Vi bygger etikken på ulike filosofiske tradisjoner

Vi har allerede vært inne på at barn erfarer at det kan være forskjellige forestillinger om hva som er et godt liv i ulike familier. Gjennom digital teknologi vil de erfare enda andre og langt flere forestillinger om hva som er et godt liv. En viktig del av den digitale etikken er derfor å tematisere og reflektere over globale perspektiver på etikk, og dette er også tema i en av tekstene i kapittel 5 i Barn og unges digitale dømmekraft.

Et hovedpoeng er at hva som oppfattes som "etisk" i én kulturell og sosial kontekst, oppfattes ikke nødvendigvis som "etisk" i en annen kontekst. Det kan vi for eksempel se når vi ser på ordet "rettferdig". Rettferdig kan bety at alle får likt, men også at de som trenger mest får mest.

Når vi snakker om "etikk" i Norge, mener vi som oftest den filosofiske tradisjonen som vi finner hos greske tenkere som Platon (427–347 f.v.t.) og Aristoteles (384–323 f.v.t.) i antikken, som ble videreført av kristne og muslimske teologer gjennom middelalderen, og som siden er blitt kritisert og videreutviklet gjennom opplysningstiden og frem til i dag i Europa og etter hvert USA. De etiske modellene som vi har snakket om under tema 3, er del av denne tradisjonen.

Om vi vil forstå etiske prinsipper i andre filosofiske tradisjoner, for eksempel den som har preget kinesisk kultur, og som igjen preger teknologi utviklet i Kina, er det viktig å ikke forutsette at vi finner den samme ideen om hva som er et godt liv her som i den vestlige tradisjonen.

Det er en fare for å bruke de samme begrepene og forutsette at det er de samme idealene som gjelder, når vi snakker om for eksempel "kinesisk etikk". Men leser vi innflytelsesrike kinesiske filosofer, som Konfutse (551-479 f.v.t.), møter vi andre viktige begreper enn "etikk", som
«kunnskapen», og vi finner andre idealer. En typisk forskjell er hvordan forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet forstås og hvordan dette forholdet bør være i det gode liv. Dette forholdet uttrykkes i forskjellen mellom individbasert og relasjonsbasert etikk.

Ved å trekke frem relasjonsbasert etikk vil vil sette fokus på de ulike etiske modellene som preger ulike samfunn. Barn som skal utvikle seg til medborgere, trenger å erfare mangfold, men trenger også å få et aktivt forhold til de verdiene og individbaserte etiske prinsippene som ligger til grunn for akkurat den demokratiske samfunnsmodellen som barnehageloven bygger på og fremmer.

Grafisk fremstilling av to som snakker sammen foran en globus. Bildet er tatt av Megan Rexazin fra Pixabay

Referanser

Bergsjø, L.O., Eilifsen , M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget, s. 111-136 (i kap. 5),