Bilde av et grønt landskap med teksten «change» i skyskrift som en illustrasjon på praksisendring.

(Bildet er hentet fra pixabay.com og gjenbrukt med åpen lisens.)

Er det forskjeller eller likheter mellom å undervise ansikt-til-ansikt og på nett?

Nettundervisning kan være starten på praksisendring. Det samme gjelder kanskje å lage et nettbasert undervisningsopplegg. Vi ønsker at du skal være godt forberedt på praksisendringen, slik at du kan ta gode pedagogiske valg som gagner din undervisning og dine elever. Å undervise på nett innebærer at man gjør et skifte, men til hva? Man har gjerne undervist på en spesiell måte. Dette skjer etter noen pedagogiske metoder læreren har benyttet seg av. Praksisen består gjerne av at man bruker kompetansemål og kjente lærings- og vurderingsformer. Undervisningen er gjerne ansikt-til-ansikt, og læreren har tett dialog og oppfølging av elevene. Den er knyttet til kjente rammer.

Derfor må vi stille spørsmålet: Er det å undervise i klasserommet, det samme som å undervise på nett?

Noen vil argumentere for at undervisning i klasserommet og på nett er to forskjellige ting. For eksempel, enkelte lærere mener at læringen som skjer i dialog med elever ikke kan erstattes på nett. Nettundervisning er ikke et fullverdig alternativ til det som skjer i klasserommet. Nettundervisningen blir da kun et supplement, og den virkelige læringen skjer alltid i klasserommet, vil noen mene.

Nettlærere og de som har laget nettbaserte undervisningsopplegg, vil hevde noe annet. De ser gjerne at lærere som tar steget over til nettet, ofte forlenger etablert undervisningspraksis fra klasserommet i det digitale. Det gir utslag i noen gjengangere. For eksempel, lærere har synkrone undervisningsøkter på Teams. Når de skal lage nettbaserte undervisningsopplegg, ser man gjerne at lærere kan være fristet til å gå direkte til videoproduksjon uten å planlegge for andre læringsaktiviteter. Resultatet er at et nettbasert undervisningsopplegg kan bli en lang rekke klasseromsøkter på nett. Elever blir passive mottakere, og man utnytter ikke potensialet i fleksible undervisningsformer. Praksisendringen er da svært liten.