Teknologiutvikling og teknologibruk

Teknologiens innflytelse er stadig i utvikling. Mye av utviklingen handler faktisk ikke om ny teknologi, men om å anvende eksisterende teknologi på nye områder. Eksempelvis er jo iPads inntok i barnehagen. Ingen forutså at iPad skulle bli så populært blant barn! Hvordan teknologiens endelige funksjon og bruksområde avgjøres først gjennom at vi tar teknologien i bruk. Tekstbehandling var ment for kontordamer...men er vel en av de mest brukte programmene i skolen. Møtet mellom teknologien og oss som bruker den, er med andre ord avgjørende for hva vi faktisk bruker teknologien til (Fritze, Haugsbakk, & Nordkvelle, 2015).

En stor ny endring i mediebruken kom da iPhone, som første smartphone, ble lansert i 2007 og iPad, som første nettbrett, i 2010. Etter at iPhone ble lansert så fikk vi alle "internett i lomma", alle mobilselskaper laget etter dette tilsvarende smarttelefon. Det gjorde noe med vår tilgang til informasjon. Ingen hadde, som nevnt, sett for seg at iPad ville bli så populært for barn og eldre. Den er i utgangspunktet utviklet for å lette voksnes arbeidssituasjon ved reise. En av årsakene er at iPad har et intuitivt brukergrensesnitt som gjør at de med minst datamaskinerfaring lettere får tilgang, og den har ikke mus som gjør at selv de med minst motorikk klarer å håndtere datamaskinen.

moderne teknologi.png.png

I dag går barn i Norge fra 8-9 årsalderen med en smarttelefon i lomma, eller en smartklokke på armen, og de minste barna har i stor grad tilgang til mobiltelefon og nettbrett både hjemme og i barnehagen. I tillegg har tiden barn bruker på digitale medier økt jevnt i løpet av det siste tiårene. Barn og medieundersøkelsen kommer hvert år og de siste årene har vist nærmere full dekning i landet med nettilgang og datautstyr hjemme, og veldig god dekning i barnehagene.

Teknologi som aktør

Som vi allerede har vært inne på er det en slående likheter mellom de gamle debattene og dagens polariserende diskusjoner omkring nettbrett og barn. Slike diskurser representerer typisk en form for teknologisk determinisme (Buckingham, 2008). Dette er en tendens til å se på teknologien som en nøytral kraft i stedet for å se at den tas i bruk innenfor et samspill mellom komplekse sosiale, økonomiske og politiske krefter. I de store debattene om digital teknologi som har rullet de siste årene ses ofte datamaskinen på som en autonom kraft uavhengig av det menneskelige samfunn. Det motsatte synet er at teknologien helt er formet av eksisterende sosiale relasjoner. Denne tilnærming ser på teknologi som et spørsmål om hva folk velger å gjøre med den: den har ingen iboende egenskaper, og anses som vesentlig verdifri.

Det er også naivt å tro at teknologi er en nøytral kraft, upartisk eller aldri har en agenda eller et premiss, eller at den har autonom kraft i seg selv uavhengig av mennesket. Datamaskiner er laget og brukes av mennesker. Medieinnhold er ikke nøytralt eller nødvendigvis pålitelig: det representerer verden på bestemte måter, og det gjør det på måter som har en tendens til å betjene sine produsenters interesser.

Allerede i 1974 argumenterte Raymond Williams i boka Television: Technology and Cultural Form for en mer dialektisk tilnærming, hvor teknologien er både sosialt formet og formende. Med andre ord at teknologiens innflytelse delvis er bestemt av bruken, men den inneholder også iboende begrensninger og muligheter som er formet av de sosiale interessene til de som styrer produksjon, sirkulasjon og distribusjon. Denne tilnærmingen beveger seg utover begrepet teknologi som en enkel årsak til sosial endring (på den ene side) og ideen om teknologi som en enkel løsning for komplekse sosiale problemer (på den annen side) (Buckingham, 2008). Debattene rundt teknologi har en tendens til å bli enda større når den kombineres med barndom og ungdom.

teknologi gjør folk asosiale.jpg

Kildene til denne teksten kommer etter Oppsummering mediepedagogikk og kilder