Digitaletisk refleksjon over skjermtid for barn

Digitaletisk refleksjon er et verktøy som kan brukes for å vurdere og diskutere nye teknologiske løsninger, og å vurdere hvilken plass de skal få i barnehagens digitale praksis. Det kan være snakk om en ny digital løsning, bruk av digital teknologi mer generelt, men også mer overordnede temaer, som skjermtid for små barn. Hvordan kan ny teknologi og nye teknologiske diskuteres med foreldre eller kolleger?

Et typisk eksempel på en digitaletisk utfordring som kan være tema i samtaler med foreldre og kolleger er skjermtid. Under finner du et eksempel på punkter som kan inngå i en digitaletisk refleksjon over temaet skjermtid.

Digitaletisk refleksjon er som nevnt under tema 3, å reflektere over ny teknologi med fokus på

Å sette oss inn i hvordan ny teknologi fungerer
Å vurdere konsekvensene av å bruke slik teknologi
Å diskutere hvordan ny teknologi kan og bør brukes for at teknologien kan bidra til det gode liv.

I eksemplet med skjermtid, kan diskusjonen dreie seg rundt disse tre spørsmålene.

1. spørsmål: Hva er ny teknologi?

Et sentralt punkt her er at teknologi er så mangt, og at å sitte foran en skjerm ikke er synonymt med å være en passiv forbruker. Å finne frem til riktig teknologi og riktig bruk av teknologi er avgjørende for å kunne forsvare "skjermtid" i barnehagen.

Den profesjonelle digitale praksisen til barnehagen skal møte ha en "gullstandard" når det gjelder aktiv bruk, utforsking og læring, som vi var inne på under tema 1.

God profesjonell digital praksis

Forutsatt at den teknologiske løsningen er lovlig, og har et godt innebygget personvern, er diskusjonen: I hvilken grad fremmer eller hemmer denne teknologien barnehagens formål og oppdrag, for eksempel i hvilken grad det digitale mediet gir rom for

nysgjerrighet, undring og tenkning (kritisk tenkning)
å komme frem til ny forståelse sammen (dialog)
å delta og medvirke (demokrati)
å reflektere over hva som er godt for den enkelte og fellesskapet (etikk)
å blir kjent med det som er det menneskelige (danning)
og gjenspeiler respekt for naturen og mennesker (menneskeverd)

Vurderinger av konkret teknologi og konkret bruk er et godt utgangspunkt for videre digital-etiske refleksjoner. Om foreldre og barnehagelærere / kolleger er enige om hva som diskuteres, er det lettere å bli enige om resultatene også.

2. spørsmål: Hva er konsekvensene av å bruke slik teknologi?

Hvilke konsekvenser ny teknologi får på samfunnet og det enkeltes liv vet vi lite om. Ingen har fasiten. Til enhver tid vil det komme ny informasjon, ny forskning, og ny teknologi med nye utfordringer. Å vurdere mulige konsekvenser er derfor en utforskende dialog, i betydningen å komme til ny forståelse sammen.

En samtale om konsekvenser bør inneholde et bredt spekter av synspunkter:

Hva betyr gjør teknologien for den enkelte? (Hva skjer hvis et barn bruker det? Hva gjør det for Ailo eller Lise? Hva hvis de bare bruker det akkurat nå? Hva hvis de bruker det ofte?)
Hva betyr det for samfunnet? (Hva skjer hvis alle bruker dette verktøyet? Hva hvis alle barn bruker dette verktøyet? Hva hvis alle barn i hele verden bruker det?)
Hva betyr det for naturen? (Klima, bærekraft)

Slike vurderinger vil ofte avdekke at det kan være en rekke mulige og kanskje utilsiktede konsekvenser. For eksempel ser vi mange ganger at hva barn ser som konsumenter preger det de lager som produsenter, som historien om Shara på forrige side illustrerer.

Når vi våger å trekke inn mange perspektiver vil vi ofte få motstridende resultater. Det meste er bra for noe, men ikke alt. Det leder til spørsmålet om hvilke verdier vi vil prioritere, spørsmål 3.

3. spørsmål: Hvordan vil vi bruke teknologien?

Ut fra en slik samtale om teknologi og konsekvenser, bør det også bli synlig hvilke verdier som står mot hverandre i en gitt sak. Da kan vi også samtale om hva som er viktigst å legge vekt på. Hvilke verdi bør prioriteres, hvilke hensyn må veie tyngst? Hvor lenge?

Ofte vil slike samtaler ikke føre til én perfekt løsning, men en velbegrunnet praksis.