Spør deg selv hvem du designer nettkurset ditt for – deg selv eller deltakeren?

For det første, undervisere har som mål at nettkurset skal være tilpasset en målgruppe, men når de er ferdig med læringsdesignet har de gjort det motsatte. Vi ser at de har gjort seg selv til målgruppen. Læringsdesignet er blitt mer lærer- enn elev- eller studentfokusert, som gjerne ikke er det overordnede målet. Dette har også blitt fremhevet som et moment i forskning (Tømte, Enochsson, Buskqvist, & Kårstein, 2015). For eksempel, læringsdesignet er mer tilpasset underviserens måte å jobbe på enn elevens eller studentens. Man kan gjerne se dette ganske enkelt og tydelig i læringsdesignet. Når du klikker deg rundt i læringsplattformen, kan det være side på side med tekst og videoforelesninger før det kommer en oppgave som studenten skal gjøre. Dette er gjerne et kjent læringsdesign som er en gjenganger fra de første MOOCene. De ligner mer på en lærebok på nett enn et nettbasert undervisningsopplegg med aktive læringsformer. Dette fører til at det bærende elementet i læringsdesignet ligner mer en bok eller en lang reke forelesninger. Spørsmålet er om du som nettkursskaper kan gjøre noe med det.

For det andre, undervisere har også en sterk tendens til å fokusere mer på læringsinnholdet eller «faget», når de lager et nettbasert undervisningsopplegg, et moment som også er påpekt i forskningen (Hood, Littlejohn, & Milligan, 2015). Dette fører også til at læringsopplevelsen blir sterkt innholdsdrevet. Dette skjer av noen enkle grunner. Undervisere kan la seg lett rive med og bli entusiastiske. De er glade i faget sitt. De kan gjerne si at, «alt er relevant». Vi ser da at det faglige innholdet vil bare vokse og vokse. Resultatet er mye faglig innhold som skal fordøyes av deltakeren. Det blir tatt med fordi underviseren mener at det er viktig fordi undervisningen må ha høy nok faglig kvalitet. I tillegg kan det skje fordi det er del av den faglige dannelsesreisen. Dette har opplagt konsekvenser for læringen og læringsopplevelsen. Det kan bli «kognitiv overload» for deltakeren. Nettkurset kan bli for «akademisk». Dersom de ikke henger med, kan resultatet bli mangel på motivasjon. Deltakerne slutter, noe som vi selvsagt ikke ønsker. Når dette er sagt, bør du vurdere om læringsinnholdet skal være det bærende elementet i ditt nettkurs.

Med andre ord, når du skal designe ditt nettkurs, tror vi at du bør stille deg et spørsmål om hvor lærer- eller innholdsdrevet læringsdesignet skal være. Eller, skal disse to aspektene være det bærende elementet i ditt nettkurs? Det finnes tilnærminger du kan bruke, for å unngå disse to forholdene tar overhånd. For det første, du velger ut læringsinnholdet som støtter opp om læringsmålene. Dersom det er annet læringsinnhold du vurderer kan være relevant, kan du legge til dette som et supplement eller gjøre det til en frivillig del. For det andre, for å unngå at læringsdesignet er tilpasset lærere, men setter eleven eller studenten i sentrum, bruk aktive læringsformer. Og benytt en variasjon av dem. Lag små og sammensatte oppgaver som får deltakeren til å anvende det de har lært. For det tredje, du kan sette søkelys på læringsinnhold som er relevant og som forbereder deltakeren på oppgaver som vil være vanlig i arbeidslivet.

Litteratur

Hood, N., Littlejohn, A., & Milligan, C. (2015). Context counts: How learners' contexts influence learning in a MOOC. Computers and Education, 91, 83-91. doi:10.1016/j.compedu.2015.10.019

Tømte, C., Enochsson, A. B., Buskqvist, U., & Kårstein, A. (2015). Educating online student teachers to master professional digital competence: The TPACK-framework goes online. Computers and Education, 84, 26-35. doi:10.1016/j.compedu.2015.01.005