Refleksjon:
Tenk igjennom hvor mange ulike sammensatte tekster du har konsumert det siste døgnet.

Antageligvis har du vel også produsert noen?

“Den 9. mars i 2018 var en multimodal tekst nesten nok til å felle den sittende regjeringa. Daværende justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug delte en multimodal tekst på Facebook som skapte enorme reaksjoner. Den multimodale teksten var et bilde av islamske krigere med teksten «Ap mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» (Kristiansen, 2018a). Grunnene til at bildet skapte reaksjoner var at bildet ble lagt ut på samme dag som Utøya-filmen hadde premiere, i tillegg til at sammensetninga av bilde og tekst skapte et tolkningsgrunnlag for at Listhaug forsøkte å sammenligne Arbeiderpartiet med terrorister. Derfor ble bildet tolket forskjellig fra ulike hold, og det hele endte med mistillitsforslag og nesten kabinettspørsmål” (Kristiansen, 2018b, s. 1 (ekstern)).

Skjermdump Sylvia Listhaug sitt Facebook innlegg

Også elevene våre vil møte mange typer sammensatte tekster i ulike fag og på fritiden, lik den sammensatte teksten som Listhaug delte. De er i stor grad audiovisuelt orientert og har god kjennskap til ulike film- og fjernsynssjangre. De har ofte gode digitale ferdigheter i å betjene smarttelefonen, Internett og ulike dataspillsjangre. Begrepet “visual turn” blir ofte brukt som et bilde på denne utviklingen (Mitchell, 1994).

Vi omgir oss med og bruker sammensatte tekster hele tiden. Og mange av disse tekstene tolkes ofte ulikt og gir opphav til ulike misforståelser. Å ha kompetanse i slike sammensatte tekster er viktig, og det kommer til å bli viktigere i framtiden (Kristiansen, 2018b).

Nye kommunikasjonsformer

Sammensatte tekster er med andre ord uttrykksformer som vi selv ønsker å bruke i vår kommunikasjon med andre mennesker. Det er på mange måter vår tids kommunikasjonsform (Hjukse, 2007). Særlig gjelder dette digitale sammensatte tekster hvor teknologien gir oss stadig nye muligheter til å konsumere og produsere.

Kommunikasjonsmønstrene våre er i stadig endring, og endringen skjer raskt. Dette skaper nye forutsetninger for hvordan vi oppfatter og arbeider med tekst generelt. Dette gjelder også våre elever (Kress, 2006). Kress (2006) påpeker at tekststrukturene endres ut fra hvordan tekster presenteres og utformes. Dermed utfordres vi i vår måte å tenke om tekst, lesing og skriving.

Illustrasjon: "Utdanning og kunnskap" (ekstern) av Stavanger kommune (ekstern) er lisensiert under CC BY-NC-SA 2.0 (ekstern).