8.3 Teoretisk rammeverk for Flipped Classroom
Interessen for flipped classroom, eller omvendt undervisning, har de siste 10-15 årene vokst i stort omfang, både i forskningen og i praksisfeltet. Forskning viser at omvendt undervisning i stor grad har etablert seg som en pedagogisk metode i både grunnopplæringen og høyere utdanning, men er langt i fra fullt utviklet.
Dette betyr at man kan starte å gjøre seg vurderinger om i hvilken grad metoden har godt læringsutbytte eller ikke. Det har bygget seg opp en jevn strøm av metastudier, som er sammenstillinger der forskere gjennomgår et stort utvalg av casestudier på bruk av flipped classroom. Dette muliggjør å bygge seg opp et inntrykk om potensielt læringsutbytte.
Metastudier argumenterer for at flipped classroom kan gi bedre læringsutbytte enn tradisjonell undervisning. Dette gjenspeiles i at elever og studenter rapporterer at de er mer fornøyde og lærer mer av undervisningsmetoden. Flipped classroom bidrar til mer strukturert undervisning der elever aktiveres og får brukt sin kunnskap.
Metastudier viser at elever benytter seg av digitale ressurser som forbereder dem til undervisningen, og at elever og lærere er mer aktive og engasjerte i undervisningen. Med andre ord: flipped classroom ser ut til å gi aktiv læring. På den annen side viser forskning at det er en utfordring å finne ut hvordan lærere skal igangsette undervisningen og jobbe med den systematisk.
Siden dette er en ny pedagogisk metode som blir tatt i bruk, kan både elever og lærere være usikre på hva metoden består av og hvordan den skal omsettes i praksis. Forskning antyder at lærere og elever trenger strategier eller forslag til hvordan man skal igangsette og organisere omvendt undervisning i praksis. Det er altså et behov for å utvikle modeller og metoder for hvordan lærere skal komme i gang med flipped classroom.
Hva sier forskning om flipped classroom?
Med enhver ny pedagogisk metode som bruker digitale teknologier, er det viktig å definere den. Vi trenger å ramme det inn på en god og forståelig måte. Derfor spør vi: hva sier forskningen om flipped classroom?
I filmen nedenfor prøver universitetslektor Rita Li fra USN å gi oss en oversikt over forskningsfeltet flipped classroom. Rita baserer sine kommentarer på artikkelen hun har skrevet sammen med Andreas Lund "The link between flipped and active learning: a scoping review (ekstern)" (2021). Denne artikkelen er frivillig pensum.
I et kapittel i boken Digital praksis (Giæver, Johannesen, & Øgrim, 2014) beskriver Swensen (2014) at «flipped classroom» handler om at du snur opp ned på hva som er hjemmearbeid og hva som gjøres på skole. Nytt fagstoff gjennomgås hjemme, gjerne i form av en onlinevideo, før studenter jobber med stoffet på skolen. Swensen (2014) argumenterer videre for at «flipped classroom» er en didaktisk metode, som med hjelp av teknologi forsøker å møte utfordringer knyttet til tilpasset opplæring. Eller som Bergman og Sams (2012) uttrykker det «reach every student in every class every day».
Daniel Barker (2013, p. 10) argumenterer også for at rollen til læreren er forandret. Han sier at en av læreren sine viktigste oppgave er å organisere elevenes arbeid. Læreren trenger ikke bare stå foran hele klassen for å si det samme til alle, men han kan gå rundt og veilede den enkelte der det trengs. Det legges vekt på at tiden som brukes i og utenfor klasserommet, skifter fra å være lærersentrert til å være elevsentrert.
Dette beskriver også Johnson, Adams Becker og Estrada (2013):
After class, students manage the content they use, the pace and style of learning, and the ways in which they demonstrate their knowledge, and the teacher becomes the guide, adapting instructional approaches to suit their learning needs and supporting their personal learning journeys. Rather than the teacher using class time to lecture to students and dispense information, that work is done by each student after class, and could take the form of watching video lectures, listening to podcasts, perusing enhanced e-book content, collaborating with their peers in online communities, and more (Johnson et al., 2013, p. 17).
Krokan (2012) påpeker at læreres formidlingsevne fortsatt er meget viktig. Det digitale nettsamfunnet gjennom Internett, har skapt en god infrastruktur for samhandling. Dermed kan man benytte video laget av lærere med den beste formidlerevnen, og dele dem via kanaler som for eksempel YouTube, iTunes og Kahn Academy.
Den industrielle skolen var skapt med læreren som den sentrale læringsressursen, godt støttet av lærebøkene. Når noe nytt skulle læres, ble det nye som oftest gjennomgått på tavla, slik at hele klassen kunne se og høre (Krokan, 2012, p. 156).
Krokan utdyper begrepet flipped classroom med:
I stedet for at nytt stoff gås gjennom på skolen, ser elevene filmen hjemme. Så kan de bruke skoletiden til å sikre at de faktisk har forstått det som de så hjemme, eller til utdypende diskusjoner der klassen som gruppe skaper bedre læringsutbytte enn hva en får gjennom å arbeide alene, ved at en utnytter klasserommet som et kollektivt rom for meningsdanning og meningsutprøving (Krokan, 2012, p. 157).
I videoen nedenfor deler Professor Arne Krokan på NTNU sine tanker rundt undervisningsmetoden flipped classroom i 2020:
Kilder
Barker, D. (2013). Flipped Classroom: det omvända arbetssättet. Stockholm: Natur &
Kultur.
Bergmann, J. & Sams, A. (2012). Flip Your Classroom : Reach Every Student in Every Class Every Day (Bd. 1st ed) [Book]. ISTE. https://login.ezproxy.oslomet.no/login?url=https://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=475951&site=ehost-live&scope=site Links to an external site.
Giæver, T. H., Johannesen, M., Øgrim, L. & Keeping, D. (2014). Digital praksis i skolen. Gyldendal akademisk.
Johnson, L., Adams Becker, S., Cummins, M., & Estrada, V. (2013). Technology Outlook for
Norwegian Schools 2013-2018. An NMC Horizon Project Regional Analysis. Austin,
Texas: The New Media Consortium
Krokan, A. (2012). Smart læring : hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen:
Fagbokforl. Vigmostad og Bjørke.
Li, R., Lund, A. & Nordsteien, A. (2021). The link between flipped and active learning: a scoping review. Teaching in Higher Education, 1-35. https://doi.org/10.1080/13562517.2021.1943655