På Internett kan det være problematisk å avgjøre om noe er en primærkilde eller en sekundærkilde. Fra før vet vi at det er problematisk å bruke informasjon dersom vi ikke vet hvordan den er fremskaffet, hvorfor den er fremstilt, eller i hvilken grad den er til å stole på. Det minste du må vite om informasjon før du bruker den er:

hva slags informasjon er dette?
hvem har skrevet/laget den?
hvilket innhold har informasjonen?
når ble informasjonen laget?
hvor ble informasjonen publisert?
for hvem ble informasjonen publisert?
hvorfor ble informasjonen laget?

Vi skal senere i teksten se at sjokoladen Toblerone kan brukes til å spre en undertone av rasisme.

Foto av Toblerone-sjokolade.

Noen syns det er rart å måtte stille slike konstruerte spørsmål som listen over. Men når du skal lese og vurdere en tekst, er det nettopp disse spørsmålene du skal ha i bakhodet. På Internett finnes utallige tekster i ulike sjangere side om side – både tradisjonelle medietekster, personlige fortellinger, til og med artikler som er skrevet av roboter. Da er det nødvendig å være årvåken. I tillegg til disse spørsmålene er det andre ting du må undersøke før du bruker teksten som kilde i en akademisk tekst. Det er avgjørende at du vet eller finner ut om teksten er uavhengig. Er den oppdatert, altså er dette en tekst som ikke er for gammel? Videre må du vite om den er tendensfri og troverdig. Er den dessuten objektiv og nøyaktig, og egner den seg for ditt formål? Det er viktig at du forstår hva dette innebærer. Derfor skal vi gå igjennom disse her.

Er teksten du har funnet uavhengig?
Kilden du finner, skal stå på egne ben og bør ikke være avskrift eller referat av en annen kilde. Skal du bruke en kilde i en akademisk tekst kan den ikke være skrevet som propaganda eller som reklame. Det betyr at du ikke skal finne skjult reklame eller propaganda (ekstern) i den. Propaganda er bevisst påvirkning av følelser og tanker (noe reklame gjør) men i politisk retning (noe reklame sjeldent gjør). Propaganda selger politiske meninger og reklame selger produkter. Er teksten en reklametekst, skal den etter norsk lov være tydelig merket. Sjekk om teksten har blitt endret i ettertid: det skal de oppgi. Opphavspersonen bør ha merket teksten dersom den er bearbeidet i ettertid. Dette er i så fall et kvalitetstegn, for alle kan finne nye opplysninger eller skifte mening.

Er teksten du har funnet oppdatert?
Jo lenger tid mellom en hendelse har skjedd og dokumentasjonstidspunktet, desto større grunn er det til å tvile på kilden. Vi mennesker glemmer. Vår hukommelse er svak, og vi må ha repetisjoner for å huske godt. I tillegg lager vi falske minner: visste du at vi alle har falske minner (ekstern)? Neste gang du hører noen si "Jeg husker det så klart som dagen", så tenkt at det faktisk ikke er mulig. Det har hjerneforskning bevist. En hendelse skjer i et øyeblikk og skjer sjelden eller aldri igjen. Vår hukommelse har lett for å pynte på eller rett og slett finne på og blande sammen informasjon av lignende hendelser. Så i tekster du skal bruke må du se etter: jo fortere en hendelse blir nedtegnet, desto bedre. Og dette gjelder like mye deg selv i egne tekster. Holder du på med en forskningsoppgave, er det forventet at du skriver logg eller andre type tekster som nedtegner hendelser så fort som mulig. I nyhetssammenheng er det helt avgjørende å formidle siste hendelse. Sjekk derfor alltid dato på andres tekster, og påfør alltid dato på dine egne tekster.

Er teksten du har funnet tendensfri?
Teksten du finner, skal være sannferdig. Du skal ikke ha grunn til å mistenke at kilden gir et falskt bilde av virkeligheten på grunn av noens personlige, økonomiske, politiske eller andre interesser. Det samme gjelder dine tekster. Du skal ikke forfalske virkeligheten. Hvilken agenda har du? Vil du overbevise dine lesere om at «dette er best» eller «dette må dere gjøre»? Da har du en agenda og er ikke tendensfri. Man har lett for å fremheve det man tror på, og å skjule, eller i hvert fall ikke fremheve, det motsatte. I akademiske tekster er det forventet at du nettopp skal gjøre det: du skal drøfte det du ikke er enig i. Det er hele poenget.

Er teksten du har funnet troverdig?
For å finne ut om teksten er troverdig, er det vesentligste spørsmålet hvem forfatteren er, altså hvem som har publisert informasjonen. I tradisjonelle medier er dette enkelt å finne ut, men på Internett er det ikke like opplagt. Med ukjent opphav er det vanskelig, om ikke umulig, å gjøre en vurdering av om innholdet er troverdig. På internett er ofte tekster laget av flere bidragsytere. Teknologien har på flere måter bidratt til en fokusforskyvning fra hvem forfatteren er, til om innholdet er troverdig.

Er teksten du har funnet objektiv?
Hvordan kan du avgjøre om en kilde er objektiv eller ikke? Det er ikke så lett, spesielt ikke dersom du selv er enig med det kilden påstår. Prøv med noen kontrollspørsmål. Hva er forfatterens hensikt med å publisere informasjonen? Er hensikten å overbevise noen om noe? Er hensikten å informere på en nøytral måte? Å være objektiv betyr blant annet å være upartisk og fordomsfri. Journalistikken skal i utgangspunktet være objektiv. Det betyr at denne prøver å være nøytral og ikke har en egen agenda for å overbevise andre om noe. Dette innebærer også å være uavhengig, og i stand til å se en sak eller et tema fra flere sider, slik det kommer til uttrykk i journalistenes Vær varsom-plakat (ekstern). Når du skal lære deg noe om en sak eller et tema, er det ofte nyttig å tilnærme seg saken fra ulike sider: la ulike synspunkt komme til orde. Skal du eksempelvis skriver om et partis politikk, vil det kanskje være hensiktsmessig å drøfte hvilke ulike syn som finnes innad i partiet, og hva andre utenfor sier om partiets politikk.

Er teksten du har funnet nøyaktig?
Når du skal vurdere hvor nøyaktig en tekst er, er det viktig å sjekke om den som har skrevet saken, har oppgitt kildene sine. Når man skriver en oppgave eller en annen faglig fremstilling, er det god skikk og vanlig praksis å oppgi kildene som er brukt. Dette gjelder for elever og studenter, men også for lærere og andre forfattere som skriver fagbøker eller lager nettressurser. Nøyaktighet går på hvor detaljert og presis kilden er, at du ikke finner slurv eller unøyaktigheter i teksten. Dersom forfatteren ikke har tatt seg tid til eller bryet med å kontrollere rettskrivingen, er det ekstra god grunn til å se etter om denne har gjort tilsvarende slurvete arbeid med faktainformasjon og lignende. Når ble kilden sist oppdatert? Hvor oppdatert en kilde trenger å være på Internett, kommer an på i hvilken sammenheng du vil bruke den, og hvilket tema det dreier seg om. En pågående nyhetssak bør være nylig oppdatert, mens det ikke stilles samme strenge oppdateringskrav til en kilde om pesten i år 1349.

Er teksten du har funnet egnet for din oppgave?
Skal du skrive en stor oppgave, trenger du omfattende ressurser om temaet, og du trenger kilder som går dypere inn i stoffet. Du må også passe på at kildene du vil bruke, passer til ditt arbeid. Hvem er kilden egentlig ment for? Er innholdet og språket tilpasset det du skriver? Er teksten skrevet for eksperter på et fagfelt eller for elever i grunnskolen? Eller er den beregnet på folk flest? Bør du vurdere å finne en enklere kilde, eller en som er mer avansert?

Helt konkret når vi leser en sak på nettet, skal vi stille følgende spørsmål: Kan det virkelig være sant? Er det virkelig slik jeg tror det er, eller slik det påstås i denne konkrete saken? Hvor kommer dette fra? Hvilken agenda ligger bak dette? Sjekk nyheter du finner på Facebook. Lurer du på hvordan du kan sjekke slike nyhetsoppslag? En måte å gjøre det på er å høyreklikke på bildet i nettleseren Chrome og velge «Søk etter bilder i Google» (ekstern). Da får du opp Snopes-faktasjekk. Snopes.com (ekstern) har faktasjekket urbane myter og påstander på internett siden 1994. De senere årene har også amerikanske Politifact.com (ekstern) og britiske FullFact.org (ekstern) kommet til. I Norge har vi faktisk.no (ekstern) som har sluttet seg til det internasjonale faktasjekknettverket IFCN og deres faktasjekk-plakat «Fact checkers code of principles».

Så var det den sjokoladen da. Hva har den med kildekritikk å gjøre?

Du kan lese hele saken om Toblerone her (ekstern). Ta en titt på kommentarfeltet under. Avisen Dagen.no følger opp saken og melder at muslimer nå også kan spise Toblerone (ekstern).

Hva slags medium er Resett.no, og hva slags medium er Dagen.no? Sjekker du opp et medium, så undersøk alltid om mediet har blitt anklaget for noe (ekstern): sjekk kontroverser. Avisen Dagen.no er ikke beskyldt for noe på Wikipedia (ekstern), men en annen interessant opplysning er at «Dagen hadde sitt utspring i bedehusmiljøet». Vi har altså to svært ulike medier som sier det samme. Hvorfor skal du ikke tro på dette umiddelbart da? For det første er det innholdet i saken om sjokoladen: 1) sjokoladen er uinteressant selv om sjokoladen er hovedoppslaget, og 2) islam er alltid et betent tema, så her bør alle røde flagg vaie.

Her har faktisk.no undersøkt saken Her har faktisk.no undersøkt saken (ekstern).

Tips

Det kan være vanskelig å vurdere kilder. Er du i tvil, ta en tur på biblioteket. Bibliotekarer er svært gode på dette.

Et hjelpemiddel du selv kan bruke når du skal vurdere kilder, er den noe forenklede huskelisten TONE, som står for Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet.

Sjekk ut Kildekompasset (ekstern) for kildekritikk og føring av gode referanser.

Tips til videre læringsarbeid

Howard Rheingold, lærer ved Berkeleys School of Information i California, har et gratis kurs på rheingold.com med tittelen «Crap detection – How to tell accurate information from inaccurate information, misinformation, and disinformation» (ekstern).