8.6 Forskning på bruk av video

Med dagens teknologi er det enkelt å lage og distribuere video gjennom programvare og internett. Det man trenger, er en flate vi vil ta opp fra (en PC, interaktiv tavle eller et papir) og et kamera med mikrofon. Til PC, nettbrett og mobil finnes det både programmer som er gratis og som koster penger, alt etter hva slags funksjoner man ønsker. Distribuere videoene gjør man enkelt på Internett gjennom YouTube eller andre delingskanaler. Der kan man lage videoen offentlig tilgjengelig, sånn at alle kan se og søke, eller ha begrenset tilgang. Da kan bare de med en kobling se videoen. Sams og Bergman deler inn videoproduksjon i fire steg: planlegging, innspilling, redigering og publisering (Bergmann & Sams, 2012). De anbefaler korte videoer, for å holde på studentenes oppmerksomhet.

I en gjennomgang av 53 artikler om video gjort av Robin Kay (2012) er ordet video brukt for video som er distribuert i et digitalt format over internett til en pc eller andre mobile enheter. Kay (2012) fant blant annet ut at studentene lyttet til supplerende videoer med mobile enheter og foredragsvideoer på personlige datamaskiner hjemme mens de studerte. 23 av studiene viste til at studentene brukte videoene først og fremst for å forbedre seg i faget. Andre argumenter Kay oppsummerer med er at studenten ønsker å:

forberede seg til timen
kontrollere at de forstår stoffet
danne seg et oversiktsbilde over faget
ta bedre notater

Flere av studiene indikerte også at studentene ble motivert av å bruke video og at de trodde videoene var nyttige og effektive for læring. Studentene mente også at det var stor fordel å ha videoene lett tilgjengelig, samt at bruk av video gjorde at de var mer motivert for å studere. To av studiene rapporterte også at studenter likte fleksibiliteten med å bruke videoer når du kunne velge tid, sted, og eget tempo i læringen.

Utfordringene med å bruke video har Kay organisert i fire kategorier: tekniske problemer, læringspreferanser, bevisstgjøring og tid.

Tekniske problemer som studenter opplevde var datastørrelsen på videoen, båndbredde, manglende tilgang på mobil enhet, videoformatet og at man ikke fikk spilt av videoene. En studie avdekket at studentene brukte omtrent dobbelt så lang tid på å spille av videoen som lengden på videoen. De siste årene har teknologien utviklet seg raskt, og tekniske problemer er derfor mye mindre utbredt nå enn tidligere.

En annen betydelig utfordring var knyttet til studentenes preferanser for forelesninger. I en studie favoriserte studentene forelesninger og hevdet at videoer ikke ga tilstrekkelig støtte for deres behov. I to andre studier unnlot studenter å se på videoer fordi de anså dem som irrelevante i forhold til læringsmålene for kurset. I en annen studie bemerket studenter at videoer ikke var like engasjerende som reelle forelesninger og at det var flere distraksjoner tilstede når du ser på videoer hjemme. Tre studier rapporterte at elevene savnet å være i stand til å stille spørsmål eller få umiddelbar avklaring som man ellers får i klasserommet. Nyere studier vil sannsynligvis vise at video nå er mer akseptert som undervisning enn tidligere. Ikke minst har koronapandemien ført til at flere formidler via video enn tidligere.

Med hensyn til læring, rapporterte noen studier at bruk av video ikke hadde noen signifikant innvirkning på eksamensresultatet, testresultater, læringsutbytte og interaksjon mellom lærer og student.

Avslutningsvis kommer Kay frem til at det tross alt er noen utfordringer med studiene og med forslag til videre forskning. Uten at det foreligger tydelige beskrivelser av hvordan video er brukt, er det vanskelig å trekke ut noen kunnskap om hvordan man best kommuniserer via video. Noen studier kan ha brukt en lang video og noen andre flere hundre korte videoer. «A 2 min video podcast may have a decidedly different impact than one fifty minutes long» (Kay, 2012, p. 826).

Tips fra Kay til videre forskning er:

hva er den optimale lengden for video, og er de avhengige av innholdet?
er oppsummeringer mer effektivt enn opptak av forelesning?
er det bedre å bruke eksempeloppgaver gjennom bruk av video enn i forelesning?
kan administrative oppgaver være tilstrekkelig ivaretatt ved hjelp av video?
kan video brukes til å gi tilbakemelding til elevene?

Daphne Koller (2013) sier at ved å studere store mengder brukerdata fra Coursera, ser man at studenter ser lengre på en video hvis det er Talking Head i hjørnet på videoen, enn dersom det ikke er Talking Head. I følge Bergmann & Sams (2012) foretrekker elever at det er en lærer de kjenner og er i personlig læringsrelasjon til som er i Talking Head på video, og ikke en ukjent lærer i en video hentet fra Internett.

Vi anbefaler deg å se videoen nedenfor av flere grunner:

vi har aldri sett en video med bedre forskningsbasert empiri
data fra 448 MOOC-kurs på plattformene Edex, Coursera, Future Learn og Iversity
dette er et videoabstrakt
filmen er meget godt produsert
filmen gir deg en oversikt over ulike typer undervisningsvideoer, og ser på styrker og svakheter ved dem
filmen forteller deg om hvilke typer undervisningsvideoer som er mest brukt

KI generert oppsummering av video på 500 ord

I denne videoabstraksjonen utforsker forskeren de ulike videostilene som brukes i MOOC-plattformer som EDX, Coursera, FutureLearn og iversity. Disse plattformene tilbyr et bredt spekter av universitetskurs fra hele verden. Forskeren samlet inn en datasett med 448 MOOC-er fra disse plattformene og evaluerte manuelt hver video for ulike variabler.

Den mest vanlige videostilen på alle plattformer er "talking head", der en taler direkte til kameraet. Denne stilen blir ofte ledsaget av presentasjonsslider. Det bemerkes imidlertid at bruk av flere kameravinkler og redigeringsteknikker kan bidra til å lindre monotoni i talking head-stilen.

Forskeren fremhever at FutureLearn skiller seg ut fra de andre plattformene på flere måter. For eksempel bruker FutureLearn stilen med å presentere PowerPoint-slides med en synlig taler i mye mindre grad sammenlignet med de andre plattformene. Noen eksperter som ble intervjuet i studien uttrykker misnøye med denne stilen og antyder at den kanskje ikke legger til så mye verdi og kan være forstyrrende for lærende.

Bruken av ulike videostiler varierer mellom plattformene. Coursera og iversity bruker slides med synlig taler mer hyppig, mens FutureLearn skiller seg ut med sin bruk av voiceover- og utendørsstiler, som tar mer tid å produsere. Grønn skjerm-stilen, som krever profesjonell produksjon, brukes mindre hyppig på FutureLearn.

Forskeren legger vekt på viktigheten av å vurdere videomediet når man lager pedagogisk innhold. Det blir foreslått at det å bare replikere den tradisjonelle forelesningsformatet kanskje ikke er den mest effektive bruken av video. I stedet bør pedagoger utforske ulike strategier og vurdere hvordan man kan gjøre innholdet visuelt stimulerende og engasjerende for lærende.

Plattformene selv tilbyr veiledning og tilbakemelding til universitetene om videoproduksjon. Imidlertid er Coursera den eneste plattformen som ikke gir noen råd om videoproduksjon. Produksjonsstilen som brukes av universitetene påvirkes ofte av de eksisterende stilene på plattformene eller deres entusiasme for kvaliteten på kursene som tilbys.

Forskeren antyder at pedagoger bør reflektere over sin egen opptreden og søke tilbakemelding for å forbedre sin presentasjonsstil. Kvaliteten på videoen, inkludert lyssetting, ramme og lyd, er også viktig for å skape en positiv oppfatning av pedagogen.

Konklusjonen av studien fremhever utbredelsen av talking head-stilen i MOOC-videoer og behovet for at pedagoger vurderer videomediet og utforsker mer engasjerende og visuelt stimulerende tilnærminger. Videre forskning som korrelerer videostiler med frafallshastigheter kan gi verdifulle innsikter for utviklingen av MOOC-kurs.

Kilder

Bergmann, J., & Sams, A. (2012). Flip Your Classroom : Reach Every Student in Every Class Every Day. Eugene, Or: International Society for Technology in Education.

DardenMBA. (2013). Daphne Koller, Co-Founder of Coursera - February 20, 2013.

Kay, R. H. (2012). Exploring the use of video podcasts in education: A comprehensive review of the literature. Computers in Human Behavior, 28(3), 820-831. http://elearntechjustin.files.wordpress.com/2012/09/kay-2012-comprehensive-review-of-literature-on-video-podcasts-in-education.pdf