Det er vanlig å forbinde digitale praksiser i barnehagen med bruk av nettbrett. Mye av diskusjonen rundt bruk av nettbrett i barnehagen har dreid seg om hvor mye tid barna bruker med nettbrettene - mer enn de faktiske barnehagepraksisene rundt denne teknologien (Nilsen, 2018). Barna blir dermed sett på som konsumenter, ikke aktive brukere som skaper, leker og lærer. I denne modulen skal dere både se og høre om hvordan barn, sammen med hverandre og de ansatte, kan være medskapere og produsenter av digitale praksiser. Vi skal også undersøke hva som kan være gode digitale møteplasser i barnehagen.

I 2015 hadde 65% av barnehagene nettbrett og 77% av de ansatte ønsket å lære om bruk med barna (Barnehagemonitor, 2015). I 2019 skrev Utdanningsforskning at Utdanningsdirektoratet regner med at de fleste barnehagene har nettbrett. Digitale praksiser og verktøy er ikke bare nettbrett. Det er også eksempelvis (digitalt) mikroskop, ulike bøker, Gopro kamera, droner og mye mer!

Ta en titt på denne filmen. Den er av skolebarn, men budskapet er det samme for barnehageansatte. Digital teknologi er spesielt egnet for de som har utfordringer. Digital teknologi kan tilpasses den enkelte og dennes utfordringer det har vi visst lenge, men ulike teknologier treffer ulike på ulik måte. De fleste barn liker VR da dette gir dem ulike opplevelser og følelser. Her er VR bruk med autister og dette blir det forsket mer og mer på. Hvorfor starte først i skolen? Dette er et felt som er under rivende utvikling.

Digitale praksiser skjer i en pedagogisk og sosial sammenheng

Det er viktig å huske på at digitale verktøy og medier ikke bare omfatter barna og pedagogiske praksiser, men også de ansattes holdninger, erfaringer og kompetanse. De digitale praksisene er også tett knyttet til foreldresamarbeid. Det er viktig å ha i bakhodet at som barnehageansatt har man et profesjonsetisk ansvar for å ha barnets beste i fokus og at man skal oppfylle rammeplanens føringer både knyttet til barn, ansatte og foreldre. Utøvelse og utvikling av digital dømmekraft er og blir svært sentralt.

De fleste ansatte i barnehagen er godt kjent med barns rett til medvirkning (Kunnskapsdepartementet 2017, s.27) og det kan være verdt å minne om at foreldre også har en rett til medvirkning (KD, 2017, s.29). Foreldre kan ha sterke meninger om digitale verktøy og medier. Det kan skyldes varierende digital kompetanse og/eller manglende innsikt i barnehagens digitale praksiser. Tips: Det er et eget kapittel om foreldre i Bølgans bok (kap.9).

Teknologibruk hjemme og i barnehagen

Mange forveksler også privat og profesjonell bruk. Dette er og skal være to forskjellige ting, men de kan henge sammen og vil unektelig påvirke hverandre. Hva både du, andre ansatte, foreldre og ikke minst barna har av tidligere erfaringer påvirker hvilke forventninger og muligheter som skapes. Det er viktig å reflektere over muligheter, men også utfordringer, i arbeidet med å utvikle digitale praksiser.

Medieoppslag om for eksempel skjermtid kan også påvirke foreldrenes holdninger. I 2021 publiserte Medietilsynet en rapport om Små barn og medier, der står det bl.a at YouTube er det nettstedet som barn i alderen 1-5 år bruker mest, men det ser ut til å være noen kjønnsforskjeller knyttet til alder. Mye av den private teknologibruken til barn er knyttet til å se på (konsumere) ulike filmer og spille, men dette er en snever bruk og ikke forenlig med hva rammeplanen legger føringer for. Vi ønsker at barna skal bli produsenter - altså et skifte fra konsument til produsent.

I diskusjoner om rammene for barnehagens digitale praksis, kan det noen ganger være fruktbart å omfavne sine kritikere, som pedagogisk leder og barnehagelærer Ståle Sagen sier noe om i podcasten dere skal høre på litt senere. Og i denne modulen skal du få den innsikten og oversikten du trenger til å kunne ha gode og lærerike diskusjoner om dette temaet.