1.3.1 Dimensjoner ved (profesjonsfaglig) digital kompetanse

Nøkkelkompetanse

Å inneha reelle evner til å bruke teknologi ses på som en nøkkelkompetanse i dagens samfunn. Den europeiske kommisjonens forsknings- og kunnskapssenter, eller JCR (Joint Research Centre), har blant annet laget et rammeverk som er ment å ramme inn hvilken digital kompetanse europeiske innbyggere bør inneha, DigComp 2.1: The Digital Competence Framework for Citizens Links to an external site. (ekstern). Det er altså (naturligvis) ikke bare i utdanningssammenheng det å ha digital kompetanse blir sett på som en nøkkelkompetanse, men i alle sider av, og henseender ved, å være en nåtidig, europeisk innbygger. Men selv om man er enige om at det er viktig med digital kompetanse, så er man ikke nødvendigvis enige om hva slags kompetanse, eller en gang om man skal bruke begrepet digital kompetanse. Det finnes mange ulike beskrivelser og terminologier, noe som har resultert i at vi må navigere oss gjennom et "complex landscape of definitions and concepts" (Ala-Mutka, 2011, p. 15). 

Bilde: Dall-E3

Dersom vi holder oss til vårt primære fokus, nemlig skole og utdanning, kan vi se på Aesaert et al. (2013) sin analyse av hvordan man bruker begrep i læreplaner på grunnskolenivå i England, Norge og Flandern. Deres konklusjon er at:

"National governments define digital literacy in their curricula in different and sometimes diverging ways. Different terms refer to the concept of digital literacy, such as digitally skilled, digitally competent, digitally literate, ICT competent and ICT capable. Not only are different terms used, each of their definitions contains different semantic meanings, ranging from the use of basic ICT skills to complex problem-solving abilities" (Aesaert et al., 2013, s. 143).

Likeledes har Ilomake et al. (20016) i sin gjennomgang av forskningslitteratur fra 2005 til 2013, der de har undersøkt begrepet digital kompetanse, funnet ut at de mest brukte begrepene er:

1. digital literacy
2. new literacies
3. media literacy
4. multiliteracies
5. digital competence

---

Digital Skills - Digital Literacy - Digital Competence

I norsk og skandinavisk sammenheng er det mest vanlig å bruke digital kompetanse (Almås & Krumsvik, 2008). Dette begrepet er også stadig vanligere internasjonalt, men fremdeles er digital literacy mest brukt i verdenssammenheng (Spante et al., 2018). Dette kan henge sammen med at kompetansebegrepet på norsk er et videre begrep enn i internasjonal sammenheng, og at literacy-begrepet ikke er like veletablert (blant annet fordi vi mangler en presis oversettelse) i Norge.

Selv om man skulle bli enige om digital kompetanse, så mangler likevel også dette begrepet et fast og konsistent innhold. Det man kan si, er at utviklingen har gått fra å se på digital kompetanse som å handle mest om ferdigheter, eller "skills", som å kunne slå på dataen, sende en e-post, lagre dokumenter og innhold, til å bli et bredere konsept som innebærer både ferdigheter, kunnskap og holdninger. Denne utviklingen kan illustreres gjennom først å se på EU-parlamentets definisjon fra 2006, som uttrykker mer basale digital skills:

"Digital competence involves the confident and critical use of Information Society Technology (IST) for work, leisure and communication. It is underpinned by basic skills in ICT: the use of computers to retrieve, assess, store, produce, present and exchange information, and to communicate and participate in collaborative networks via the Internet. " (European Parliament and the Council, 2006)

 

Teksten i bildet : The Digital Competence Framework 2.0 Links to an external site.

---

Mange rammeverk og modeller

Det at innhold og begrep varierer og er i stadig utvikling, gjør også at det finnes en mengde rammeverk og modeller i omløp. Dette er det viktig å være klar over, samtidig som vi ikke har noe mål i dette studiet om å gjøre noe dypdykk i denne modulen. På de følgende sidene presenterer vi derfor bare kort følgende utvalgte rammeverk og modeller:

• TPaCK
• DigCompEdu
• PEAT