2.2.3 Samarbeidslæring
Tradisjonelt arbeider elevene selvstendig med sine oppgaver, og mottar individuelle vurderinger, i skoler over hele verden. Dette ligner lite på arbeidslivet, hvor man arbeider i team med andre - i egen bedrift, på tvers av bedrifter og globalt. Elevene vil derfor trenge gode samarbeidsferdigheter med tanke på framtidig yrkesliv. Dette er også i tråd med Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og Ludvigsenutvalgets rapporter.
Også i videregående skoler og høyere utdanning har elevene behov for gode samarbeidsferdigheter. Man ser ofte prosjektarbeid/gruppearbeider stopper opp fordi deltakerne ikke klarer å samarbeide. Ofte får det til følge at noen utfører arbeidet, mens andre blir mer som gratispassasjerer. I slike tilfeller er man ofte uenige om hva som skal oppnås. For eksempel ønsker noen å få god karakter, mens andre er fornøyd med å bestå. Å samarbeide gjør at man kan lære bedre, men da må samarbeidet fungere.
Det er ikke bare oppgaver man kan løse i samarbeid med andre: læring skjer også gjennom at man samarbeider. På de fleste skoler er det aktiviteter hvor elevene samarbeider, men forskjellen ligger ofte i kvaliteten på samarbeidet. Det er noen kjennetegn på høy grad av samarbeid, for eksempel at elevene er gjensidig avhengig av hverandre og at alle bidrar for at gruppa skal lykkes. Å samarbeide handler også om å ta beslutninger sammen, inkludert å forhandle for å løse konflikter og bli enige om hva som må gjøres. I et gruppearbeid må man fordele oppgaver, og man må ta hensyn til hverandres ideer og lytte med respekt.
Hva betyr det så å jobbe sammen? Det kan handle om å diskutere en sak, løse et problem eller lage et produkt. Det handler lite om hvordan klasserommet er organisert rent fysisk: at pulter står sammen betyr ikke at det foregår noen stor grad av samarbeid. Samarbeid kan også skje med aktører utenfor klasserommet, for eksempel elever i andre klasser/skoler, bedrifter i nærmiljøet, eksperter eller andre i inn- og utland. Gjennom bruk av teknologi kan man dele ideer og ressurser på måter som tidligere ikke var mulig.
Det laveste nivået på samarbeid er at elever gir tilbakemelding til hverandre eller at en liten gruppe diskuterer en sak. For å øke kvaliteten på samarbeidet må elevene ha delt ansvar. Et delt ansvar handler om å hjelpe hverandre, at man kollektivt eier arbeidet og er gjensidig ansvarlig for sluttresultatet. Det å gi hverandre tilbakemeldinger handler ikke om delt ansvar, fordi den enkelte eleven eier sitt eget produkt og de er ikke gjensidig avhengige av hverandre eller kollektivt ansvarlig for produktet. Dette er en form for evaluering, i beste fall en underveisvurdering (vurdering for læring) basert på fastlagte kriterier.
Bilde: Dall-E3
Å intervjue noen er heller ikke samarbeid. Her gjengis innhold, og man presenterer informasjonen man har fått. Gjensidighetsforholdet er ikke ivaretatt og partene har ikke kollektivt ansvar. Å ta viktige innholdsavgjørelser sammen er også et kjennetegn ved høy kvalitet på samarbeidet. Viktige avgjørelser handler om avgjørelser som former innhold, prosess eller produktet av elevenes arbeid:
- Innhold: elevene må bruke sin kunnskap om et tema for å ta beslutninger som har betydning for det akademiske innholdet av samarbeidet, for eksempel å ta standpunkt til et tema de vil skrive om (for eksempel for/mot) eller å bestemme hva slags hypotese de vil teste.
- Prosess: elevene må planlegge hva de skal gjøre, når det skal gjøres, hva slags verktøy som skal brukes eller roller og ansvar for de ulike deltakerne i teamet. Elevene må selv planlegge prosessen for å fullføre oppgaven.
- Produkt: elevene må ta fundamentale beslutninger som har betydning for design og brukbarhet av produktet. Det kan bety at man bestemmer seg for hva slags målgruppe man skal henvende seg til. Dette vil få stor betydning for hvordan produktet skal se ut.
Elevenes arbeid er gjensidig avhengig når alle elevene må delta for at teamet skal lykkes. Altfor ofte ser man at selv om elever deler ansvar for resultatet vil det i praksis være en skeivfordeling av arbeidet, der en eller to elever gjør alt arbeidet for teamet. Den beste læringsaktiviteten må lages slik at den krever deltakelse av alle elevene. De fleste "gjensidig avhengig"-arbeider involverer to nivåer av ansvarlighet:
- Individuell ansvarlighet: hvert individ på teamet er ansvarlig for en oppgave som vedkommende må fullføre for at gruppen skal få gjort arbeidet. Rollen til hver enkelt elev på teamet er avgjørende
- Gruppeansvarlighet: elevene må arbeide sammen for å produsere et sluttprodukt eller resultat. Elevene må forhandle og være enige om prosess, design og konklusjoner av arbeidet
Man kan tenke seg at hvis elevene lager hver sin side i en presentasjon, og at disse settes sammen, så handler det ikke om gjensidig avhengighet. Da blir presentasjonen delvis individuelt arbeid. For å bli gjensidig må sidene lages slik at de til sammen utgjør en helhet, at presentasjonen forteller en historie eller kommuniserer en idé. Hver side må være designet slik at delene skaper en sammenhengende helhet. Man kan tenke seg gjensidighet som at en elevgruppe skal lage et puslespill. Hvis alle lager hver sin bit uten å kommunisere og samarbeide med de andre blir det ikke et samarbeid, og puslespillet passer neppe sammen når alle bitene er ferdige.
Videoen nedenfor finnes også i forkurset. I videoen begrunner Torstein Låg hvorfor det er viktig å arbeide i grupper, og gir praktiske råd til denne type samarbeid:
📝Kilder:
Låg, T. (2020). Ha kollokvie [video]. UiT Norges arktiske universitet. Hentet fra https://vimeo.com/showcase/7458752/video/447477387