2.4.3 Håndskriftnotater eller tastaturnotater?
Flere forskningsrapporter, blant annet fra NTNU, viser at eleven oppnår bedre læringseffekt når han eller hun fører håndskriftsnotater enn notater på tastatur. Denne forskningen viser at man aktiverer flere deler av hjernen når man fører håndskriftsnotater enn ved å skrive på tastatur. Se artikkelen Penn eller PC? Dette gjør deg smartere Links to an external site. (ekstern). En annen artikkel som omhandler noe av det samme er The Pen Is Mightier Than the Keyboard Links to an external site. (ekstern). Vær imidlertid oppmerksom på at utgangspunktet her er at man sier at det å ta digitale notater ofte fører til at man kopierer direkte det som blir sagt, mens at ved håndskrift formulerer man sine egne ord - og at dette fører til bedre læring. Vi er ikke uenige i at det å formulere med egne ord kan gi bedre læring enn å kopiere det som blir sagt, men at man kun kopierer når man skriver på tastatur vil nok ikke alltid være gyldig som argument. Som teksten under viser, mener vi det i bunn og grunn handler om hvor mye tid man bruker på å prosessere notatene.
Så i utgangspunktet så kan det virke som at det å ta notater på datamaskin er en dårlig idé. Men her er det flere faktorer man ikke har tatt i betraktning før man kan trekke en slik konklusjon. For det første åpner digitale notater for muligheter man ikke tidligere har hatt gjennom å føre analoge notater med penn på papir. For eksempel kan man ikke bruke funksjoner som skjermutklipp, ta bilder med smarttelefon, bruke stemmestyrt skriving, spille inn lyd og ta videoopptak i digitale notater, slik man for eksempel kan gjøre i OneNote. Ved å ta i bruk flere sanser samtidig, aktiveres trolig flere deler av hjernen, enn ved bare å bruke synssansen i håndskriftsnotater.
Det som trekkes fram av forskerekteparet Audrey van der Meer og Ruud van der Weel i artikkelen ovenfor er hvor stor del av hjernen som blir aktivert ved hhv. bruk av penn og tastatur. Ekteparet van der Weel har forsket på håndskriftsnotater, sammenlignet med tastaturnotater, i en tekstbehandler. Deres undersøkelser viste klart at de som noterer for hånd husker absolutt best etter 14 dager. Vi har dessverre ikke funnet noe forskning der man sammenligner håndskriftsnotater med multimodale notater, for eksempel slik man kan arbeide i notatprogram som OneNote.
Vi tror også tidsaspektet er viktig for læring. Vå hypotese er "desto lengre samlet tid du har brukt på å føre og bearbeide notatene, desto bedre husker du innholdet". I digitale tastaturnotater kan man lett falle i fella "CTRL+A, CTRL+C og CTRL+V", altså merke tekst, kopiere tekst og så lime teksten inn i det digitale notatet. Det er jo en selvfølge at man da lærer bedre ved å føre inn dette notatet for hånd, siden man da bruker betraktelig mer tid, og det å skrive inn framfor å bare kopiere er også en del av bearbeidelsen av teksten.
Dette handler derfor om studieteknikk, og elevene må lære studieteknikk, spesielt digital studieteknikk. Et spennende fremtidig forskningsprosjekt ville vært å se på:
- håndskriftsnotater på papir
- tastaturnotater i en tekstbehandler
- multimodale notater i et program som OneNote
En forutsetning for en slik forskning blir å passe på at elevene i de tre gruppene bruker like mye tid på å føre og bearbeide notatene. Hvis for eksempel håndskriftsgruppen til Van der Weel bruker dobbelt så mye tid på å føre notater og bearbeide notatene som tastaturgruppa, blir det vanskelig å trekke en reliabel konklusjon.
Og et annet argument er at den analoge verden ikke har monopol på håndskriftsnotater. Ny teknologi med berøringsfølsomme skjermer gjør det mulig, på en god måte, også å føre håndskriftsnotater på en datamaskin eller en iPad. I videoen nedenfor har vi snakket med Pedagogisk IKT-rådgiver Magnus Johansson i Asker kommune. Han vil gi oss en introduksjon til håndskriftsnotater på datamaskin og hvordan det kan brukes av elever og lærere:
Som frivillig pensum anbefaler vi artikkelen "Notes on Note-Taking: Review of Research and Insights for Students and Instructors Links to an external site." (PDF) av Michael C. Friedman (Harvard University) 2014.
Du finner en video-oppsummering av artikkelen senere i denne modulen.