Lov om opphavsrett til åndsverk (ÅVL)

Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket. Dette utgangspunktet fremgår av ÅVL § 1. Opphavsretten oppstår med andre ord hos den eller de som står for den skapende innsatsen. Andre innsatsfaktorer enn skapende innsats kvalifiserer ikke til opphavsrettslig vern, og de som bidrar med denne type innsats får følgelig heller ikke noen opphavsrett til det verket som skapes.

En kort forklaring på hva åndsverksloven (ÅVL) går ut på:

den som (altså hvem er den skapende, opphavsmann)
skaper (at det må skapes)
et åndsverk (hva som skapes)
har opphavsrett (hvilken rett han har)
til verket (og hva han har rett over)

Åndsverkloven gir opphavspersonen to viktige rettigheter:

økonomiske interesser §2 (enerett til eksemplarframstilling)
ideelle rettigheter i §3 (navngivelse og ikke krenkende gjengivelse)

Selv om man kjøper et maleri eier man bare ett eksemplar, og det immaterielle tilhører fortsatt kunstneren. Hun (kunstneren) kan derfor for eksempel lage kopier. Men du har ikke rett til mangfoldiggjøring, selv om du har originalen på veggen.

ÅVL § 4: bruk av verk i nye og selvstendige verk – dette krever ikke klarering eller kompensasjon. Bearbeiding krever derimot kompensasjon og klarering. Det kan være vanskelig å trekke en grense mellom det å utnytte et verk slik at et nytt og selvstendig verk oppstår, og en bearbeidelse av et verk.

Åndsverk er resultat av skapende innsats. Andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger og annet kvalifiserer ikke til vern. Minimumskrav er skapende innsats – og verkshøyde er et nøkkelord (er det for banalt er det ikke åndsverk). Det er vanskelig å sette en grense for hva som har verkshøyde: det som noen oppfatter som kunst, oppfattes ikke slik av andre.

Det er også mye som ikke er vernet. Ideer, kunnskap og metoder, fakta (for eksempel kartkoordinater) og offentlig informasjon er for eksempel ikke vernet av åndsverksloven. Det er heller ingen nyhetskrav eller kvalitetskrav. Loven verner konkret utforming, ikke det innholdsmessige eller idémessige innholdet. Det er ingen krav til registrering eller andre formaliteter, men bruk av opphavsrettnotis anbefales, for eksempel «Materialet er vernet etter åndsverkloven». Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver er eksemplarframstilling som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l) eller etter avtale med for eksempel Kopinor eller TONO.

Aktuell lenke: Om åndsverkslov og opphavsrett NDLA (ekstern)

Vernetid

ÅVL § 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i §6, regnes de 70 årene fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår. For filmverk regnes de 70 årene fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissørene, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembrakt med henblikk på filminnspillingen. For musikkverk der både tekst og musikk er frembrakt med henblikk på verket, regnes de 70 årene fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av tekstforfatteren og komponisten.

Bilder og opphavsrett (7 min)

I filmen nedenfor gir Magnus Nohr en kort innføring i hvilke regler som gjelder når det gjelder bruk av bilder og opphavsrett. Hvordan finne bilder der opphavsretten er klarert for gjenbruk? Og hvordan vet vi hvem som har opphavsretten til et bilde?

Lære mer?

Hvis du har lyst til å lære mer om universell utforming, tilbyr for eksempel Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) nettbaserte kurs om hvordan jobbe med universell utforming (ekstern). Det finnes også mer informasjon om tilgjengelighetsfunksjoner i O365 og Windows 10 på Microsofts egne hjemmesider (ekstern). NB: Dette er ment som tips til videre læring og er ikke en obligatorisk del av denne modulen.