Algoritmer et viktig programmeringsbegrep. Denne modulen forklarer hva en algoritme er og gir tips på aktiviteter. Tips tenk oppskrift!

Før du starter denne delen, les:

Hva er en algoritme, og hvordan lager vi presise instruksjoner?

Hva er en algoritme?

Karin Sönnerås (2019) Programmering i förskolan. GOTHIA fortbildning. Utforska vidare. (s. 61–67) Ligger på 7.4 (her)

Tilleggslitteratur (frivillig)

Linda Liukas (2015) Hei Ruby – Oppdrag koding. INFOVEST forlag.

Kari Hovda og Linda Liukas (2020) Algoritmisk tenkning med Ruby. INFOVEST forlag.

http://www.caspar.no/tangenten/2019/Tangenten%203%202019%20Gj%C3%B8vik%20Torkildsen.pdf

Enkelt forklart kan vi si at en algoritme er en framgangsmåte eller en oppskrift som beskriver skritt for skritt hva som skal gjøres for å løse et problem eller oppnå et bestemt resultat. Se filmen under:

Film: Learnlink

En algoritme er altså et sett bestemte instruksjoner som beskriver skritt for skritt hvordan det er mulig å komme fram til løsningen på et problem eller utføre en oppgave. Instruksjonen inneholder regler og valg. En datamaskin leser en algoritme rad for rad så det er viktig at algoritmen er:

Nøye for en datamaskin kan ikke selv forstå, gjette eller gjøre noe omtrent.
Fullstendige fordi en datamaskin kan ikke forstå eller gjette hva som skal skje om informasjon mangler.
Riktig rekkefølge er viktig da datamaskinen ikke selv skjønner om det burde være en annen rekkefølge enn den som står. Den leser i den rekkefølgen algoritmen er skrevet fra start til stopp.

Illustrasion: Pernilla Axelryd

Se filmen under:

Film :Josh Darnit

Vi mennesker kan løse alle problemer som en datamaskin kan. Det er faktisk vi som lager algoritmene som beskriver hvordan datamaskinene skal løse problemer og oppgaver. Om vi mennesker løser lignende problem som en datamaskin så tar det bare det mye lengre tid. En datamaskin inneholder store mengder med informasjon, data som den kan sortere utrolig raskt etter regler, algoritmer. I programmering anvendes algoritmer for at beskrive løsninger til gjentagende oppgaver. Søkemotoren til Google har en algoritme som leter fram og sorterer ut informasjon som du får listet opp når du gjør et søk. Søkemotoren vil også samle inn data om hva du søker etter. Algoritmene blir stadig forbedret for å kunne gi deg de mest relevante treffene på det du søker. Slik kan du få tips om musikk og filmer hos eksempelvis spotify og netflix. Algoritmene vet hva du vil se på før du selv vet det hva du vill høre på eller se neste gang. Vi mennesker er egentlig ganske like hverandre, det du liker liker kanskje jeg. All data Google samler om deg gir ledetråder til hvordan du er og hvem du ligner. Så liker du en film og du og jeg er ganske så like vil antagelig jeg også like en film.

Begrep

Pseudokode - Det lønner seg ofte å planlegge strukturen og logikken i et program, før man begynner å lage selve koden. Dette kan gjøres ved hjelp av pseudokode, hvor vi kan ta i bruk et mer lesbart språk, samtidig som vi strukturerer algoritmene slik som den skal være i det ferdige programmet.

Hverdagskommandoer

Se filmen under sammen med en kollega eller på et personalmøte.

Film: ndla

Fortell kollegaen eller personalgruppa hva en algoritme er. Lage hver deres tannpussingsalgoritme - en "oppskrift" som beskriver hvordan du pusser tennene. Få noen til å vurdere om algoritmen er presis nok.

Refleksjons spørsmål:

Kan det finnes ulike algoritmer (måter) å løse oppgaven på?
Hva er viktig å tenke på?

Her fines andre hverdagsrobotter, trykk på den grønne teksten (linken) for å komme til aktiviteten:

Eggedosisrobot

Aktivitet sammen med barna:

Det finnes mange situasjoner i vår hverdag der vi kan fundere over hvordan algoritmen kan se ut. Hvor nøyaktig trenger man å være når man gir instruksjoner?

Sortering og rekkefølge? Bilder på hverdagshendelser som legges i riktig rekkefølge. Her er bilder man kan bruke, trykk på den grønne teksten (lenken) for å komme til bildene, men man kan også med fordel ta egne bilder fra hverdagssituasjoner fra start til den er ferdig. Det kan for eksempel være bilder av et barn som klær på seg, en voksen som knytter sko, noen som børster tennene, vasker hendene eller et frø som gror. Legg alle bilder blandet i en haug. Be barna sortere og legge bildene i riktig rekkefølge. Når barna er enige skal de utføre programmet og gjøre akkurat i den rekkefølgen. Det er lov og bytte på rekkefølgen, men da må man utføre programmeringen på nytt igjen. Løft frem barnas refleksjoner og argumentasjoner underveis samtidig som man skal prøve å la barna arbeid mest mulig selvstendig sammen med de andre barna. Kan man legge algoritmen i en annen rekkefølge? Hva skjer om vi leser algoritmen i omvendt rekkefølge?
Feilsøking - Bilder på hverdagshendelser som legges i feil rekkefølge. Klarer barna se at noe ikke stemmer og kan de legg algoritmen i riktig rekkefølge?