Teknologi påvirker alle aspekter av vår hverdag og har endret måten vi lærer, kommuniserer, underholder oss, finner informasjon og tilegner oss kunnskap på. Disse endringene er og vil i tiden fremover bli mer synlige på alle nivåer i utdanningssystemet. Kan vi si at kunnskap er i forandring? Eller handler det mer om at hva slags kompetanse som er viktig endrer seg som følge av teknologiutviklingen?

Et perspektiv på teknologiens forandringer av samfunnet handler om hvordan kunnskap forandres. Spørsmål som dukker opp i dette perspektiv er for eksempel spørsmålet om hva kunnskap er i en verden hvor utrolig mye informasjon er tilgjengelig på alle tider av døgnet for alle med en internettoppkobling. I dag har vi mer informasjon tilgjengelig enn på noe tidspunkt tidligere i historien.

Også tilgangen til KI (AI/Kunstig Intelligens) vil påvirke vårt framtidige kunnskapsbehov. Trenger vi lenger å huske ting? Trenger vi utføre beregninger, vurdere valg eller skape innhold selv? Når teknologien kan gjøre disse tingene, oversette fra andre språk i sanntid, kjøre biler på egenhånd og lignende - hva trenger vi egentlig å kunne selv?

Spørsmålene er mange, og de utfordrer oss fordi ingen helt kjenner svarene. Men det synes å være konsensus om at vi må gjøre visse ting annerledes, samtidig som vi vil trenge andre og nye ferdigheter og kompetanser (OECD, 2018, Kompetanse Norge, 2018). Men hvilke nye ferdigheter og kompetanser er det snakk om?

Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse

Rammeverket for Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) er et retningsgivende dokument som kan brukes som referanse i arbeidet med å øke kvaliteten i lærerutdanning og systematisk etter- og videreutdanning av lærere. Rammeverket skulle altså bidra til å gi alle samme utgangspunkt for å arbeide med lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. I de følgende to filmene skal vi gå nærmere inn på og diskutere hva som ligger i dette begrepet:

'

KI-generert oppsummering av video

📚 Introduksjon til profesjonsfaglig digital kompetanse

Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse handler om hvordan lærere bruker IKT (informasjon- og kommunikasjonsteknologi) i undervisningen og yrkeslivet.
Forskjellen mellom digital kompetanse og profesjonsfaglig digital kompetanse er at den profesjonsfaglige kompetansen er spesifikk for yrket.

👩‍🏫 Bruk av teknologi i undervisning

Profesjonsfaglig digital kompetanse innebærer å bruke IKT aktivt i undervisningen for å skape engasjerte og kreative elever.
Det er viktig for lærere å ha kunnskap om etikk, personvern, og kildekritikk for å være gode modeller for elevene.

📝 Rammeverkets betydning

Det nye rammeverket gir kompetansemål som konkretiserer hva det vil si å være profesjonsfaglig digitalt kompetent.
Rammeverket fungerer også som en felles ordbok, for å sikre at alle snakker om det samme, slik som definisjonen av digital kompetanse.

🔄 Endringer i lærerutdanning

Lærerutdanningene må følge med samfunnsutviklingen og digitaliseringen, og tilpasse undervisningsmetoder til dagens krav.
Det er et behov for å bevege seg bort fra tradisjonelle undervisningsmetoder, mot mer problemløsende og aktiv læring.

🔍 Sucesskriterier for implementering

Tidligere reformer har ikke ført til betydelig endring, så det er viktig å finne nye måter å undervise og evaluere på.
Prosjektmidler for kompetanseheving er avgjørende for å implementere rammeverket blant lærere.

🌐 Digital kompetanse i skolen

Rammeverket påvirker ikke bare lærerutdanningene, men gir også retningslinjer for erfarne lærere i grunnskole og videregående skole.
Med fagfornyelsen (fra Kunnskapsløftet) er implementeringen av profesjonsfaglig digital kompetanse viktig for fremtidig fagdidaktikk og læreformer.

KI-generert oppsummering av video📌

🎥 Introduksjon

Ilka er prosjektleder for et digitalt kompetanseprosjekt ved Høgskolen i Østfold, som har pågått i to år.
Videoen er en oppfølging av en tidligere diskusjon om profesjonsfaglig digital kompetanse.

💡 Endring i oppfatning

Ilka har ikke endret mye på sin opprinnelige oppfatning av digital kompetanse, men nå vektlegger hun betydningen av å designe lærerprosesser for å fremme læringen.
Hovedfokus er på at elevene skal kunne delta trygt og kreativt i det digitale fellesskapet.

🚀 Modningsprosess for lærere

Prosjektet har vært en bevisstgjøringsprosess for lærerne, som nå anser seg selv som mer kompetente.
Deltakerne har blitt oppfordret til å bruke ulike digital verktøy og metoder i undervisningen, som for eksempel digitalt fortelling.

🤔 Kritisk tenkning og ansvar

Elevene lærer å redigere film og forstå hvordan digitalt innhold kan manipuleres, hvilket fremmer kritisk tenkning. Viktigheten av opphavsrett og personvern ble også adressert i undervisningen.

📈 Progresjon og kollegial støtte

Det er blitt en betydelig fremgang i lærernes digitale ferdigheter; eksempelvis bruker mange Teams effektivt for samarbeid.
En kollektiv tilnærming til kompetanseheving har gjort det lettere for lærerne å føle seg inkludert og kompetente.

⏳ Utfordringer i prosessen

Tid er en stor utfordring, da lærerne må prioritere dette arbeidet blant andre oppgaver.
Prosjektet har tilpasset seg lærernes forskjellige digitale nivåer ved å tilby støtte og planlegge i små steg.

🗣️ Råd til fremtidige IKT-ansvarlige

Oppfordrer til en kollektiv prosess der lærere diskuterer og tester ut digitale metoder sammen.
Det er viktig å skape et trygt miljø der feil kan oppstå og diskuteres, samt å ha støtte tilgjengelig for dem som trenger det.

📝Kilder

Kompetanse Norge (2018) Kompass 2018: Digitalisering – hvilken kompetanse trenger vi?

OECD (2017), How technology and globalisation are transforming the labour market, I: OECD Employment Outlook 2017, OECD Publishing, Paris

Kelentric, M., Helland, K. & Arstorp, A. (2017) Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse. Hentet fra: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/rammeverk-larerens-profesjonsfaglige-digitale-komp/kompetanseomradene/