Vi kan lovlig si hva vi vil om oss selv, dessverre. Det hadde løst mange problemer dersom vi ikke fikk lov til å publisere tekst og bilder om oss selv som skader oss, som en slags beskyttelse mot oss selv.

Når det gjelder hva vi kan publisere om andre er det derimot flere regler vi må forholde oss til.

Noe av det som det syndes mest mot er å publisere bilder av andre. Vi har ikke lov til å publisere bilder av andre uten deres samtykke, og man regner 15 år som aldersgrense for å gi samtykke. Er barnet under 15 år er det foresatte som må gi samtykke. Samtykke kan skje muntlig, men skoler skal alltid ha skriftlig samtykke for å publisere bilder av elevene.

Det finnes noen unntak fra loven om at vi ikke kan publisere bilder av andre, for eksempel hvis bildet gjengir en hendelse (som et 17. mai-tog) eller hvis personen er underordnet i bildet. Tenk deg at du er på ferie og tar et bilde på stranda. Da trenger du ikke samtykke fra alle for å publisere bildet på din Facebook- eller Instagramkonto. Du skal likevel tenke gjennom hvordan personene framstår i bildet, og gjøre en etisk vurdering av om du skal publisere eller ikke. Dersom noen ber deg slette bilder som de er med på, og som du har publisert, så skal du alltid følge oppfordringen.

Vi skal ikke spre løgner og rykter om andre, da kan vi gjøre oss skyldig i trakassering. Det er heller ikke lov til å spre personlig informasjon om andre: det kan være et brudd på personlovgivningen. Andre ulovlige ytringer er rasistisk, diskriminerende og injurierende innhold.

Vær oppmerksom på at en ytring regnes som offentlig hvis mer enn 20-30 mennesker kan se den. I praksis betyr dette at alt du publiserer på Internett sannsynligvis må regnes som offentlige ytringer, og innholdet kan bli rammet av straffeloven.

Tenk over dette: noen ganger kan det være uenighet om hva som er lovlig og ulovlig. Et nylig eksempel er Edward Snowden (ekstern) som har tilgjengeliggjort innhold om USAs overvåkningspraksis. Amerikanske myndigheter mener han har gjort seg skyldig i lovbrudd, mens andre mener han er en varsler som peker på kritikkverdige forhold i samfunnet. For noen er han derfor en helt, for andre en kriminell. Et annet eksempel er bloggeren Raif Badwani (ekstern), som ble dømt til 1000 piskeslag og 10 års fengsel for å ha "fornærmet islam". Hva som oppfattes som lovlig og ulovlig virksomhet varierer derfor mellom land og kulturer, og kanskje også mellom generasjoner.

Hva betyr dette for deg og din rolle som profesjonell lærer?

Elevene skal lære seg hvordan de oppfører seg på nett, og de må derfor ha et forhold til hva som er lovlige ytringer og hva som er ulovlig. I tillegg er det noen etiske betraktninger, som for eksempel måten man oppfører seg på ved å skrive stygge kommentarer til andres innhold. Her kan man bruke videoen om Trollus Netticus fra dubestemmer.no som en introduksjon.

Filmen "konferansetime" er også en mye brukt film for å diskutere hvordan det man publiserer kan brukes og misbrukes. Den gylne regelen om at man skal oppføre seg mot andre slik man ønsker at de skal oppføre seg mot deg er like gjeldende på Internett som alle andre plasser.

Noe av det som det syndes mest mot er å publisere bilder av andre uten samtykke. Regelen er at man må være 15 år for å gi samtykke, og er man yngre er det alltid foresatte som skal gi samtykke. Samtykke kan være skriftlig eller muntlig, men skoler skal alltid ha skriftlig samtykke for å publisere bilder av elever.

Det alvorlige med å ikke utvise god nettikette er at det kan skape store problemer i framtiden for den enkelte. De kan ødelegge mye av sin framtid i dag. Nedenfor er to korte, men sanne, historier som kan belyse problematikken:

To svenske jenter (13 og 15 år gamle) opprettet en konto på Instagram og ba andre om å publisere bilder av "Göteborgs største horer og horebukker", og gjerne skrive en kommentar om hvorfor de fortjente å havne i denne kategorien. Flere publiserte bilder og saken havnet etter hvert i retten. Jentene ble funnet skyldige i å ha oppfordret til denne aktiviteten (trakassering og sjikanering), og ble idømt samfunnsstraff. De ble også idømt økonomisk erstatning på ca. kr 700.000. De foresatte ble også holdt ansvarlige for den økonomiske erstatningen fordi retten mente at de ikke hadde gjort nok for å stoppe jentenes nettbruk.

En gutt, som var veldig glad i jenter, måtte møte i retten for flere forhold: blant annet seksuell omgang med mindreårige. Han hadde vært 16-17 år, og jentene 14-15 år gamle. Dette er en kriminell handling ifølge loven, selv om det skjedde frivillig. Foranledningen for anmeldelsen var at han ikke hadde oppført seg så pent mot jentene. Han er "bruk-og-kast"-typen, og fant raskt nye jenter når han gikk lei av de forrige. Jentene syntes ikke noe om dette og begynte å skrive stygge meldinger til ham på mobilen. Hans løsning var å bytte telefonnummer. De startet da med å skrive stygge meldinger til ham på Facebook, og han svarte på samme måte. Han truet også med å publisere nakenbilder de hadde sendt ham tidligere. Jentenes foreldre oppdaget at jentene ble redde, og anmeldte ham for både trakassering og seksuell omgang med mindreårige. Politiet beslagla PC, mobil og kamera, og der fant de også nakenbilder av jentene. Selv om jentene hadde sendt disse til ham frivillig, ble det å betrakte som barnepornografi. Gutten ble dømt til 300 timer samfunnstjeneste og 110.000 kroner i oppreisning. I tillegg har saken blitt omtalt i mediene, og både han og hans foresatte har egentlig lyst til å flytte fra tettstedet. Dommen blir stående på rullebladet hans, noe som skaper problemer både i forbindelse med å søke jobber og å reise til enkelte andre land.