Barnehagen har som nevnt ansvaret for å etablere og utvikle et godt samarbeid med foreldre (KD, 2017, s.29) og husk at samarbeid er mer enn utveksling av informasjon. Samarbeidet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jfr. barnehageloven §1. Barnehagen bør velge en kanal til informasjon og at det er viktig et informasjonen er lovlig og etisk forsvarlig (Bølgan, 2018, s.94). Det dreier seg om samtykke til å ta og dele bilder, men også om hvordan man skriver fram barn, om hva man velger å fortelle om og hvordan og de ansattes ansvar for å ivareta taushetsplikten. Det er også viktig å huske at ikke alle foreldre er på nett og heller ikke ønsker at bilder av deres barn skal på nett og da må barnehagen vurdere hvordan de skal ivareta dem. Et samarbeid krever dialog og mulighet for diskusjon og bør ikke kun foregå utelukkende via digitale løsninger, men også gjennom fysiske møter både individuelt og gruppevis. Mange foreldre ønsker og har behov for informasjon og innsyn. Men selv om teknologien gjør det mulig å dele mye, så må profesjonsutøveren utøve kritisk refleksjon over hva, hvordan og hvorfor man deler. En del apper gir også muligheter for å oppbevare og dele informasjon om f.eks. tilstedeværelse, bleieskift og søvn. At appene har disse mulighetene betyr ikke at de nødvendigvis må tas i bruk. Det ene er om det er nødvendig informasjon å få fortløpende, det andre er hvem som har eller skal ha tilgang til informasjonen. Her er det viktig å gå igjennom innstillingene i appene og gjøre bevisste valg. Det kan etter hvert bli slik at forsikringsselskap ber om innsyn, før de vil gi helseforsikring til barn. Ut fra hva som ble reflektert rundt tellerutinen, i den korte forelesningen, så er det også snakk om hva ansatte i barnehagen skal bruke tiden på. Man kan si at dette dreier seg om tillit til profesjonen. Trenger f.eks. alle foreldre å vite når og hva slags bleie man skifter? Antagelig bidro pandemien til økt behov for informasjon fra foreldre, men når barnehagene er tilbake til normal drift bør det gjøres en vurdering av hva som skal deles, hvor mye og hvor.

Når det gjelder dokumentasjon står det ikke noe sted at barnehagens oppgave er å utstyre foreldre med fotoalbum av deres barn. Barnehagens oppgave er å ivareta barnets beste, i tråd med mandatet, det vil si rammeplanen. Det står en del om dokumentasjon i rammeplanen (bl.a. KD, s.37) og mye av det er knyttet til dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet og utvikling av en pedagogisk praksis. Rammeplanen viser ikke til pedagogisk dokumentasjon, som er en metodisk måte å jobbe med dokumentasjon for å kritisk undersøke og utvikle praksis (Kolle, Larsen og Ulla, 2017). Til et slikt arbeid kan det brukes digitale verktøy for å skape ulike former for dokumentasjoner.

Som tidligere nevnt har foreldrene rett til medvirkning. Ofte er det slik at man trenger informasjon for å utøve denne rettigheten. Barnehagen og de ansatte bør informere og begrunne barnehagens digitale praksiser og skape rom og muligheter for diskusjon med og mellom foreldrene om digitale verktøy og praksiser. En del bekymring kan være knyttet til mangel på informasjon og innsyn og det er viktig å redegjøre for barnehagens ansvar og utvikling av de digitale praksisene. På denne måten kan man skape dialog og diskutere både utfordringer og muligheter, både private og i barnehagen. På sikt kan dette bidra til utviklingen av barnehagens digitale praksiser, i nært samarbeid med foreldre, til det beste for barna.

I et flerkulturelt samfunn, med blant annet ulike kulturer og språk så kan digitale verktøy åpne for nye muligheter og praksiser. Det finnes nettbaserte muligheter for oversettelse, bøker (både digitale og analoge) tilgjengelig på ulike språk og måter å kommunisere på tvers av språk og avstand. Her kan både ansatte, foreldre og barn bidra til å utforske hver for seg og sammen. Kanskje kan man snakke med en besteforeldre i et annet land, leke seg med å oversette enkle uttrykk og setninger til barns og foreldres morsmål og anskaffe barnelitteratur på ulike språk.

Noen barnehager velger å ha en egen gruppe ansatte som vurderer innkjøp av digitale verktøy. I denne gruppen kan man vurdere å ta med en representant for foresatte og ha samtaler om hva som er viktig å diskutere og avklare før verktøy anskaffes. Det kan dreie seg om for hvem, den pedagogiske bruken, reklame og kostnad.

Det er verdt å nevne at barnehage og barnehagelæreren vil ofte være en viktig rollemodell, både for barn og foreldre. Et film-eksempel tidligere var fra en Lucia feiring i barnehagen. Noen barnehager har valgt å nedlegge fotoforbud eller begrense foreldres anledning til fotografering til bestemte tider. Dette kan knyttes til etiske vurdering, men det er også viktig å være oppmerksom på lovverket og det er at foreldre er underlagt det samme lovverket som ansatte. Når barnehagen utvikler en reflektert digital praksis så kan det bidra til at barns rett både til medvirkning, men også privatliv ivaretas OG også foreldrenes.

Du skal nå lese kapittel 9 i Nina Bølgans bok

Pensum

Bølgan kap.9.