4.3.5 Fake news og Deep fake
For å lære trenger vi informasjon. Å finne rett, riktig og god informasjon er dessverre en utfordring i dag. Informasjonskompetanse, inkludert kildekritikk og ikke minst kritisk tenkning, er de viktigste ferdighetene vi må ha i en verden som svømmer over av informasjon, falske nyheter, alternative fakta og falske anklager.
På Internett finner du forskere, journalister og seriøse informatører side om side med politiske aktivister med en bestemt agenda, konspirasjonsteoretikere, fanatikere og mennesker som driver med desinformasjon av ulike årsaker. Det er enkelt å formidle useriøs eller falsk informasjon i seriøs innpakning. Nettet er med andre ord et oppkomme av informasjon av varierende kvalitet. I og med at det er såpass enkelt å endre eller bearbeide tekster, får vi utfordringer når det gjelder å bedømme originalitet og pålitelighet. Vi må stole på egen kildekritisk kompetanse. Hvor kommer informasjonen fra? Hvilken kilde er dette, og kan jeg stole på den? Hva er kildens agenda?
I forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016 mente 23 prosent av amerikanerne at de hadde delt falske politiske nyheter. og 14 prosent (ekstern) sa de bevisst hadde delt falske nyheter.
Den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump hadde en tendens til å døpe nyheter for fake news, og hans administrasjon fant også på uttrykket alternative facts. Hva falske nyheter og alternative fakta egentlig er, henger ofte sammen med perspektiver i en sak. At CNN ble holdt ute i kulden av USAs president, og at han kalte nyheter fra denne kanalen for fake news, gjør noe med den offentlige debatten. Vi kan ikke lenger stole på informasjon fra presidenter og nyhetsformidlere, slik vi tidligere har kunnet gjøre i store deler av den vestlige verden. Trump bruker termen fake news svært lemfeldig også i dag, og det kan se ut til at han døper om alt han ikke liker til falske anklager mot han. "Uttrykket er jo blitt veldig godt kjent på kort tid, men samtidig er det blitt ødelagt og vridd på av den amerikanske presidenten. Donald Trump bruker det om ekte nyheter han ikke liker," sier leder for Faktisk.no, Kristoffer Egeberg (ekstern).
Falske nyheter (ekstern) er tekster som ser ut som nyhetssaker, men hensikten er å villede. Fremstillingen benytter vanlige journalistiske virkemidler for å fange oppmerksomhet og skape tillit, og kan derfor være svært effektivt som virkemiddel i ulike typer påvirkningsarbeid. Falske nyheter skiller seg fra innholdsmarkedsføring og satire, som også benytter seg av journalistiske virkemidler uten å lage nyheter.
Nykommerne «fake news» og «alternative fakta» er egentlig god gammeldags sensasjonsjournalistikk og politisk propaganda (ekstern). Dette har alltid vært en stor utfordring for oss. Vi mennesker ser verden fra ett perspektiv om gangen, og våre sanser og følelser og vår fornuft kan bedra oss. Det er så lett å tro og bli ledet i feil retning. Det er naturlig for oss å være kritiske: selv små barn viser kritiske evner. Men å være kritisk til påstander som er formidlet av en - eller noe - man har tillit til, er ikke så lett.
Noen utfordrer systemet for å vise hvor sårbart et system folk har tillit til er (ekstern). Skal du utfordre systemet uten å bli tatt, må du kjenne det svært godt. Systemet vi snakker om er sosiale medier, og ikke teknologien, som enkelte tror det handler om i kommentarfeltet. Les om hvor lett det er for nesten hvem som helst å lage fake news, særlig om du kan litt datatriksing og har gode venner (ekstern).
Noen utfordringer og medieoppslag
Det er ikke alltid så lett å avgjøre hva som er hva, og hvem som bør sende hva. For hva bør for eksempel politikere lage, si, mene og skrive? Vi kommer ikke utenom Listhaugs Facebookinnlegg i denne sammenhengen. Dette har blitt en egen term på Google og du får opp over 150 000 treff. Innlegget kostet henne jobben, og laget bråk langt ut over Norges grenser og langt inn i korridorene i regjeringskvartalet.
I tillegg tjener norske mediehus penger på å distribuere falske nyheter kamuflert som redaksjonelle annonser. Les Løgn til kaffen (ekstern) av Preben Carlsen, daglig leder hos Sandkassa Innovasjon.
Forskere har også funnet ut at det er besteforeldre som sprer falske nyheter (ekstern) og ikke de unge. Hva kan årsaken være til det?
DeepFake
Men det stopper ikke her, dessverre. Vi får verre ting å bryne oss på om veldig kort tid. Den aller største faren i dag er DeepFake (ekstern). Det har vært en drøm mediene har hatt lenge, å kunne manipulere mennesker på film. Med hjelp av matematikk er dette nå mulig.
Det er ikke hvem som helst som kan avsløre DeepFake: med andre ord er det vanlige folk som først vil bli lurt i for eksempel politisk propaganda (ekstern). Hva denne teknologien kan føre til fikk vi en liten forsmak på i form av en ny DeepFake-app som lovet å kle av kvinner (ekstern).
Videoen under har fagansvarlig Magnus Nohr laget i programvaren HeyGen på 10 minutter. Han har lastet opp et bilde og limt inn teksten avataren skal si. Magnus er Manchester United supporter og sier selv at han aldri ville sagt noe positivt om Liverpool :)