslektede teorier som nyanserer og videreutvikler sentrale begreper og perspektiver.

Uenighet om hva læring er

Blant forskerne råder det sterk uenighet om hvordan fenomenet læring skal avgrenses og forstås. Læring er et fenomen som kan beskrives på mange ulike nivåer. Læring er et sammensatt fenomen som ikke kan reduseres til noe enhetlig, og det er umulig å fange i én definisjon. Vi kan gi eksempler på hva læring kan være, men utfordringen er å se hva som er felles for de ulike eksemplene, om det i det hele tatt finnes noen fellestrekk. Det som gjør det hele enda mer komplisert, er at læring er vanskelig å observere, og at den ikke er mulig å ta på. Læring er ikke et fysisk objekt som man kan peke på og plukke fra hverandre. Uenigheten går for eksempel på hvordan man måler læring, og hvordan man vet når læring har skjedd. Ettersom læring er usynlig, må vi derfor trekke konklusjoner om hvordan læringen skjer ut fra observasjoner av hva mennesker gjør eller sier.

Læring ≠ undervisning

Imidlertid et det én ting som er viktig: Læring er ikke det samme som undervisning. Undervisning kan planlegges ved hjelp av læreplaner og læringsressurser, den kan organiseres på ulike måter, og den kan gjennomføres på en mer eller mindre vellykket måte, men undervisning forårsaker ikke læring i kausal forstand. Det betyr at man ikke nødvendigvis lærer noe når man deltar i undervisning. Læring er en konsekvens av menneskers aktiviteter og erfaringer, og læring krever et personlig engasjement i situasjonen.

I de siste 20 årene har digital teknologi hatt en viktig rolle i moderniseringen av utdanningssystemer i ulike land. Vi er i en tid hvor digital teknologi i stor grad er i ferd med å få enda større betydning for grunn- og høyskolesektoren, og utdanning er et område der teknologi vil bidra særlig mye i årene som kommer. I det 21. århundre er digital teknologi derfor sterkt forbundet med forståelsen av hva undervisning og læring er (Selwyn, 2011). De mulighetene som digital teknologi skaper, legger til rette for nye og forandrende lærings- og undervisningsprosesser.

Forbedrer teknologien læringen?

Den kanskje mest omdiskuterte fordelen er at teknologi støtter og forsterker elevenes kognitive ferdigheter (Gertner & VanLehn, 2000; Noroozi, Teasley, Biemans, Weinberger, & Mulder, 2013; Weinberger, Stegmann, Fischer, & Mandl, 2007). Det vil si at teknologien menes å understøtte elevens utvikling av tenkning og måten eleven forstår og løser oppgaver på. Det er kanskje også derfor at digitale teknologier ofte er knyttet til konstruktivistiske former for læring i sosiale sammenhenger (Ludvigsen & Mørch, 2010; Scardamalia & Bereiter, 2006; Stahl, 2006). Oppsummert kan man si at digital teknologi er en verdifull og integrert del av dagens klasserom og at den rommer mulighet for å utvide undervisningspraksis og forbedre læringsopplevelsene for elevene.

Forandringer med teknologien

De pedagogiske mulighetene med teknologi innebærer en grundig revurdering av forholdet mellom elever, lærere og utdanningsinstitusjoner og deres roller (Kozma, 2003). Disse endringene er relaterte til de bredere spørsmålene om hva læring er og hva vi ønsker at utdanning og læring skal være. Dette betyr også at lærerens teknologivalg bør reflektere hvilke læringssituasjoner læreren ønsker å skape i klasserommet og på hvilken måte læreren ønsker å legge til rette for dette i undervisningen. Hvis vi skal kunne treffe slike valg, kreves det at læreren selv har grunnleggende digitale ferdigheter og en solid digital kompetanse. Dette inngår i den delen av modulen som handler om profesjonfaglig digital kompetanse (ekstern), informasjonskompetanse og digital dannelse.

Video: Introduksjon: IKT som utfordring for skolen

Odd Eriksen er førstelektor i pedagogikk ved HiØ. Her gir han deg en kort introduksjon til modulen og tar opp spørsmålet om hvordan og hvorfor digital teknologi utfordrer lærere: