Hva er en god tekst?

utklipp fra nettavis, viser tekst med overskrift, ingress, bilde og bildetekst.

Her presenterer vi forskningsbaserte råd for hvordan du kan skrive gode tekster til ditt undervisningsopplegg. Noen kvalitetskriterier for tekst er overordnede. Andre er avhengig av kontekst. Lesbarhet, klarhet og oversiktlighet er overordnede kriterier – de gjelder uavhengig av hva som er hensikten med teksten, hva slags sjanger det er snakk om og hvordan teksten er publisert. Disse tre får du sette deg inn i her.

Lesbarhet

Lesbarhetsindeks eller liks er et mål på hvor kompleks en tekst er. Liks er utarbeidet av den svenske pedagogen Carl-Hugo Björnsson (Björnsson 1968). Den regnes ut på grunnlag antall ord per setning, antall setningsterminatorer (punktum, kolon, stor forbokstav) og antall lange ord (flere enn 6 bokstaver).

Jo lavere lesbarhetsindeksen er, jo enklere er språket. I norsk regnes 40 som en normal liks, mens en liks på 60 eller mer vil gjøre en tekst tung å lese. Lærebøkene i 1. klasse i barneskolen har en liks på ca. 20 (i følge Store norske leksikon). Dette avsnittet ligger på 22.

En lesbarhetsindeks med tall på normal eller under, forbedrer kommunikasjonen. Det er også inkluderende. Slike tekster er bedre egnet for studenter med dysleksi eller konsentrasjonsvansker. De vil også hjelpe mange studenter som ikke har norsk som morsmål eller som ikke har vært studenter på mange år. Potensielt sett er det altså mange av studentene som har glede av god lesbarhet.

For å undersøke lesbarhetsindeksen på en tekst, kan du bruke lesbarhetskalkulatoren til Skriftlig.no (ekstern). Du må ikke kjenne lesbarhetsindeksen til tekstene dine, men det er nyttig å tenke på indikatorene nevnt over, spesielt hvor mange ord du har per setning og hvor mange lange ord du bruker.

Oversiktlighet

Oversiktligheten til en tekst avhenger av hvordan du hjelper leserne dine til å navigere i den. For en MOOC betyr dette at moduler og kapitler må ha navn som forklarer hva de inneholder. Hver side trenger en tydelig overskrift. Strukturen på en side framheves ved deloverskrifter. De kalles mellomtekster. Når hovedinnholdet i et kapittel er lyd, spill eller bilde, bør det brukes tekst til å introdusere disse elementene. Dette kaller vi ingress.

Det spiller en rolle hvordan vi utformer disse tekstene. Gode overskrifter viser kursets disposisjon. Slik hjelper dette studenten til å få oversikt over kurset, planlegge læringen og disponere tiden sin. Gode kapittelnavn, overskrifter, ingresser og mellomtekster kalles paratekstlige elementer, og fungerer som innganger til teksten. Dette betyr at de, hver på sitt vis, hjelper leseren til å forstå hva vi vil med teksten. Bilder og bildetekster, figurer og figurtekster er også innganger til teksten. Flere gode innganger til teksten gir bedre oversiktlighet og bedre læring. Punktlister og tekstbokser med forklaringer eller definisjoner kalles tekstordnere, og kan også bidra til å gjøre en tekst mer oversiktlig.

Bildet over viser en tekst fra avisen The Guardian. Denne teksten viser mange paratekstlige elementer: Overskrift, ingress, bilde og bildetekst har vi nevnt over. I tillegg har denne teksten stikkord og stjerner.

Klarhet

Klarhet er noe annet enn lesbarhet, skjønt det er beslektede størrelser. «Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den,» ifølge International Plain Language Working Group (ekstern).

Klart språk gjør at studenten lettere forstår fagstoffet. Tungt og uklart språk kan skape avstand mellom avsenderen og mottakeren. Klarspråk minsker avstanden og skaper tillit og trygghet, som legger til rette for læring.

En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne

finner det de trenger
forstår det de finner
kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal

Klarspråk krever ikke at språket forenkles for enhver pris. Forenklingen skal ikke gjøre språket fattig eller unyansert. Ikke alle tekster kan være enkle, og ikke alle tekster kan være fri for fagspråk. Det viktige er at teksten er tilpasset mottakeren. Men komplekse tekster kan gjøres lettere tilgjengelige ved hjelp av paratekstlige elementer (beskrevet over). Og fagspråk kan introduseres ved hjelp av definisjoner og forklaringer.

Rettskriving

Sist, men slett ikke minst, må vi snakke om rettskriving. Mye av teksten vi skriver for web er uformell kommunikasjon, som Facebook-meldinger og SMSer. Da er ikke rettskriving så viktig. Når du skriver tekst til dine elever, representerer du et lærested. Da er det viktig å fremstå som seriøs. Uansett er du avsender for lærestoffet, og ønsker å bli tatt på alvor. Skrivefeil er støy i kommunikasjonen og undergraver seriøsiteten.

Ikke nøy deg med den automatiske stavekontrollen. Les alltid gjennom det du har skrevet før du publiserer det. Vårt råd er at du dessuten allierer deg med en kollega, som kan lese en ekstra gang, Man kan nemlig fort bli blind når det gjelder egne tekster.

Andre kvalitetskriterier for tekst er kontekstavhengige. For oss bestemmes konteksten av at vi skriver for læring og at læringen skjer på nett. På de neste sidene skal du sette deg inn i hva som er gode læringstekster og hva som er god tekst på nett.