Når man snakker om hensiktsmessig bruk av digitale verktøy, så kan det av og til være utfordrende å se for seg hva det kan bety konkret i praksis. De følgende punktene er erfaringer gjort av Simen Spurkland over flere år med 1:1 enhet i klasserommet, og er anekdoter og eksempler på hva det kan betyr å forløse det digitale potensialet:

Lav terskel for produksjon: ved å ha hver sin enhet, eller selvsagt en enhet generelt, tilgjengelig, så finnes det flere måter å få senket inngangsterskelen til ulike oppgaver på. Der terskelen før var blyant, penn, skrivebok og lærebok, så kan det nå være ulike måter man kan komme i gang på. Et eksempel kan være undertegnedes egen erfaring fra ungdomsskolen på slutten av 80-tallet. Jeg ble tvunget til å føre inn alle lengre tekster med en fyllepenn. Som venstrehendt, så er en fyllepenn ikke en ideell løsning. Enten måtte jeg skrive så langsomt at blekket tørket eller med en så forkjært armstilling at det ble rom for blekket til å tørke under armen min. Overlevelsesstrategien ble å skrive kortere tekster. Hadde du gitt meg et tastatur, så kunne jeg kanskje i større grad fått jobbet med form og innhold og ikke skriftformingen.

Mer produksjon – mer øving: Dette hekter seg på det første punktet: har man først klart å senke terskelen for produksjon, så øker sjansen for at mer øving skjer. Hvis det skjer mer øving, så øker også sjansen for at det skjer mer læring. Får man elevene til å komme i gang og ikke bruke tid og energi på å finne ut om de skal gjøre noe eller hva de skal gjøre, så har man spart både tid og energi som da kan kanaliseres inn på å produsere mer – altså øve mer.

Mer effektivt: Dette er selvsagt et punkt som har flere sider, men premisset her er at man har fått i gang en prosess som har en faglig overskrift, og det må inngå i en balanse. Men tekstproduksjon går fortere med tastatur enn uten. Det er enklere å redigere en tekst på en digital flate enn med blyant eller penn. Vi vil jo at elevene skal våge å gjøre feil, og det er enklere å gå inn i en prosess der man er åpen for å gjøre feil, når det ikke betyr at alt må viskes ut når feilen faktisk gjøres. Distribusjon av filer, tekster, ideer og alt som dukker opp i en prosess går raskere.

Flere former og arenaer for kommunikasjon: Dette er et kortfattet punkt. Begge parter er potensielt mer tilgjengelig for hverandre enn før. Før digitale enheter fikk man stort sett pratet med læreren i den tiden man hadde undervisning, men nå er det mulig å få kontakt oftere. Det er selvsagt ikke slik at man dermed skal være tilgjengelig til enhver tid, men det gjør at man ikke er avhengig av å følge opp alle tråder i selve undervisningen. I tillegg kan man benytte ulike format også i kommunikasjon med elevene: tekst, tale, video, sang eller bilde. Når man klarer å effektivisere prosessene i klasserommet, så kan digitale verktøy bidra til at man faktisk opplever å ha mer tid til å prate med elevene.

Mer transparent: Med en hensiktsmessig bruk av digitale verktøy, så kan klasserommet og prosessene til elevene bli mer gjennomsiktige. Undertegnede opplever å vite mer om elevene sine nå enn før 1:1. Elevene kan legge igjen spor hele tiden, slik at man ikke behøver å stresse med å dokumentere eller hente inn bevis på at arbeid har skjedd eller innsats er lagt ned.

Tilpasning: Der elever som slet med fag tidligere kunne oppleve å få utdelt en bok fra trinnet under, vil en elev i et klasserom med 1:1 kunne få sin tilpasning direkte til seg via LMS. Deltakelsen i fellesskapet er viktig, og digitale verktøy kan bidra til at det er enklere å gi alle elevene mestringsopplevelser i det samme klasserommet.

Det kan fortsatt være stoff fra et klassetrinn under som blir delt ut til eleven som trenger hjelp, men dette er ikke like tydelig som før.

Variasjon: Med digitale verktøy tilgjengelig, så er det i større grad fantasien som setter grensene, heller enn de åpenbare begrensningene en klassisk kladdebok og blyant har. Det kan spenne fra den enkle utvidelsen av en tekst til å inkludere bilder, til at man lar eleven spille inn en video med egenkomponert musikk til diktet de har lest inn og tegnet illustrasjoner til.

Ved å ta i bruk den variasjonen som er mulig, så kjøper man seg samtidig tid til å gjøre det som før kunne framstå som kjedelig eller repetitivt, noe det ikke gjør lengre fordi skolehverdagen framstår som mer variert.

Utjevning: Ved at alle elever får utdelt et relativt oppdatert verktøy fra skolen, så vil det i mindre grad være nødvendig å ta med egne enheter. I tillegg vil god opplæring i hensiktsmessig bruk kunne utjevne for hvordan eleven følges opp på bruk av digitale verktøy fra hjemmet.

Myten om den digitalt innfødte eleven er avkreftet, og de aller fleste elever trenger hjelp til å utvikle strategier for god pragmatisk bruk av digitale verktøy, samtidig som de trenger råd og veiledning når det gjelder det som til enhver tid rører seg på sosiale medier. Læreren kan være en tydelig tilstedeværende signifikant voksen som elevene kan henvende seg til når uønskede ting skjer på nett.

Nøytralisering mellom kjønnene: Det er mulig å observere det som ser ut som en utjevning mellom kjønnene. Guttene har gjennom digitale verktøy fått flere formater tilgjengelig og kan i større grad levere produkter som framstår som gjennomarbeidet. Der man ofte tidligere kunne se om et produkt var produsert av ei jente eller en gutt, er ikke dette like lett å avdekke lengre.