Det er vanskelig å dokumentere læringseffekt. Det kanskje beste effektstudiet på flipped classroom er gjort av førsteamanuensis Njål Foldnes ved BI Stavanger. Han underviste en stor gruppe studenter og trakk tilfeldig ut hvilke studenter som skulle få undervisning via Flipped Classroom. Foldnes hadde også en kontrollgruppe der han underviste faget på en tradisjonell måte. Han brukte like mye tid (6 timer) i uka på hver gruppe i 11 uker. Til slutt fikk de den samme eksamensoppgaven. Eksamensoppgaven var ikke laget av Foldnes, men av BI nasjonalt i Norge. Flipped classroom-gruppen fikk signifikant bedre karakterer (se grafen nedenfor). Foldnes mener selv at det var den studentaktive gruppejobbingen i flipped classroom-gruppen som var utslagsgivende for karakterforskjellene.

Du finner artikkelen til Foldnes her: The flipped classroom and cooperative learning: evidence from a randomised experiment (ekstern).

Filmen nedenfor - et intervju med Njål Foldnes - er pensum. Selve artikkelen er ikke pensum, selv om den selvfølgelig anbefales.

KI generert oppsummering av video på 400 ord - magicschool.ai

I denne videoen diskuterer Njål Foldnes fra BI i Stavanger sin forskning om omvendt klasserom undervisning. Han forklarer at han ønsket å forbedre undervisningen i matematikk og statistikk for førsteårsstudenter ved BI. For å gjøre dette implementerte han en omvendt klasseroms tilnærming der han sluttet å forelese og i stedet lagde videoer for studentene å se på utenfor klassen. I løpet av klassetiden ville studentene komme sammen for å diskutere problemene de støtte på i videoene og jobbe med oppgaver.
Foldnes analyserte resultatene og sammenlignet dem med andre studiesteder der tradisjonelle forelesninger ble brukt. Han fant at studentene var mer fornøyde med den omvendte klasseroms tilnærmingen, som dokumentert av en undersøkelse. Imidlertid var det ingen betydelig forskjell i eksamensresultater mellom den omvendte klasseroms og forelesningsgruppene.
For å undersøke videre gjennomførte Foldnes et randomisert eksperiment i en matematikkurs for førsteårsstudenter. Han delte klassen inn i to grupper, der den ene gruppen fikk omvendt klasseromsundervisning og den andre gruppen fikk tradisjonelle forelesninger. Foldnes passet på å undervise begge gruppene med samme engasjement og brukte like mye tid med hver gruppe.
Resultatene viste en betydelig forskjell i læringsutbytte mellom de to gruppene. Den omvendte klasseromsgruppen presterte bedre på en post-test og eksamen sammenlignet med forelesningsgruppen. Foldnes tilskriver denne forskjellen til den samarbeidsbaserte læringen i det omvendte klasserommet, der studentene jobbet i faste grupper gjennom hele semesteret.
Foldnes legger vekt på at omvendt klasserom bare er en ramme, og at utformingen av aktiviteter og oppgaver er avgjørende for dens effektivitet. Han mener at å skape aktive læringsmuligheter og stimulere diskusjon blant studentene er nøkkelen til å oppnå bedre læringsresultater.
Alt i alt støtter Foldnes sin forskning effektiviteten av omvendt klasseroms tilnærmingen, spesielt når den kombineres med samarbeids- og gruppebasert læring. Han understreker viktigheten av å utforme engasjerende aktiviteter og skape et støttende læringsmiljø for studentene.