"Kravet om digital praksis i rammeplanen forplikter både barnehageeiere, barnehagepersonalet og studenter og fagansatte i barnehagelærerutdanningen til å prioritere profesjonsfaglig digital kompetanse mer systematisk enn det som hittil har vært tilfellet" (Bølgan, 2018, s. 59).

Hvorfor er barnehagebruk av digitale verktøy annerledes enn hjemmebruk?

Dette er ett blant flere spørsmål som personalet i barnehagen skal kunne faglig begrunne. Spørsmålet peker tilbake til det Bølgan understreker når hun skriver at; "Profesjonsfaglig digital kompetanse innebærer å forstå hvordan digital teknologi påvirker oss og kan endre og utvikle innholdet i fagområdene, hvordan teknologien kan berike og utvide barnehagens praksis, samtidig som vi har sunn skepsis og kritisk blikk. Å inneha profesjonsfaglig digital kompetanse er påkrevd for å kunne gjøre valg på et faglig grunnlag" (s. 60).

Petter, Petter!

Når vi ser tilbake til turen avdelingen Luna var på, hvor Petter ble så opptatt av gravemaskinen. Kan vi trekke frem betydningen av kompetansen som kreves i arbeidet med digitale verktøy i barnehagen. Det vil ikke være nok i seg selv å ha de praktiske ferdigheter til å ta i bruk telefon, ta bilde og sende det videre til foreldre/foresatte ved hjelp av en barnehage applikasjon. Det kreves også en kompetanse som innebærer å kunne reflektere over og vurdere hva en situasjon eller oppgave krever, hva som er etisk forsvarlig, og hva som er konsekvensene av en handling (s. 63).

Bilde av en gravemaskin

Bilde: Gerold Hinzen

Mange har ansvar

Bølgan (2018) lister opp en rekke aktører som har ansvar eller er involverte i barnehagens prosesser knyttet til digital kompetanse. Her løftes særlig rollen til styrer og den pedagogiske lederen, ikke som de som sitter med hele ansvaret, men som de som er pådrivere og iverksettere av pedagogisk arbeid og utviklingsarbeid i barnehagen.

I kapittelet til Bølgan blir det understreket at; Å skape profesjonsfaglig digital kompetanse bør ses på som et utviklingsarbeid som går over tid, for det tar tid før personalet kan regne med å ha innarbeidet god digital praksis (s. 72). Det vil si at det kreves innsats fra alle ansatte, slik Bølgan skriver. Videre løfter hun betydningen av å se kompetansen personalet til sammen har, samt at ikke alle behøver å være eksperter. Personalet vil ha ulike behov for kompetanse og en måte å starte arbeidet med å prioritere systematisk den profesjonsfaglig digital kompetansen i barnehagen, kan nettopp være å kartlegge barnehagens samlende digitale kompetanse. Denne samlende kompetanse kan danne grunnlag for videre arbeid med plan for kompetanseutvikling, hvor utgangspunktet ikke er hva personalet ikke kan men det motsatte; Denne kompetansen har vi, hva trenger vi i vår barnehage å jobbe videre med, og hvordan.