Før du leser/lytter:

Nå skal du lese et kapittel fra boka Sammensatte tekster (2009) av Gunnar Liestøl, Anders Fagerjord og Gisle Hannemyr. Aristoteles definerer retorikk som evnen eller kunsten å finne de tilgjengelige virkemidler for overtalelse eller effektiv kommunikasjon. I dette utdraget skal du lære mer om retorikkens relevans for sammensatte tekster.

Bildet viser bokomslaget av boka Sammensatte tekster. Bakgrunnsbildet består av et nærbilde av Edvard Munchs maleri Skrik i fargene rødt og rosa.

Hovedfokus:

Ha følgende spørsmål i bakhodet når du leser/lytter:

Hvordan kan begrepet retorikk hjelpe meg til å både analysere, vurdere og produsere digitalt sammensatte tekster?
Hvordan gjenspeiler de tre retoriske fasene inventio, dispositio og elocutio arbeidsprosessen i utformingen av moderne digitale sammensatte tekster?
Hva er en god fortelling, beskrivelse, argument og forklaring i et retorisk perspektiv og hvordan kommer disse virkemidlene til uttrykk i ulike teksttyper?
Hvordan kan ny digital teknologi som blir brukt i klasserommet åpne opp for eller begrense retorikkens mål om "effektiv kommunikasjon"?

Litt om kapitlet:

Utdraget du skal lese på neste side er hentet fra fra boka Sammensatte tekster (2009) av Gunnar Liestøl, Anders Fagerjord og Gisle Hannemyr som gir en grunnleggende innføring i sammensatte tekster for både lærere og lærerstudenter. Kapitlet heter Sammensatte teksters retorikk og tar utgangspunkt i spørsmålet: hva slags sammensatte tekster skaper lærere og elever i skolehverdagen? De viser hvordan den digitale utviklingen er en fortsettelse av en lang tradisjon gjennom en historisk innføring i begrepene retorikk og multimodalitet, som blir utdypet med konkrete eksempler fra ulike teksttyper og sjangre.

Litteratur:

Liestøl, G., et al. (2009). Sammensatte teksters retorikk. Sammensatte tekster: arbeid med digital kompetanse i skolen. Oslo: Cappelen akademisk forlag