Video er som nevnt mange ganger ofte det man først tenker på med flipped classroom. Men hvis elevene ikke ser videoene hjemme blir denne undervisningsformen ganske meningsløs. Så hvordan oppfordre til, og få elevene til å se videoene hjemme?

Tenk også over at enkelte skoler har innført leksefri. Det vil i slike tilfeller være mest naturlig at elevene kan starte undervisningsøkta med å se videoen på skolen. Legg til rette med hodetelefoner slik at elevene ikke forstyrrer hverandre, og tenk også over hvor lang tid som skal brukes på dette. Elevene kan tenkes å jobbe i ulikt tempo når de arbeider individuelt. Kanskje en løsning er å se video i plenum, men da får ikke elevene mulighet til å stoppe, spole og lignende.

For å sjekke om elevene faktisk har sett videoene er det mange ulike kartleggingsmetoder som kan brukes, i tillegg til analytiske brukerdata. Verktøy vil endre seg og nye kommer til, men grunnprinsippene vil uansett være like.

Lekseprøve/oppgaver til innholdet i filmen

Når elevene kommer til skolen får de oppgaver knyttet til læringsinnholdet i flipped classroom-videoen (alternativt til teksten/læreboken om det ikke er video som benyttes). Mange lærere bruker tradisjonelle lekseprøver der de stille spørsmål til innholdet i filmen. Prøven gjennomføres enten digitalt eller analogt på papir. De digitale prøvene kan være selvrettende (se modul om digitale tester). Vær oppmerksom på at denne typen testing kan oppfattes som at man ikke stoler på at elevene gjør leksene, og kan skape dårlige relasjoner mellom elev og lærer. Her må man balansere behovet for å sjekke at elevene har gjort oppgavene opp mot tilliten til at de faktisk har gjort dem. Tenk også over hva resultatene skal brukes til. Vi anbefaler at testene i størst mulig grad er formative, og ikke primært summative i formen.

Studentresponssystemer (SRS): Kahoot-quiz fra innhold i video

En enkel, rask og populær måte å kontrollere om elevene har fått med seg innholdet av hjemmearbeidet er å gjennomføre en Kahoot-quiz i forbindelse med dagens kunnskapsmål. I quiz-form fungerer denne som en summativ flervalgsoppgave, men den tar også med seg gamificationelementer i form av at den som svarer riktig raskest vil komme på toppen av scoreboarden. Dette har både positive og negative sider, noe vi har omtalt i modulen om digitale tester. En slik quiz gjøres i begynnelses av arbeidsøkta på skolen. Når quizen er ferdig kan du laste ned alle besvarelsene i et regneark for å få oversikt over hva elevene faktisk kan og ikke kan.

En bedre bruk av SRS vil være å stille spørsmål knyttet til hva de likte eller mislikte, om noe var spesielt lett eller vanskelig og for å sjekke ut at elevene ikke har misforstått konsepter. Da bruker man SRS mer som et spørreskjema (en undersøkelse/survey).

Lag minst et spørsmål fra videoen

Den kanskje enkleste metoden for å kontrollere at elevene har sett videoen hjemme er å gi de i oppgave å formulere et spørsmål fra gårsdagens hjemmearbeid. I arbeidstiden på skolen går læreren rundt til den enkelte elev og hører på og diskuterer spørsmål fra hjemmearbeidet. Det blir veldig synlig og pinlig for eleven å ikke ha noe spørsmål når læreren kommer for å ha en personlig samtale. Med en slik undervisningsmetode blir det da for mange elever minste motstands vei og minst pinlig å faktisk gjennomføre hjemmearbeidet og lage kontrollspørsmålet.

Tenk over om disse spørsmålene kan brukes til diskusjon i klassen eller brukes i en flervalgsoppgave på et senere tidspunkt. Samtidig må du ta høyde for hvor gode elevenes spørsmål faktisk er, eller om de kun er rene faktaspørsmål på et helt grunnleggende nivå.

Ta notater

Det å ta notater gir viktig læring. Her kan man tenke seg noen ulike varianter:

som lærer kan du lage halvferdige notater som elevene skal skrive videre på og fylle ut selv. Da kan du peke på viktige områder som elevene skal kunne noe om og som de bør være spesielt oppmerksom på
bruk av ulike former for grafiske organisatorer og skriverammer. Her kan man for eksempel bruke kolonneskjema for å klassifisere og organisere innhold, bruke venndiagram for å markere likheter og forskjeller mellom konsepter eller bruke strukturerte tankekart for å få støtte til videre tekstproduksjon eller skriverammer, for eksempel ved å liste argumenter for og mot i en sak
elevene skriver frittstående notater, ref. modulen om digital studieteknikk

Gruppearbeid

Man kan starte undervisningsøkta med en Think-Pair-Share-aktivitet: da tenker først eleven individuelt på noe fra fagstoffet, deler dette med en medelev og så kan man eventuelt også snakke om dette i plenum. Dette gjør at alle elever i alle fall har noe innsikt i hva som skulle vært lært før man setter i gang med andre oppgaver. Dersom man har en slik praksis vil det også bli litt pinlig for de som ikke har sett videoen, og som derfor blir en slags gratispassasjerer i denne aktiviteten. Man har sett eksempler på at elevene utfører selvjustise etter hvert, fordi man forventer av hverandre at man deltar.

Enda bedre er kanskje å stille konkrete spørsmål som elevene skal diskutere på denne måten, slik at man kan fokusere på hva som er viktig av innholdet framfor at elevene selv skal velge hva som skal fortelles til hverandre.

Refleksjonsvideo

Elevene lager en kort refleksjonsvideo hvor de skal reflektere over hva de har lært. Dette er viktig for metakognisjon og egenvurdering. I modulen om studieteknikk har vi også drøftet hvordan en slik video kan bidra til å huske lærestoffet bedre. På samme måte som med skjemaer er det viktig å påpeke at dette må være en variasjon, ikke en standard for hver video man ser. Da blir det fort et ork, så her handler det om å bruke slike refleksjonsvideoer på emner, temaer eller konsepter som er essensielle for læringen i faget.

Statistikk i LMS

I de fleste LMS (learning management system), som Canvas og ItsLearning, kan du se statistikk over hvilke oppgaver som er levert av den enkelte elev/student og om oppgavene er levert i tide. Denne typen funksjon i LMS gjør at læreren kan ha full kontroll over læringsaktivitetene. Samtidig kan GDPR skape utfordringer når det gjelder hvor mye av denne informasjonen lærere skal se og bruke, samt for hvor lang tid slike data kan lagres. Vår mening er at det å kunne ta datastøttede beslutninger eller bruke denne type informasjon for bedre å overvåke elevenes progresjon og læring vil være til det beste for elevenes læring.

Statistikk på YouTube eller annen videotjeneste

Hvis du velger å legge ut undervisningsvideoene dine på YouTube, som vi anbefaler på det sterkeste, får du også et godt kontrollvektøy inkludert. Hvis du gir en oppgave via en link til en YouTube-video kan du kontrollere hvor mange som har sett filmen. I et tenkt tilfelle publiserer du en video på YouTube på tirsdag, eller legger en link til videoen tilgjengelig for eleven for en skoleøkt som skal gjennomføres på torsdag. På torsdag morgen kan du se gjennom statistikken for videoen på YouTube og se hvor mange visninger den har hatt de siste 48 timene. Du kan også se om de har sett hele eller deler av videoen. Hvis for eksempel klassen i gjennomsnitt bare har sett halve filmen bør dette diskuterer med klassen.