Hva er metakognisjon?

Metakognisjon refererer til tenkning om ens egen tenking. Begrepet ble introdusert av kognitive psykologer og utviklingspsykologer på midten av 1970-tallet for å betegne personers bevissthet og kunnskap om deres egen tenkning og minnekapasitet, eller rett og slett: kognisjon om kognisjon (Flawell, 1979).

Metakognitiv kunnskap er kunnskap om kognitive prosesser. Den skiller seg ikke nødvendigvis så mye fra annen kunnskap, men blir gjerne omtalt som metakognitiv fordi den omhandler kognisjon eller fenomener relatert til kognisjon. Flawell (1979) var en av de første som brukte begrepet metakognitiv kunnskap. Han delte den inn i kunnskap om strategivariabler, kunnskap om oppgavevariabler og kunnskap om personvariabler.

Kunnskap om strategivariabler refererer til kunnskap om handlinger som kan brukes for å nå et gitt læringsmål, altså handler det om hva og på hvilken måte man kan oppnå et gitt læringsmål. Kunnskap om ulike oppgaver og kontekster er kunnskap om hvordan oppgavetyper kan variere i relasjon til kognisjon, for eksempel kunnskap om at en oppgavetype er mer krevende enn en annen. Kunnskap om personvariabler handler om å ha en bevissthet av universell natur som angår ens egne kognitive styrker og svakheter. Dette kan være bevissthet om at man er flink med tall, med språk eller til å huske detaljer. Denne komponenten har også blitt kategorisert som motivasjon.

Men metakognitiv kunnskap blir ofte omtalt som en relativt stabil komponent i metakognisjon. Den omtaler gjerne metakognitiv overvåking og regulering som dynamiske ferdighetskomponenter (Pintrich et al., 2000). Metakognitiv overvåking refererer til prosesser som reflekterer den metakognitive bevisstheten som en person engasjerer seg i når hun/han utfører en oppgave. Denne er utdypet i fire ulike prosesser:

En bedømmelse av oppgavens vanskelighetsgrad, som tar for seg hvor lett eller vanskelig det vil være å lære.
En bedømmelse av læringen, som vedrører personens refleksjoner og bedømmelse av egen læring og forståelse.
En fornemmelse av å vite, som når en person er mer eller mindre sikker på å kunne det aktuelle stoffet, men ikke er i stand til å huske detaljene.
En vurdering av korrekthet på de gitte svarene/responsene ved bruk av lært kunnskap (slike vurderinger blir gjerne gjort i etterkant av prøver eller andre situasjoner der man har tatt i bruk kunnskapen).

Metakognitiv regulering er kognitive operasjoner som manipulerer eller forandrer kognitive elementer, som for eksempel å endre mål eller oppfatninger av en oppgave eller hvilke strategier som brukes. Metakognitiv regulering kan gjennomføres gjennom tre prosesser:

Planlegging, som går ut på å lage en mental modell av hvordan den forestående oppgaven skal løses.
Valg og bruk av strategier, som innebærer at man velger ut og gjennomfører noen bestemte aktiviteter eller handlinger som man antar vil hjelpe med å nå målet.
Allokering av ressurser, som her representerer en rekke prosesser, for eksempel konsentrasjon, kontroll av tidsbruk eller endringer i arbeidsinnsats. Men det kan også innebære at man avslutter arbeidsinnsatsen, for eksempel på grunn av at målet er nådd eller fordi man innser at målet ikke kan nås under gitte rammebetingelser.

Kunnskap om metakognisjon og metakognitive ferdigheter blir av lærere og læringsforskere fremhevet som en viktig kompetanse. Grunnen til dette er at refleksjon og målrettet fokusering på effektiviteten i eget læringsarbeid kan bidra til økt læringsutbytte og til økt kompetanse om læringsmetoder. Elever og studenter som har tilegnet seg en viss metakognitiv kompetanse, opplever ofte å ha større kontroll over eget læringsarbeid, nettopp fordi de vet hvordan de skal gå frem når de møter utfordringer og problemer. Derfor er dette noen viktige premisser for dybdelæring og for livslang læring.

Dybdelæring er viktig i et samfunn der den digitale teknologien skaper store endringer. For eleven gir digital teknologi enkel tilgang på informasjon. Evnen til å finne, og kritisk analysere informasjon er viktigere enn å kunne fakta. Dybdelæring handler om å utvikle generell forståelse av begreper og sammenhenger i fag, og ved å gjøre dette med riktig progresjon over tid opparbeider eleven viktig kompetanse for læring i livet. Et slikt perspektiv definerer dybdelæring som en form av metakognisjon.

📝Kilder:

Flavell, J. H. (1979). Metacognition and cognitive monitoring: A new area of cognitive–developmental inquiry. American psychologist, 34(10), 906.

Pintrich, P. R., Wolters, C., & Baxter, G. (2000). Assessing metacognition and selfregulated learning. In G. Schraw & J. Impara (Eds.), Issues in the measurement of metacognition (pp. 43–97). Lincoln, NE: Buros Institute of Mental Measurement.