Lag en plan for å skape digital tilstedeværelse som gir rom for refleksjon i ditt nettkurs.

En tilnærming du kan bruke for å få til refleksjon, er å ha utarbeidet en plan for hva din digitale tilstedeværelse skal være. I praksis handler dette om å ha klart for seg hvilke nettpedagogiske strategier som er viktige for deg. Disse anvender du når du setter din nettundervisning drift. Dersom du har de klare, er du deg bevisst på hvordan du kan få til gode refleksjonsprosesser på nett.

Det er andre måter å snakke om digital tilstedeværelse på. Begrepet tar for seg undervisningsrollen på nett og hva som skal være din digitale identitet som lærer. Vårt råd er at du reflekterer litt rundt dette, når du planlegger ditt nettbaserte undervisningsopplegg. Det er flere grunner til det. Kommunikasjonen i nettundervisning foregår gjerne skriftlig og er synlig for alle. Det kan være mange farer med å kommunisere på nett. Måten du uttrykker deg på kan lett misforstås, fordi vi tolker og legger ulike meninger i det som skrives. For eksempel, dersom noe er ment som en spøk eller skulle muntre opp eleven, kan dette tolkes svært forskjellig. Vi er ikke i en fysisk kontekst der vi kan lese kroppsspråket til de vi snakker med. Det er kroppslig kommunikasjon vi ikke ser. Vi har kun det skriftlige å forholde oss til. Og det er gjerne det skriftlige språket vi skal bruke for å få i gang refleksjonsprosesser, spesielt hvis det er bruk av diskusjonsforum. Dersom du som underviser opptrer som en «dommer» og skal «rette» og dele ut «riktig» og «gale» svar i en diskusjonstråd, er ikke dette et godt grunnlag for å få i gang refleksjonsprosesser. Elever vil vegre seg for å dele sine meninger fordi de er redd for å bli uthengt. De vil heller ikke stille spørsmål. Sluttresultatet kan være at refleksjonen du ønsker å bruke for å fremme læring, får du ikke til. Refleksjon blir et dødt prosjekt.

Med andre ord, vurder hvordan du skal fremstå i nettkurset ditt. Det avgjør om du får til gode refleksjonsprosesser eller ikke. Du kan etablere din digitale tilstedeværelse på to måter. Og det er selvsagt flere enn de vi nevner her.

For det første, du kan designe deg selv inn i ditt nettbaserte undervisningsopplegg Du skaper en digital representasjon (profil) av deg selv som er gjennomgående i hele ditt nettbaserte undervisningsopplegg. Dette skaper relasjon til dine elever. Når du er «del av hele læringsdesignet», tilrettelegger du for refleksjonen. For eksempel, du gjør det ved å være en gjenganger i forhåndsinnspilte videoer, du lager gode spørsmål til diskusjonsforumet, du bruke rubrikker med vurderingskriterier i hverandrevurderingsoppgaver, eller utarbeider tilbakemeldinger i selvrettende digitale tester. Elevene ser at spørsmålene og tilbakemeldingene kommer fra ditt «digitale deg». Dette er synliggjøring av din digitale tilstedeværelse i praksis. Mange åpne nettkurs er laget på denne måten. Underviseren er digitalt representert i videoer og i tilbakemeldinger fra digitale tester som den lærende får. Mens åpne nettkurs går er ikke kurslederen til stede og drifter det, noe som ville være normalt i studiepoenggivende nettkurs ved universiteter eller høgskoler.

For det andre, du kan skape digital tilstedeværelse ved å ha en detaljert plan for drift av nettkurset ditt. Denne planen beskriver dine nettpedagogiske strategier for hvordan du skal etablere og få i gang refleksjonsprosessen. Planen er knyttet til din rolleutøvelse som nettpedagog og kan brukes i synkron og asynkron nettundervisning. Her kan du bruke Community of Inquiry rammeverket (CoI) (Garrison, Anderson, & Archer, 1999). CoI kan være et utgangspunkt for hvordan du skal planlegge for modellering og igangsetting av refleksjonsprosesser i din nettundervisning.

CoI skiller mellom tre forskjellige former for digital tilstedeværelse, sosial, kognitiv og undervisning. CoI gir også en pekepinn på når det svarer seg å gå i gang med refleksjonsprosesser og hvordan du skal få til refleksjon i praksis. For eksempel, å bare sette i gang med refleksjon, uten noen form for baktanke, er kanskje ikke den beste tilnærmingen. Å «beordre» deltakere til å reflektere er ikke å anbefale. For å få til god refleksjon, bør du velge en annen tilnærming. Istedenfor, bør du først lage et fundament for å få i gang refleksjonen. Kursdeltakerne må være villig til å delta i faglige diskusjoner på nett. Start med å skape en sosial ramme som inviterer til et positivt læringsmiljø. Dette gjør du i starten av nettkurset. Skap tillit slik at alle føler seg velkommen. Deretter kan du modellere refleksjonsprosessen til et kognitivt nivå. For eksempel, etter at du har etablert et trygt læringsmiljø og gjort det klart hva som er kjørereglene, jobber du med å få i gang refleksjonen. Du stiller spørsmål i diskusjonsforumet, gir formative tilbakemeldinger, og støtter de lærende til å koble egen læring mot læringsmålene. Med andre ord, når du skal tilrettelegge for refleksjon, bør du vurdere og planlegge når dette skal gjennomføres i nettkurset ditt.

Litteratur

Garrison, D. R., Anderson, T., & Archer, W. (1999). Critical Inquiry in a Text-Based Environment: Computer Conferencing in Higher Education. The Internet and Higher Education, 2(2), 87-105. doi:https://doi.org/10.1016/S1096-7516(00)00016-6