Og når du nå nærmer deg slutten kommer kanskje det viktigste spørsmålet - Hva må til for at vi kommer i gang med dette på egen skole?

Det første først. Skal du lære å spille fotball trenger du en ball. Så skal du og elevene dine lære om KI i form av språkmodeller trenger dere tilgang til en språkmodell. Denne må naturligvis oppfylle en del krav for å kunne brukes i skolen. Den må være lett tilgjengelig, leve opp til krav om personvern, teknisk gjør den jobben skolen trenger at den gjør og ikke være for kostbar.

Det finnes ulike løsninger som er tilgjengelig for grunnskoler, videregående skoler og institusjoner i UH-sektoren.

Skolon selger Skolup, fungerer for grunnskole og videregående skole.
Sikt selger Sikt KI-chat, som fungerer for hele utdanningssektoren.
Odin Nøsen i Randaberg kommune har, som privatperson, gjort en light-utgave av KI i Randabergskolen fritt og gratis tilgjengelig på nettstedet https://cc.tenkemotoren.no.
NDLA har laget NDLA Praterobot, som er gratis tilgjengelig for alle elever i den videregående skolen.

I tillegg er det mulig å lage en kopi av KI i Randabergskolen som du setter opp en egen webtjener, og du finner en enkel oppskrift på dette her.

Det er også mulig å kjøpe ChatGPT Teams, men det er en svært kostbar løsning til $25 per bruker per måned.

Når dere har skaffet dere en løsning handler neste steg om opplæring av lærere og elever i hva en språkmodell er og hvordan du bruker den på en god måte. Sammen med dette bør det også gå ut god informasjon til foreldre, politikere og eventuelt presse om hva dere tilbyr til elever og lærere, hvorfor dere gjør det og hvordan dere gjør det. Denne informasjonen kan nesten ikke være tydelig og presis nok. Dette er en ny teknologi få har erfaring fra og det oppstår lett misforståelse på veien.

Som du kanskje skjønner av beskrivelsen over er det å komme i gang på egen skole er ikke noe en lærer kan gjøre alene. Det krever at ledelsen på skolen er koblet på og med i prosessen. Med utgangspunkt i Udir sin veiledning om innføring og bruk av KI i undervisning er det flere momenter som bør planlegges samtidig med tilgangen til en løsning.

Ledelsen på skolen må ha laget en plan eller et rammeverk for innføringen. Denne bør være utformet sammen med lærere som har god kunnskap om emnet og klasserommet, og hvor de store rammene ivaretas (punkt 1 i veilederen fra Udir). Det er ofte nyttig å trekke inn fagforeningene i denne prosessen mot slutten. Ledelsen må skaffe en sikker løsning (punkt 8). I tillegg er det ledelsen sin rolle å organisere tid og rammer for det profesjonelle læringsfellesskapet på skolen (punkt 6) og en kultur for utprøving (punkt 7). Lærerne skal innenfor denne rammen være de som arbeider med punktene 2, 3 og 9.

Når rammeverk og plan er klar må dette informeres om i personalgruppen og det bør samtidig være utformet en forståelig presentasjon som kan gå til elever, foreldre (og FAU), politikere og eventuelle medier (punkt 4 og 5).

En enkel visjon for dette arbeidet kan være "Jevn og hverdagslig bruk", og en like enkel innramming kan være at den enkelte lærer skal tenke ut én ting de ikke kunne gjøre før elevene hadde dette verktøyet i faget sitt. Også gjør de dette, og skoleleder holder denne runddansen i gang.

Bildet er generert ved hjelp av Midjourney og hentet fra KI i Randabergskolen