Her ser vi på hva rammeplanen og faglitteraturen sier om hvordan man kan utforske og erfare matematikk sammen med barnehagebarna og digitale verktøy.

Bilde av rammeplanen RAMMEPLANEN sier:

Barnehagens arbeidsmåter: Barnehagens digitale praksis

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna.

Barnehagens fagområder: Antall, rom og form

Fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. Det handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger.

Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna

oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger
utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper
leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på
erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse
bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse
undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter
undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede.

Illustrasjon av den algoritmiske tenkeren ALGORITMISK TENKNING i følge Utdanningsdirektoratet:

Algoritmisk tenkning (PDF)

Det finnes flere definisjoner av algoritmisk tenkning, men hovedtrekkene er sammenfallende. Figuren ovenfor viser noen viktige nøkkelbegrep som inngår i algoritmisk tenkning og typiske arbeidsmåter den algoritmiske tenkeren bruker for å løse problemer.

Algoritmisk tenkning innebærer å bryte ned komplekse problem til mindre, mer håndterlige delproblemer som lar seg løse. Det inkluderer å organisere og analysere informasjon på en logisk måte og å lage fremgangsmåter (algoritmer) for å komme fram til ønsket løsning. Det handler også om å lage abstraksjoner og modeller av den virkelige verden ved å fjerne unødvendige detaljer og fokusere på det som er relevant for den aktuelle problemstilling og løsning. En løsning på et spesifikt problem kan ofte generaliseres, slik at den kan brukes til å løse lignende problemer, og løsninger på flere delproblemer kan kombineres for å løse mer komplekse problem.

Den algoritmiske tenkeren må være systematisk og analytisk i sitt arbeid, men det er minst like viktig å være skapende, eksperimenterende og åpen for alternative løsninger. Det krever en nysgjerrig og utforskende tilnærming for å formulere og løse problemer. Å gjøre feil underveis er en viktig del av prosessen, og den algoritmiske tenkeren må ha strategier for å oppdage at noe er feil og rette feilene. Dette krever en «kognitiv kondis» for å ikke gi opp, og det er viktig å trene denne ved å jobbe med kontinuerlig forbedring underveis i prosessen. Gode løsninger oppstår ikke et vakuum, og samarbeid og deling er derfor sentrale arbeidsmetoder for den algoritmiske tenkeren.

Bilde av boka "digitale barnehagepraksiser" DIGITALE BARNEHAGEPRAKSISER sier om matematikk, digitale verktøy og rammeplanen:

Fagområdet «Antall rom og form» handler om «å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelpe barna til å forstå sammenhenger» (Utdanningsdirektoratet, 2017) Dette rettes lys mot barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for matematisk problemløsning. Selv om rammeplanen presiserer de tradisjonelle matematiske temaene som tallforståelse, størrelse, rom- og formforståelse, vektlegges betydningen av prosesser som fører til gode matematiske erfaringer og forståelse. Rammeplanen slår fast at det ikke er innlæring av matematisk fakta og ferdighetsøvelser som er målet for matematikk i barnehagen, men gryende matematisk tenkning, interesse og positive holdninger til faget. De konkrete matematiske temaene bør tilrettelegges slik at barna får erfare, undersøke, løse matematiske problemer, leke og eksperimentere, og på denne måten oppdage og undre seg over matematiske sammenhenger (Kunnskapsdepartementet, (KD, 2017)).

En slik oppfatning mot undring og utforsking er i tråd med nyere oppfatning av matematikk som kunnskap om mønster, sammenhenger og relasjoner. Læring av matematikk tolkes ikke bare som tilegnelse av fakta, prosedyrer og bestemte ferdigheter, men i stor grad som utvikling av evne til løse matematiske problemer. Problemløsning forutsetter at man er i stand å tenke logisk over utfordringen og å være kreativ i valget av nødvendige prosedyrer. I forskning innen matematikkdidaktikk, spesielt i det som gjelder begynneropplæring, står den oppfatning sterkt at de matematiske prosessene som kommunikasjon, representasjon, evne til å trekke konklusjoner, løse problemer og å skape mønstre er avgjørende for videre matematikklæring.

Det er viktig å se balanse mellom fakta og problemløsninger. Det ene er tett knyttet til det andre. For at barna skal utvikle forståelse for matematiske begreper må barna få varierte erfaringer, som hjelper dem å oppdage kjernen i et begrep. Digitale verktøy kan gi muligheter for meningsskaping og variasjon.

Ifølge rammeplanen skal barna «få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser».

For matematikklæring innebærer dette at barna får sine matematiske erfaringer via handlinger med konkrete objekter, som barna kan kjenne og flytte på f.eks. pinner, steiner, klosser, sokker, leikebiler eller roboter. Man vil kanskje tenke at konkreter står i motsetning til mer abstrakte representasjoner, som dem vi finner på nettbrett. Forskning tyder på at det ikke er motstridig uten at handlinger med konkrete objekter og konkreter representert på et nettbrett gir varierte erfaringer. Dette utvider muligheter for barnet at at bli mer kjent med matematiske begrepper/kunnskaper. Altså gir varierte aktiviteter innenfor samme begrepp en større mulighet for barnen at gjøre sig matematiske erfaringer og bidrar til approprieringsprosessen.

DIGITAL PRAKSIS I BARNEHAGEN sier om matematikk, digitale verktøy og rammeplanen:

For å forstå matematiske begreper er det nødvendig å gjøre mange og varierte erfaringer. Matematikk er mer enn tall og sifrer, og digitale verktøy gir flere muligheter til å arbeide med antall, rom og form. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i teknologi, og bruke digitale verktøy for å inspirere barna til matematisk tenkning (Kunnskapsdepartementet, (KD, 2017)). De digitale verktøyene er hjelpemidler til å stimulere den matematiske interessen og la matematikk komme til uttrykk på ny og andre måter.

Barna bruker språket når de diskuterer seg frem til løsninger. De teller rutene på matten for å få roboten til at gå dit de vil, de lærer seg høyre og venstre, de beregner avstand, måler, skaffer seg romforståelse og øker realfagkunnskapene sine. Når barna analyserer, justerer og planlegger videre, kan de oppdage nye sammenhenger, utvikle ferdigheter om problemløsning, som igjen kan fremme logisk tenkning.

Oppsummering

Her er en film som prøver på å oppsummere hva rammeplanen sier og hvilke muligheter det finnes for at barn i barnehagen skal kunne gjøre seg matematiske erfaringer ved bruk av digitale verktøy.