Tenk over: Målet med en prøve er å teste kunnskap, evner og forståelse knyttet til fagfeltet. Utfallet av testen må derfor ikke være avhengig av hvor dyktig en deltaker er til å besvare slike tester.

Utformingsfasen

Testen må utformes basert på mål, elevens/studentens forutsetninger og fagdidaktikk. Utformingsfasen handler om å:

Angi egenskaper ved testen - for eksempel om den skal være primært formativ eller summativ
Lage gode spørsmål
Ha en gjennomtenkt strategi for informasjon og tilbakemelding.
Bestemme grad av gjenbruk: Helt, delvis, eller skrive på nytt?
Oppnå effektivitet
Foreta tilstrekkelig kvalitetssikring.

Måten testen er utformet på, spørsmålsformuleringene, mangelfull informasjon og liknende, er faktorer som kan bidra til at testen oppleves urettferdig. Hvordan kan eleven/studenten prioritere spørsmålene ved tidsnød?

Gjennomføringsfasen

Når en test er laget, må den distribueres slik at mottakeren kan ta/gjennomføre testen. I gjennomføringsfasen er det noen overordnede hensyn å ta:

På hvilken plattform skal du distribuere testen, og når skal den åpnes for besvarelser?
Hvor mange ganger og hvor ofte kan testen tas?
Hvordan kan juks forhindres (dersom det er et tema)?
Hva vil du gi av informasjon, og hvor gir du informasjonen om testen?

Noen elever/studenter vil prøve jukse om de har anledning, noe vi gjerne vil forhindre. For å klare det må vi

forstå hvorfor de jukser
forstå hvordan de jukser
ha en strategi for å oppdage juks

Det er viktig å informere om testen i forkant slik at elevene/studentene vet hvordan testen fungerer (f.eks. hvor de får tilgang, tid til rådighet, hvordan resultatene skal brukes og når de skal få tilbakemelding). Her er en liste over noen spørsmål de bør få svar på før de tar testen:

Får jeg karakter på testen?
Hvilken del av lærestoffet dekker testen?
Er det tidsbegrensning på testen?
Når må jeg ha tatt testen?
Kan jeg ta testen flere ganger?
Hvilke hjelpemidler kan jeg bruke?
Hvordan og når blir testen rettet, når får jeg svaret?
Må spørsmålene besvares i rekkefølge?
Hva skjer om det oppstår tekniske problemer? Hvor får jeg hjelp, og kan jeg prøve om igjen?

Vuderingsfasen

Vurderingsfasen handler om å både få et generelt inntrykk av klassens resultater, analysere svarene og å gi tilbakemeldinger til den enkelte elev. Her må man tenke i forkant på hva slags poengstrategi som skal brukes (likt for alle svar eller teller noen svar mer enn andre?). Skal resultatet være en karakter, godkjent/ikke godkjent, annet? Du må også vurdere hva testen faktisk sier om elevens ferdigheter - og om den måler det den skal måle. Også tidspunkt for tilbakemelding må vurderes. Det fins ingen absolutte svar på disse spørsmålene, det avhenger av hva man har definert i tidligere faser.

Tilbakemelding om oppnådd resultat er viktig for motivasjon og læring, men når og i hvilken form skal tilbakemelding forekomme? Det er ikke gitt at umiddelbar tilbakemelding er det beste i enhver situasjon. De fleste verktøy gir også mulighet for kommentarer basert på riktige og gale svar. Disse kan typisk vises etter hvert spørsmål eller i etterkant av fullført test, og bør i sin form være læringsfremmende (f.eks. å si noe om hvorfor svar er feil, ikke nødvendigvis fortelle hvilket svar som er riktig). Det kan også være ønskelig å ikke gi tilbakemelding i det hele tatt. Uansett bør man vurdere over hva som er hensikten med tilbakemeldingen.

Forbedringsfasen

Bearbeiding og analyse av resultater fra en utført test gir et godt grunnlag for forbedring i neste runde. En test er aldri perfekt første gangen den lages, den kan stadig bli bedre. Denne fasen er viktig for å kunne oppnå god kvalitet.

Det er krevende; både teknisk og tidsmessig, å foreta gode analyser og ikke minst å tolke resultatene i ettertid. Forbedringspotensialet kan likevel avdekkes ved hjelp av en objektiv analyse basert på resultatene fra enkeltstudenter eller større grupper av studenter..

Lærere bør også tolke elevenes resultater som en vurdering av egen undervisning. Dersom det viser seg at mange svarer feil på de samme spørsmålene kan det indikere svakheter i undervisningsdesignet eller i gjennomføringen. Man vil også se om det er områder elevene må jobbe mer med slik at de ikke får "kunnskapshull" - spesielt på områder som det skal bygges videre på senere.