Mange elever synes tester kan være utfordrende og stressende. De kan tenke at tester i hovedsak har som formål å avdekke hva de ikke kan, framfor å tenke at en test

gir muligheter for å vise hva man kan
gir muligheter for å gjøre feil, få tilbakemeldinger for å korrigere sin forståelse eller øke sin innsikt, og eventuelt kunne revidere sine svar

I dag finnes det mange verktøy som kan hjelpe læreren med å lage gode digitale tester. Samtidig må man huske at dette er verktøy, ikke en mirakelkur for læring.

Bruk av studentresponssystemer (SRS) gir en kombinasjon av oppmerksomhet, sosialt engasjement og rask, meningsfylt feedback. Elevene må ta beslutninger om hvilke alternativer de skal velge, og når vi gir et svar vil vi lære av tilbakemeldingene.

Det er flere grunner for å bruke tester

for å la elevene/studentene måle hva de har lært (egentest, formativ vurdering) og dermed støtte dem i læreprosessen
for å måle elevenes/studentenes kunnskapsnivå og gi en karakter (summativ vurdering)
for at lærerne kan måle hvor effektive kursene deres er

En flervalgstest kan i prinsippet brukes i alle disse sammenhengene, men det vil selvfølgelig stilles andre krav til en eksamen enn en egentest som elevene/studentene kan ta når de ønsker i løpet av semesteret.

Når vi velger strategi for testen må vi derfor vite

hvorfor vi gir den
hva den skal brukes til

Vi må også ta stilling til hvor fleksible vi ønsker å være når det gjelder tidspunkt for testen og om eleven/studenten kan ta den flere ganger. Her er en kort oppsummering av en del momenter knyttet til flervalgstestens brukt i disse tre sammenhengene.

Før vi setter i gang, er det to viktige spørsmål som vi må ha svar på: hvorfor tester vi? Hva skal testen måle? Det finnes gode grunner og dårlige grunner til å teste.

Gode grunner for å teste:

for at elevene/studentene skal kunne finne ut hva de har lært
for å motivere til jevn innsats
for å sette fokus på det som er viktig for hver enkelt
for at de skal lære enda mer ved å anvende kunnskapen sin
for å sjekke hvor godt kurset fungerer, som grunnlag for videre bearbeiding
for å gi sluttvurdering

Dårlige grunner for å teste:

dette er et kurs, da må vi ha tester
holde elevene/studentene i giv akt
gi elevene noe å holde på med
kunne legge frem bevis for at de jobber og har lært noe
rangere studenter i forhold til hverandre

Hovedpoenget med en test er at det er et pedagogisk virkemiddel som vi skal bruke bevisst. Skal dette være en formativ test som har som hovedoppgave å vise hvordan elevene ligger an i læringsarbeidet, hva de kan og hva hver enkelt trenger å jobbe mer med, eller skal det være en summativ test som skal hjelpe oss med å gi en riktig vurdering av elevens/studentens ferdigheter i faget?

Pretest og posttest

Noe du også må vurdere når du utformer digitale tester er om det skal være en pretest eller en posttest. En pretest kan brukes for å avdekke elevenes førkunnskap før man begynner på et nytt tema eller kartlegge riktige og gale oppfatninger om temaet. Dette kan brukes for å få elevene skrudd på, eller som et hjelpemiddel i planlegging av undervisningen.

En posttest brukes for å avdekke hva elevene har lært, for eksempel om et tema det har blitt undervist i nylig. Veldig ofte brukes disse summativt, og i mange tilfeller etterspør man bare kunnskap/fakta.

En tredje variant er å bruke testverktøy for å avdekke elevenes praksis. Det kan være nyttig i mange sammenhenger. Som et eksempel kan man tenke seg at elevene skal jobbe med søk og kildekritikk. Da kan det være fornuftig å avdekke hva de allerede vet eller gjør, for så å ha fokus på områdene de ikke har gode kunnskaper eller ferdigheter i.

Eleven/studenten tester egen kunnskap

Hovedhensikten med denne typen test er å støtte eleven/studenten i læreprosessen. Vi velger en slik test fordi den kan motivere og aktivisere, fordi den hjelper på forståelsen og fordi den gir variasjon i læringsarbeidet. Gjennom en slik test kan elevene/studentene bli trygge, de kan avdekke hull i egen kunnskap, og de kan få hjelp og motivasjon til å komme videre.

Fokus er altså på elevens/studentens læringsarbeid. Det betyr ikke at testen er uten interesse for læreren. Slike tester gir læreren verdifull oversikt over hva elevene/studentene har lært, og hvor det er kunnskapshull.

En god test av denne typen krever ideelt sett en samling av spørsmål, en såkalt spørsmålsbank, slik at elevene/studentene kan ta testen flere ganger, og likevel få nye spørsmål om samme emne. Man bør kunne ta testen når man ønsker, også flere ganger.

Uformelle tilbakemeldinger indikerer at digitale tester er populære og kan være en effektiv hjelp til læring. De kan imidlertid ha den litt uheldige bivirkning at elevene/studentene leser for å klare testen, mer enn for å tilegne seg kunnskap i emnet. Selv med en spørsmålsbank kan dette være et problem som vi bør vie spesiell oppmerksomhet til når vi velger teststrategi.

Videoen ovenfor er en repetisjon fra modul 2. Her forteller Torstein Låg om at å teste seg selv er et viktig verktøy for læring (ekstern).

Måling av kunnskap - summativ vurdering

Hovedhensikten med summativ vurdering er å komme frem til elevenes/studentenes faktiske kunnskaper i emnet. Det er naturlig å avslutte ulike moduler med en summativ test, men det er klart at bruksområdet vil variere mellom ulike fag og undervisningssituasjoner. Læreren styrer normalt når testen skal gjennomføres. Det er ikke naturlig at elevene/studentene tar en summativ test flere ganger, med mindre de tar opp igjen en modul eller et emne. Det kan likevel være en god strategi å gjenta spørsmål fra tidligere moduler senere i kurset for at fagstoffet ikke skal gå i glemmeboka. Merk deg forskjellen på å ta igjen et fagområde og det å repetere fagstoff! Det er også fornuftig å bruke noen spørsmål fra de formative testene underveis i summative tester.

Måling av læringseffekt

Når en test brukes til å måle læringseffekt, får læreren oversikt over elevenes/studentenes kunnskapsnivå der og da, som en slags ståstedsanalyse. Det er viktig å kunne avdekke om det er kunnskapshull, både hos den enkelte og for en gruppe av elever/studenter. Slike hull kan være en indikasjon på at deler av opplegget ikke fungerer godt nok, eller det kan være indikasjon på at elevene/studentene sliter med deler av stoffet og at det er behov for repetisjon.

Det er kanskje mest åpenbart at en slik test kommer på slutten av et emne og at læreren styrer gjennomføringen av testen, men det kan selvsagt ha verdi underveis. Det er ikke naturlig å la elevene/studentene ta testen mer enn en gang, med mindre de gjentar en modul. Dette kan være et problem som vi bør vie spesiell oppmerksomhet til når vi velger teststrategi.

Måling av læringseffekt

Hva skal vi måle? Dette er et mer komplisert spørsmål enn man skulle tro ved første øyekast. Skal vi for eksempel ha en gammeldags gloseprøve, og avdekke hva elevene/studentene husker, eller vil vi teste evnen til å anvende glosene i en gitt kontekst? Dette er to forskjellige metoder, og det er viktig at vi er bevisst på hvilken vi velger. Bruk Blooms taksonomi av kognitive kunnskapsnivå (Bloom 1956) gjennom å bruke spørsmålsformuleringer egnet for å teste kunnskapen på de ulike nivåene. Dette må vi bruke bevisst når vi planlegger testen. Her må vi tilføye at det er meget krevende å formulere spørsmål i en digital test som tester kunnskap på de øverste nivåene i henhold til Blooms taksonomiske inndeling, og noen vil også hevde at det ikke er mulig. Svein Magne Sirnes sin bok om flervalgstester har en rekke eksempler på spørsmål som når et godt stykke opp i taksonomien (Sirnes 2005). En fin øvelse kan være å se nærmere på eksemplene derfra og forsøke å plassere dem inn i Blooms ulike kunnskapsnivå.

Det er liten tvil om at en med digitale testverktøy har helt nye muligheter for å stille gode spørsmål. Bruk av video eller bilder som stimuli, og gjerne i kombinasjon med andre spørsmålstyper, gjør det mulig å stille avanserte spørsmål som krever forståelse og kanskje også analytiske evner.

Tenk et spørsmål som involverer at eleven/studenten først må se en filmsnutt fra et faglig tema, og på kunnskap fra læreboken svare på spørsmål som er indirekte knyttet til filmen. For å konkretisere kan dette være en film om andre verdenskrig og senkningen av et skip. Spørsmålet kan gå ut på å forklare hvorfor skipet ble senket. For å svare riktig må man ha kunnskap om situasjonen, og kanskje forstå ting som står mellom linjene i filmen. Det er ikke gitt at det er lett å lage denne type spørsmål, men det er liten tvil om at man som lærer har et stort rom å boltre seg i ved bruk av digitale tester!

Det skilles ofte mellom kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Av disse er nok kunnskapsmål de enkleste å teste i en flervalgstest, å teste ferdigheter eller holdninger i en slik test byr på mye større utfordringer.

I filmen nedenfor er det Øystein Lund fra Result UiT som gir gode tips til utforming av gode spørsmål til elevaktive undervisningsøkter:

Kilder:

Låg, T. (2020). Test deg selv! [video]. UiT Norges arktiske universitet. https://vimeo.com/showcase/7458752/video/446763554