4.4.1 Du er kurator for din profil på nett
Digitalt fotspor og sosial identitet
Du legger igjen mange spor etter deg selv på Internett gjennom hva du publiserer om deg selv av tekst og bilder, hva du søker etter, hva du trykker "like" på, hva du handler på nett, hvilke nettsider du besøker osv. I tillegg legger du igjen en rekke andre spor: hvor du befinner deg (GPS-lokalisering) og hvem dine venner er. Man kan også følge andre spor, som reise med kollektivtransport, passering av veibommer, bruk av bank/kredittkort o.l.
Hver for seg spiller disse opplysningene kanskje ikke så stor rolle, men når de settes sammen kan man lage en profil av deg som utgjør mer enn summen av enkeltopplysningene. Alle disse opplysningene kaller vi for et digitalt fotspor. Hvordan man tolker de digitale fotsporene, altså hva slags profil man lager av deg, kaller vi en sosial identitet.
Hvordan framstår du for eksempel på nett hvis en potensiell arbeidsgiver søker deg opp? Måten du framstår på kan utgjøre en stor forskjell, for eksempel om du får drømmejobben eller ikke. Hvordan du framstår er ditt ansvar: det er du som er kurator for din egen profil på nett.
Bilde: Shutterstock
Hvordan er man en god kurator?
Det er viktig å være tilstede på nett, men samtidig må man sørge for at man framstår på den måten man ønsker å framstå på. Mye kan du gjøre selv, men det er ikke alt du har umiddelbar kontroll over: for eksempel når andre publiserer bilder hvor du er tilstede, og tagger (merker) dem med hvem du er. Selv om man ikke skal publisere bilder av andre uten å ha fått samtykke til dette, syndes det mye på dette området. Mange publiserer uhemmet bilder fra hverdagsliv, sosiale sammenkomster og andre hendelser i hverdagen. Du må derfor være oppmerksom på hva andre publiserer om deg.
Det første du kan gjøre er å "google" deg selv. Søk på ditt eget navn i en eller flere søkemotorer på Internett og se hva du finner. Er det bilder eller opplysninger om deg selv du ønsker fjernet? Er det lett å finne deg? Hvordan synes du at du framstår?
Dersom det finnes bilder eller tekst om deg som andre har publisert, og som du ønsker fjernet, må du først ta kontakt med vedkommende og be om at de sletter. Selv om de sletter er det ikke sikkert at for eksempel bilder forsvinner. Alt som er publisert kan potensielt gjenfinnes, enten gjennom at andre har lagret en kopi, eller gjennom virksomheter som lagrer nettsider, som for eksempel archive.org (ekstern), der det er mulig å finne igjen også slettet innhold.
Tjenesten Slettmeg.no (ekstern) kan gi veiledning til hvordan du får fjernet innhold. På Slettmeg.no finner du for eksempel veiledning i hvordan du skal kontakte Google for å få dem til å fjerne søkeresultater som framstiller deg på en negativ måte. Selv om du søker om sletting er du ikke garantert at det blir slettet: det avhenger helt av omstendighetene.
For å bygge opp en god profil må man være aktiv, og tenke gjennom hva slags opplysninger man legger igjen. Hva slags bilder vil du publisere av deg selv: ansikt eller helfigur? Hvor går din grense for hva du vil fortelle om deg selv: hvor mye du veier, hvor mye du tjener, hvem du omgås, hvilke interesser og hobbyer du har? Hva slags opplysninger kan være heldige, og mindre heldige, når det gjelder hvordan du blir oppfattet og dine muligheter i framtiden? Et eksempel kan være ekstreme holdninger, et annet kan være helseutfordringer. Det finnes mennesker som ikke får jobb eller forsikringer basert på hvordan de framstår på nett. Ungdommer har ødelagt mye av sine framtidsmuligheter gjennom sin oppførsel på nett.
Det du bør tenke på er at du må vise din kompetanse, engasjement og dine interesser. Tenk over hva du ser etter hos en annen profil på nett for at de skal være interessante for deg, at du skulle ønske de var din nabo, at du synes de virker seriøse, ærlige og oppriktige.
Jo mer aktiv du er selv, jo mindre vil det andre publiserer om deg bli synlig. Jevn aktivitet på nett er derfor en stor fordel når du skal være kurator for din profil, og da må du tenke over hvilke sider du er redaktør for. Kanskje har du en konto på Facebook, Twitter eller Instagram? Kanskje du lager videoer du publiserer på YouTube eller skriver blogg? Dersom du jevnlig publiserer på disse områdene, vil disse sidene være de som først framkommer i søk på ditt navn. Da er det du som i stor grad styrer hva andre skal kunne se av opplysninger om deg, fordi det er du som er redaktør på disse sidene. Du kan tenke på det slik: hvis du flytter til en liten bygd og ikke viser deg ute, så vil andre skape sine egne oppfatninger om deg som kanskje ikke er korrekte. Dersom du deltar i lokalsamfunnet og snakker med bygdefolket, har du mye mer kontroll over hvordan de skal oppfatte deg.
Du må selvfølgelig gjøre en avveiing mellom hvor synlig du ønsker å være, og hvor mye tid du vil bruke for å bygge opp en god profil. Man kan ikke være tilstede overalt. Da er det bedre å velge ut noen kanaler hvor du jevnlig publiserer innhold.
Hva betyr dette for deg og din rolle som profesjonell lærer?
Dine elever trenger å få kompetanse i hvordan man skal presentere seg selv på nett. Mange voksne har ikke noe bevisst forhold til hva de publiserer og hvordan de framstår, så vi må sikre at elevene lærer dette på skolen. Det er dessverre slik at vi, lovlig, kan si hva vi vil om oss selv på nett - samtidig som det er strenge, juridiske regler for hva man kan si om andre. Vi må derfor sørge for at elevene blir utstyrt med nødvendige filtre i hodet, slik at de ikke ødelegger for seg selv.
Dersom du skal framstå som troverdig og som en autoritet på området, krever det at du "walks the talk": hvordan skal dine elever ha tillit til det du sier hvis du selv ikke er tilstede på nett eller presenterer deg på en dårlig måte? Det er også en fordel for deg som privatperson at du har et reflektert forhold til din tilstedeværelse.