Målet med en prøve er å teste kunnskap, evner og forståelse knyttet til fagfeltet. Utfallet av testen må ikke avhenge av hvor dyktig en student er til å besvare slike tester.

Testen må utformes basert på mål, studentforutsetninger og fagdidaktikk. Utformingsfasen handler om å:

angi egenskaper ved testen
lage gode spørsmål
ha en gjennomtenkt strategi for informasjon og tilbakemelding
bestemme grad av gjenbruk: Helt, delvis, eller skrive på nytt?
oppnå effektivitet
foreta tilstrekkelig kvalitetssikring

Måten testen er utformet på, spørsmålsformuleringene, mangelfull informasjon og liknende, er faktorer som kan bidra til at testen oppleves urettferdig. Hvordan kan studenten prioritere spørsmål i tilfelle tidsnød oppstår?

Når en test er laget, må den distribueres slik at mottakeren kan ta/gjennomføre testen. I gjennomføringsfasen er det noen overordnede hensyn å ta:

hvordan skal testen initieres, og av hvem?
hvor mange ganger og hvor ofte kan testen tas?
hvordan kan juks forhindres (dersom det er et tema)?
hvem gir informasjon, og hva må man informere om?

Noen studenter vil prøve å jukse om de har anledning, noe vi gjerne vil forhindre. For å klare det må vi:

forstå hvorfor studenter jukser
forstå hvordan de jukser
ha en strategi for å oppdage juks

Det er viktig å informere om testen i forkant, slik at elevene vet hvordan testen fungerer (for eksempel hvor de får tilgang, tid til rådighet, hvordan resultatene skal brukes og når de skal få tilbakemelding). Her er en liste over noen spørsmål elevene bør få svar på før de tar testen:

får jeg karakter på testen?
hvilken del av lærestoffet dekker testen?
er det tidsbegrensning på testen?
når må jeg ha tatt testen?
kan jeg ta testen flere ganger?
hvilke hjelpemidler kan jeg bruke?
hvordan og når blir testen rettet, når får jeg svaret?
må spørsmålene besvares i rekkefølge?
hva skjer om det oppstår tekniske problemer? Hvor får jeg hjelp, og kan jeg prøve om igjen?

Vurderingsfasen handler om å både få et generelt inntrykk av klassens resultater, analysere svarene og å gi tilbakemeldinger til den enkelte elev. Det er ikke trivielt å vurdere en test. Man må vite hva slags poengstrategi man skal bruke og hva resultatet egentlig sier om elevens ferdigheter. Skal resultatet være en karakter, godkjent/ikke godkjent, eller noe annet? Tidspunkt for tilbakemelding må også vurderes. Det fins ingen absolutte svar på disse spørsmålene, det avhenger av hva man har definert i tidligere faser.

Tilbakemelding om oppnådd resultat er viktig for motivasjon og læring, men når og i hvilken form skal tilbakemeldingen forekomme? Det er ikke gitt at umiddelbar tilbakemelding er det beste i enhver situasjon. De fleste verktøy gir også mulighet for kommentarer basert på riktige og gale svar. Disse kan typisk vises etter hvert spørsmål eller i etterkant av fullført test, og bør i sin form være læringsfremmende (for eksempel at de sier noe om hvorfor svar er feil, men ikke nødvendigvis forteller hvilket svar som er riktig). Det kan også være ønskelig å ikke gi tilbakemelding i det hele tatt. Uansett bør man vurdere over hva som er hensikten med tilbakemeldingen.

Bearbeiding og analyse av resultater fra en utført test gir et godt grunnlag for forbedring i neste runde. En test er aldri perfekt første gangen den lages, den kan stadig bli bedre. Den viktige forbedringsfasen glemmes ofte.

Det er både teknisk og tidsmessig krevende å foreta gode analyser, og ikke minst å tolke resultatene i ettertid. Forbedringspotensialet kan likevel avdekkes ved hjelp av en objektiv analyse basert på resultatene fra enkeltstudenter eller større grupper av studenter.

Denne fasen er viktig for å kunne oppnå god kvalitet. Det er derfor essensielt å ha testverktøy som støtter opp om forbedringsfasen. Som nevnt innledningsvis er digitale tester omdiskuterte. Flervalgstester på Internett kan være ypperlig egnet til å teste studentenes ferdigheter på en effektiv måte, samtidig som de kan være motiverende. Samtidig mener mange at det er opphav til juks eller at det bare sjekker faktakunnskap og ikke forståelse for stoffet.

Lærere bør også tolke elevenes resultater som en vurdering av egen undervisning. Dersom det viser seg at mange svarer feil på de samme spørsmålene, kan det indikere svakheter i undervisningsdesignet eller i gjennomføringen. Man vil også se om det er områder elevene må jobbe mer med slik at de ikke får kunnskapshull, spesielt på områder som det skal bygges videre på senere.