Barnehage og foreldre har ulike roller og ansvar i barns liv. Foreldre har det overordnete ansvaret for barnet sitt og barnehagen skal legge til rette for samarbeid og god dialog med foreldrene.

Avklaring: I denne teksten brukes begrepet foreldre og det inkluderer også andre foresatte i barns liv.

Foreldre er en del av samfunnet. På samme måte som ansatte, så har foreldre kunnskap om bruk av digitale verktøy basert på egne private erfaringer og eget arbeidsliv. I følge Hardersen (2016, s.24) så er familiens konkrete praksis ofte preget av mange kompromisser og pragmatiske løsninger, som har til formål å få mediebruk inn i småbarnsfamiliens hverdagslige puslespill. Mange bruker digitale verktøy til underholdning, både barn og voksne. Foreldres valg er ofte preget av hva de oppfatter som kvalitet og har et nostalgisk forhold til. Dette kan forstås som en form for kulturell kapital, som man ønsker viderebragt (Johansen, 2014).

I mange tilfeller dreier foreldresamarbeid seg om det enkelte barn, det vil si på individ nivå, men det gjelder også på gruppenivå. Det kan være i kraft av foreldremøter, foreldreråd og ulike utvalg, men også at man adresserer barnegruppen i individuelle samtaler.

Mediebruk kan tenkes å samle familier, både gjennom felles opplevelser men også gjennom samtaler og lek. For å kunne møte barna der de er så må de ansatte fokusere på hva barna gjør med teknologien og ikke hva teknologien gjør med barn. Mediebruken til en familie, og herunder søskens bruk, er en vesentlig del av av den grunnleggende normdannelsen som skapes i en familie i den tidligste barndommen (Hardersen, 2016, s.20-21). Dette gjør at barn har ulike erfaringer som de har med seg inn i barnehagen, som referanser på hva som har og kan ha betydning og verdi, samt hvordan man bruker og gjør ulike ting.

Barns medieerfaringer kan også bidra til en kommersialisering. Det vil si at hva som er populært kan få stor gjennomslagskraft i barnehagen om hva og hvordan det lekes og hvilket utstyr eller rekvisitter som trengs. Dette kan være viktig å diskutere med foreldre, for det kan skapes et innkjøpspress på enkelte familier, som kan være vanskelig og ubehagelig å stå i. Og det er verdt å huske på at det ikke bare er foreldre og barn som bidrar til en mulig kommersialisering, men også barnehagen gjennom sine valg av innkjøp av ulike produkter. Spiller man bare sanger på Ipad og fra You tube, framfor cd og radio, så legger det også føringer for barns bruk.

I dag er det mange nettbaserte løsninger som kan brukes i barnehagen. Disse gjør at deling av informasjon og beskjeder går raskere og kan gjøres til andre tider enn i garderoben, ved henting og levering eller gjennom tradisjonelle måneds- og ukebrev. Fysiske møter og samlingspunkter er noe annet enn digitale og man må må diskutere hva man velger når og hvorfor. At foreldre ønsker informasjon og dokumentasjon på hva som skjer i barnehagen er ikke det samme som at de faktisk må ha det. Det er viktig å sette dette inn i en pedagogisk sammenheng og diskutere og vurdere hva foreldre kan forvente. Hvis for eksempel foreldre har gitt ulik grad av samtykke og/eller enkelte barn ikke ønsker å bli tatt bilde av så vil det medføre utfordringer i hva og når man tar bilder og hvor dette skal deles. Foreldre blir i mange sammenhenger sett på som barnehagens brukere og brukervennlighet er av mange eiere et prioritert område. Dette kan være med på å styre valg av digitale løsninger og da er det viktig å utvise et profesjonsansvar hvor man reflekterer rundt både muligheter, men også utfordringer viktig. Tidligere ble Vigolo-saken i Bergen nevnt og den kan kanskje stå som et grelt eksempel på hva som kan skje, når f.eks. personvern ikke ivaretas. Det er viktig å gjøre etiske vurderinger, spesielt til personvern, men for eksempel også barns rett til privatliv (jfr. Barnekonvensjonen).

Tilleggslitteratur

Hardersen, B. (2016). App´legøyer og app´streker. Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. Kap.1

Johansen, S. L. (2014). Barns liv og lek med medier. Cappelen Damm.

Kolle, T., Larsen, A. S., og Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser. Fagbokforlaget