Skriving er én av de fem basisferdighetene som i henhold til Kunnskapsløftet (L-06) skal inngå i alle fag. Dette sammenfaller med en økende bevissthet i den norske skole rundt skrivingens verdi som kunnskapsbyggende aktivitet. Skrivingen er ikke bare en arena der man demonstrerer kunnskap: summativt. Den kan også brukes som en pedagogisk metode i undervisningen: formativt. Skrivingen blir viktigere som en prosess enn som et sluttprodukt, og den kan brukes som metode i alle fag.

I dette ligger også det OECD betegner som de såkalte 21st century skills (som også ble nevnt i modul 3), som blant annet nevnes i Ludvigsenutvalgets rapport om fremtidens skole (NOU 2015:8, 2015). Disse sier noe om hvilke egenskaper skolen skal ruste elevene med, med tanke på arbeidsmarkedet nå og fremover:

dybdelæring (læring over tid og på en måte som skaper eierskap til stoffet)
evne til å samarbeide om kunnskapsbygging
evne til å reflektere rundt sin egen læring (skaper såkalte metakognitive evner)
å forberede elevene på å fortsette å lære gjennom hele arbeidslivet

Det viktigste skolen kan lære deg, er altså Å lære å lære. Sagt på en annen måte: Det bør legges mer vekt på å trene metode og prosess, det eviggyldige og overførbare, fremfor det som bare har verdi i en liten kontekst. I den forbindelse er prosessorientert skriving veldig interessant som metode.

Prosessorientert skriving defineres på mange måter, men kjernen er at teksten utvikles gjennom flere skrivefaser, med vurdering underveis. Dette kan skje mellom elev og lærer, men også involvere flere elever som vurderer hverandres tekst. Mulighetene er mange.

Metoden er på ingen måte noe nytt i norsk skole. Det som nå kan oppleves som nytt, er de mange flere dimensjonene dette kan bli tilført ved å bruke digital teknologi, noe vi skal se på i neste del.

Prosessorientert skriving i digitale verktøy

Det finnes mange muligheter for å bedrive prosessorientert skriving ved hjelp av digitale verktøy. Plattformene er mange, og flere kommer stadig til. Alt fra enkle etherpadsider (bl.a. NDLAs samskrivingssider) til “veggavisen” Padlet, Slack, Google Docs og en rekke andre, er samskrivingsverktøy som tillater at flere oppholder seg i samme tekstunivers på samme tid. Verktøyene ligner hverandre på mange områder, men har også ulike typer funksjoner.

Når man skal velge seg et verktøy, bør det være noe som gjøres i andre rekke. Først må man ha en klar plan for arbeidet, og hva slags type skriving som skal foregå. Spørsmål man kan stille seg i den forbindelse kan være:

hvem skal skrive? (Eleven? Elever sammen? Lærer/elev?)
hvor mye skal skrives? (Små tekster? Større?)
hva slags type tekst? (Sakprosa eller fiksjon? Sammensatt tekst?)
hva slags type vurdering skal bedrives? (Egenvurdering? Peer? Lærer? Hjemmet?)
hvordan skal underveisvurderingen gis? (Som kommentar? I chat? Muntlig?)

Har man en oversikt over tilgjengelige verktøy og hva de kan tilby, er det enklere å matche disse ut ifra sine egne behov i den enkelte situasjonen.

Nedenfor skisserer vi noen prinsipper for funksjonell responsgiving i skriving, og deretter settes disse inn i en digital kontekst.

Kvithyld og Aasen (2011) har formulert fem teser om hva som kjennetegner funksjonell respons, og som derfor bør utgjøre kjernen i prosessorientert skriving. Responsen må

gis underveis
være selektiv
være en dialog mellom skriver og responsgiver
motivere for revidering
være forståelig og læringsfremmende

Dette er mulig å oppnå ved bruk av papir, og med tradisjonelle tekstbehandlingsverktøy, men det er først med samskrivingsmulighetene som dukket opp med Google Drive, og senere Google Classroom, at teknologien virkelig fasiliterer for formativ vurdering gjennom prosessorientert skriving.

Hvordan kan man bruke digitale verktøy for å arbeide i henhold til punktene over? Mer om dette under:

respons som må gis underveis: dette kan enkelt skje i et digitalt samskrivingsdokument. Responsen kan potensielt gis fra hvor som helst og når som helst, gjerne rett før en innlevering, når arbeidstrykket og mottakeligheten med stor sannsynlighet er størst
respons som må være selektiv: i et samskrivingsdokument kan man lese det som kalles revisjonshistorikk (eller Fil $LaTeX: \longrightarrow$ "Se versjonslogg” i Google Docs per januar 2016), altså endringer gjort i dokumentet. Dette gir deg innsyn og innsikt i hvilke prosesser som ligger til grunn for hva elever har produsert. Kommer det opp overskrifter som var basis for setningen? Tankekart? Har skrivingen gått raskt? Hvor har flaskehalsen vært? Her kan man velge seg ut områder det er viktig å fokusere på der og da, i stedet for å falle for fristelsen til å gi generelle tilbakemeldinger. Disse er sjelden konstruktive nok til å bygge videre på

respons i form av dialog: dialog muliggjøres når kommunikasjonen både kan være synkron og asynkron, og i tillegg supplere og suppleres av muntlig dialog. Bruker man kommentarfelt til å påpeke innholdsmessige uklarheter, kan disse også utdypes i en valgt chattefunksjon. Da kan dialoghistorikken være viktig. Hva snakket vi om forrige gang vi var inne på temaet? Hva var det jeg som lærer ba eleven rette opp? Slikt kan letes frem i et samskrivingsdokument. I dette ligger det et stort potensiale for å spore fremgang, eller mangel på det
respons som må motivere for redigering: gode skrivere kjennetegnes av å ha høy revisjonskompetanse. Revisjon i seg selv er noe som er enkelt å få til med elektronisk lagret tekst. Men i tillegg må eleven ha en grunn til det, og ha lyst. Det kan man oppnå gjennom synliggjøring i en positiv kontekst. I et samskrivingsdokument vil læreren se hva som er endret for hver gang han/hun er inne (hvis verktøyet har støtte for det, slik Google Docs har), og er således i stand til å gi konkret respons på det som er gjort
respons som må være forståelig og læringsfremmende: en kommentar trenger ikke være læringsfremmende i seg selv. Ofte er det den nevnte dialogen som må til for å gi nødvendig forståelse. Muntlig dialog har fordeler som elektronisk kommunikasjon ikke har. Samtidig kan den muntlige dialogen være tilfeldig og upresis. Den skriftlige dialogen rundt kommentarer i et samskrivingsdokument kan foregå over tid, og ha en progresjon fra gang til gang, selv om det går dager og uker mellom hver økt

Video: Google Classroom og vurdering for læring

Nils Håkon Nordberg går i videoen nedenfor gjennom konkrete eksempler på hvordan Google Classroom kan benyttes til prosesskriving i henhold til Kvithyld & Aasens prinsipper for funksjonell respons: